Hos Norsk pasientskadeerstatning har erstatningssaker med kreftdiagnose økt med 30 prosent fra i fjor. I 2011 ble det utbetalt 156 millioner kroner i erstatning til kreftpasienter.

Nå mener Norsk pasientskadeerstatning at helsemyndighetene må ta grep.

– Må lære av sine feil

– Det er mange tilfeller og store utbetaliger. Dette koster samfunnet store penger, men det viktigste er den dramatiske konsekvensen det har for pasienter og pårørende som opplever å få feil behandling og forsinket diagnose av en alvorlig kreftsykdom, sier kommunikasjonssjef i NPE, Øydis Ulrikke Castberg til TV 2.

Norsk pasientskadeerstatning mener helsevesenet må lære av de mange og svært alvorlige kreftsakene som kommer inn.

– Her kunne man med bedre rutiner og større årvåkenhet ha unngått en del av sakene og feilene som har skjedd, sier hun.

Fastlege: – Ta prøver på nytt

Som fastlege på Majorstua i Oslo må Trine Bjørner daglig gå den vanskelige balansegangen mellom å foreta alle nødvendige prøver, men samtidig unngå dyre og unødvendige undersøkelser.

Nå råder hun folk om å ikke gi seg om man mistenker at man er alvorlig syk.

– Har man kjent en kul, så har man kjent den. Da kan ikke et apparat overbevise deg om at du ikke har kjent den. Da må man ta vevsprøver og gå videre med ting, sier Bjørner til TV 2.

Fastlegen har selv opplevd at pasienter har hatt alvorlig sykdom, til tross for at alle prøver var fine.

– Det er ikke slik at det er en labratorieprøve lyser opp og sier at her er det en alvorlig sykdom til stede. I et tidlig stadium av kreft kan blodprøvene være helt normale. Det hender at pasienten kommer så tidlig at kreftsykdom ikke lar seg oppdage. Hvis symptomene ikke gir seg er det derfor viktig å få tatt prøver på nytt, sier legen.

– Ikke gi seg

Bjørner mener folk må bli flinkere til å stå på sitt og ikke være redd for å mase på legene om man mener at man er alvorlig syk.

– Det er fastlegen som skal koordinere og som skal holde i trådene. Jeg pleier å si til mine pasienter at om de ikke har blitt innkalt innen så så lang tid til sykehus, så vær så snil å ta kontakt med meg slik at jeg kan purre.

Bjørner råder både legekollegene og sine pasienter til ikke å gi seg dersom man mistenker at noe ikke stemmer, eller at det tar for lang tid.

– Dessverre er det slik at den som skriker høyest får mest i de fleste av livets sammenhenger. Sånn er det, sier legen.

LES OGSÅ: Kreftsyke Sissel har fått nye løfter om medisinen hun håper på

Fastlegen råder derfor folk til å være ekstra på vakt om de har følgende symptomer:

  • Man går ned i vekt uten påviselig grunn
  • Avføringen forandre seg
  • Man føler seg slapp over lengre tid
  • Man svetter om natten
  • Føflekker som forandre seg
  • Blødninger fra underlivet etter klimakteriet (kvinner)

Selv om både fastlegen og sykehuset har ansvar for oppfølging, råder Trine Bjørner sine pasienter om å også ta et ansvar selv.

– Har man en berettiget mistanke om at noe er galt bør man ikke gi seg. Berettiget mistanke er ikke må mase, sier hun.

Fikk diagnose for sent

I flere saker har TV 2 fortalt om Mathias Wilberg, som har føflekkreft med spredning. Han fikk diagnosen altfor sent. Da han første gang fjernet en føflekk i 2006 sendte ikke legen hans den inn til undersøkelse.

– Han kastet den i søpla, viste det seg. Man skal obligatorisk sende det inn, men det gjorde han ikke, sier Wilberg til TV 2.

LES OGSÅ: – Uverdig å setja prislapp på pasientane