KAMPEN OM MESTERLIGA-PLASSEN – EKSKLUSIVT PÅ TV2.no
En av verdens fremste eksperter på ME, den amerikanske medisinprofessoren David Bell, er dypt imponert over forskningen til de to norske kreftlegene.
– Jeg vil ha denne medisinen nå, sier han til TV 2 Nyhetene.
Professor David Bell er en av verdens fremste eksperter på sykdommen ME.
Etter å ha ledet den amerikanske regjeringens arbeid for å granske det som den gangen var flere mystiske sykdomsutbrudd på 1980- og 1990-tallet, har han i årevis vært overbevist om at ME ikke er noen psykisk sykdom, slik mange i dag tror.
BAKGRUNN: Norsk gjennombrudd kan løse ME-gåten
– Dette passer ikke med psykiatri i det hele tatt, sier han.
Pasientene har et enhetlig symptombilde, man kan finne klare forandringer i hjernen, i ryggmargen og i immunforsvaret. Dessuten viser forskning at disse pasientene ikke responderer på terapi.
Jeg har sett hundrevis av ME-pasienter, og at de skulle være psykisk syke, det er en misforståelse, sier medisinprofessoren bestemt til TV 2 Nyhetene.
I tillegg til Bell, har TV 2 latt fire andre professorer i medisin vurdere den nye ME-forskningen.
Samtlige sier at dette er et stort gjennombrudd fra de to legene på Haukeland. Avdelingsoverlege ved kreftavdelingen, Olav Mella, og hans kollega, overlege Øystein Fluge står bak den oppsiktsvekkende undersøkelsen.
Fakta om ME-studien som gir håp til millioner av mennesker
TV 2 Nyhetene har fått eksklusiv tilgang til forskningsrapporten som onsdag blir publisert i det medisinske tidsskriftet PLOS one. I all hemmelighet har Mella og hans kollega, overlege Øystein Fluge, gjennomført et forsøk på 30 norske ME-pasienter
– Jeg har ikke sett slike resultater i noen medisinske studier på 25 år. Dette er helt ekstraordinært, sier Bell.
Bell forklarer også at gjennombruddet er overbevisende fordi Haukeland-legene ser ut til å ha funnet en forklaringsmodell og en mulig behandling.
Det er de de første i verden til å gjøre.
– Dette er den første behandlingen som overbeviser meg, sier Bell til TV 2s reporter.
Nå ser det ut til at pasienter kan komme tilbake etter å ha vært syke i årevis.
I tillegg er dette et gjennombrudd fordi det sender forskningen inn på et helt nytt spor - nemlig at ME ser ut til å være en autoimmun sykdom, altså en sykdom i immunforsvaret.
Også sykehusdirektøren på Haukeland, Stener Kvinnsland, tror det er noe stort på gang.
– Dette er viktig. Jeg har sterkt følelsen av at det her er et gjennombrudd, og at dette fort vil bli tjenlig for en del av disse pasientene. Dette smaker av en stor oppdagelse, sier Kvinnsland.
| Publisert | 19.10.2011 21.02 |
| Oppdatert | 19.10.2011 21.26 |
En sykdom med foreløpig ukjent årsak, men hos mange kommer den etter ulike infeksjoner som for eksempel kyssesyken. Den offisielle betegnelsen er CFS (Chronic Fatigue Syndrome).
Hovedsymptomene hos denne pasientgruppen er sykelig utmattelse og sykdomsfølelse etter fysisk aktivitet, som ikke går over etter hvile. I tillegg rammes pasientene av en rekke andre symptomer som:
- Kognitive vansker
- Søvnproblemer
- Abnorme sanseinntrykk
- Mage- tarm problemer
- Sår hals
- Ømme lymfeknuter
- Muskelsmerter
- Smerte fra flere ledd
- Hodepine
- Hyppig vannlating
- Søvn hjelper ikke på symptomene
- temperaturreguleringsforstyrrelser
Det foreligger ennå ikke noen spesifikk test som diagnostisere ME direkte.
Derfor er det å utelukke andre sykdommer svært sentralt i utredningen.
Nøyaktig hvor mange som er rammet i Norge er usikkert, men det anslås at fem
av 100.000 rammes. Sykdommen rammer barn og voksne i alle aldre, men først
og fremst kvinner.
Per i dag finnes det ingen kur eller anerkjent behandling av ME utenom å lære
seg mestringsteknikker.
Kilde: Overlege Øystein Fluge, Haukeland sykehus/ Wikipedia
Professor Mella og Dr.Fluge tror at ME er en autoimmun sykdom. Med andre ord, de er overbeviste om at ME er en fysisk sykdom.
De tror at Rituximab kan bli en behandling for ME-pasienter også utenfor studier.
Bergens-legene tror at enten de eller andre forskere i nær fremtid vil forstå de underliggende årsakene til sykdommen.
De tror ikke at psykologiske mekanismer er viktige og at denne studien vil bidra til å endre holdningen mot ME. Forhåpentligvis vil dette også føre til en dreining i forskningen og ikke minst et behandlingstilbud for denne pasientgruppen.
