– En pille kan ikke erstatte et trygt menneske, sier Tina Rødde Paulsen (47) etter mange års tvangsmedisinering. Hun har slitt etter en traumatisk barndom med seksuelle overgrep.

TV 2 Nyhetene møter tobarnsmoren i snøkavet hjemme på Ørlandet i Sør-Trøndelag. Nå lever hun et liv uten piller, med de opp- og nedturer det gir.

– Jeg har lært meg å leve med nedturene også, det går bra, og iallfall bedre enn da jeg var dopet på medisiner, sier Paulsen

12 år på psykiatrisk sykehus

– Opp gjennom barndommen lærte jeg å stille meg på utsiden av meg selv, for å kunne klare å overleve. Jeg ble på denne måten bare en statist i mitt eget liv; jeg var ikke hovedpersonen, slik jeg opplevde det.

Tina ble innlagt første gang i 1990, og var mer eller mindre innlagt fram til 2002. Disse årene opplevde hun selv som «å bli kjemisk lobotomert».

– Jeg hadde ikke noen mimikk, fikk jeg høre etterpå. Gleden og livslysten min var borte, og da ble jeg kronisk suicidal, forteller hun.

Hun tror ikke psykiaterne orker å gå gjennom de grusomme historiene som en person som er utsatt for overgrep opplever:

– Jeg syntes behandlerne brukte mer tid på å dosere neste dose medisin, heller enn å gå rett i strupen på det som var roten til ondet: Nemlig de seksuelle overgrepene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bruken øker

Tallene viser også klart at bruken av beroligende midler, antidepressiva og antipsykosemidler blir stadig mer omfattende i psykiatrien. Legemiddelverket følger nøye med på alle meldinger om bivirkninger ved bruken av slike medikamenter.

– Disse bivirkningene kan for eksempel være overdoser, selvmordstanker, selvmordsforsøk, hjerterytmeforstyrrelser, blodpropp, overvekt og diabetes. Det er mange mulige bivirkninger en kan få av disse legemidlene, sier fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til TV 2 Nyhetene.

LES OGSÅ: Eirik (17) fikk psykosemedisin før han tok livet sitt

De siste fem årene er det innrapportert mistanke om 45 dødsfall og 605 alvorlige tilfeller av bivirkninger etter medisinbruk i psykiatrien.

Bivirkninger meldes inn på grunnlag av mistanke og årsakssammenhengen er ikke sikker. Dødsårsakene til disse pasientene ligger likevel tett opp til listen av mulige alvorlige bivirkninger ved nettopp medisinene:

– Det er mange forskjellige årsaker til at disse pasientene dør. Det kan være overdoser, selvmord, hjerterytmeforstyrrelser, blodpropp, ramser Madsen opp.

– Hva tenker du om at det er så mange dødsfall i denne pasientgruppen?

– Vi skal prøve å få ned antallet, men vi må være oppmerksom på at det i denne gruppen av pasienter alltid vil forekomme dødsfall. Det kan vi ikke unngå.

– Er kontrollen av medikamentgruppen god nok?

– Vår oppgave i Legemiddelverket er å godkjenne legemidlene og gi bruksanvisning. Det er legene som står ansvarlige for å følge helsemyndighetenes retningslinjer.

Se hele innslaget fra TV 2 Nyhetene:

– Ikke gå rundt grøten!

– Jeg følte meg mer oppbevart enn behandlet, forteller Paulsen.

Kvinnen, som i dag tar en utdannelse som psykodramaterapeut, vil gjerne gi råd om hvordan mennesker i psykiatrien bør behandles. Hun fikk i 2007 plass på behandlingsklinikken Betania Malvik, hvor hun for første gang følte seg velkommen og sett på som et medmenneske.

– Det var tøffe uker. Ti ukers behandlingstid, hvor vi gikk rett på det onde. Ingen vegret seg for å snakke om det aller forferdeligste, forteller Tina.

Hun ble så syk av behandlingen at hun til slutt ikke kunne stå på beina.

– Jeg kastet opp og følte meg ille. Jeg måtte sitte i en rullestol, helt lammet av det jeg gikk gjennom.

Sakte, men sikkert, kom likevel bedringen etter timene og dagene med direkte konfrontasjon rundt det som hadde skjedd henne. Hun opplevde det som om kropp og sjel rensket ut de verste minnene.

I dag tar Tina utdannelse som psykodramaleder. Hennes råd til de som jobber i psykiatrien er å ikke «gå rundt grøten», men å våge å møte klientenes verste historier.

– Jeg har greid å gjøre min vonde erfaring om til gull!