Da svineinfluensaen dukket opp i 2009 viste det seg at de europeiske landene hadde en svært ulik vaksinepolitikk.

Nordiske land i vaksinetoppen

Store land som Tyskland, Frankrike og Italia vaksinerte under 10 prosent av befolkningen, viser en oversikt som Svenska Dagbladet presenterer onsdag.

I motsatt ende lå Norge, Sverige, Finland og Island. Disse landene hadde et mål om å vaksinere hele befolkningen.

Sverige toppet statistikken der 60 prosent vaksinerte seg, deretter kom Finland (50 prosent), Island (46 prosent) og Norge (45 prosent).

Ingen massevaksinasjon i Polen – lavere dødstall

Oversikten i Svenska Dagbladet er laget på bakgrunn av materiale fra European centere for disease prevention and control (ECDC).

I Tyskland og Sverige var det like mange som døde av svineinfluensa i 2009 (0,31 per 100.000 innbygger), til tross for at hele 60 prosent vaksinerte seg i Sverige mot bare åtte prosent i Tyskland.

I Polen var det ingen massevaksinasjon.

Daværende helseminister Ewa Kopacz besluttet å ikke kjøpe inn svineinfluensavaksine, og mente til og med at svineinfluensaen var mildere enn vanlig sesonginfluensa.

– Som politiker og lege tok jeg ansvaret om å ikke vaksinere, forklarte hun i et møte i EU-parlamentet, skriver Svenska Dagbladet.

Dødstallet i Polen var 0,47 per 100.000 innbygger. Til sammenligning var dødstallet i Norge høyere (0,58 per 100.000 innbygger) – til tross for at 45 prosent av befolkningen vaksinerte seg.

– Totalt unødvendig

– Min konklusjon er at massevaksinasjonen var totalt unødvendig, sier Elling Ulvestad, professor i mikrobiologi og immunologi og avdelingssjef ved Mikrobiologisk avdeling på Haukeland universitetssjukehus.

Ulvestad hadde fulgt pandemien i Australia, før den kom til Norge. Hans konklusjon var at det dreide seg om en mild sykdom, som også måtte behandles deretter.

– Norge og Danmark håndterte svineinfluensaen totalt forskjellig. I Danmark ble influensaen sett på som mild og ti prosent ble vaksinert. I Norge ble nesten halvparten av befolkningen vaksinert, og det døde omtrent like mange personer i de to landene, sier Ulvestad.

– De spredte et fryktbilde

Midt under massevaksineringen gikk Ulvestad ut og hevdet at norske myndigheter skapte et skrekkscenario av svineinfluensaen.

– De spredte et fryktbilde som var helt ute av takt i forhold til den situasjonen vi hadde, sier han.

Han trekker fram at 32 døde av svineinfluensa i Norge. I en vanlig sesonginfluensa dør mellom 1000–1500 personer.

– Det var ingen vits å legge fram svineinfluensaen som en nasjonal risiko, sier Ulvestad og legger til at det naturligvis var helt riktig å vaksinere utsatte personer.

I en rapport fra september i fjor skriver Folkehelseinstituttet at det er store utfordringer med å vurdere nytte av en vaksinasjonskampanje. I rapporten står:

«Ideelt sett skulle man ha visst hva som hadde skjedd i Norge dersom vaksineringen ikke hadde skjedd, altså det kontrafaktiske ideal. Det får vi aldri vite.»

– Kunne hatt større nytte av vaksinen

– Vaksinen hadde hatt større effekt dersom epidemien hadde kommet bare få uker senere til landet, eller vaksinene få uker tidligere, sier Preben Aavitsland, assisterende divisjonsdirektør i Folkehelseinstituttet til tv2.no.

Aavitsland mener det var riktig av norske myndigheter å anbefale massevaksinasjon høsten 2009.

– Vi visste svineinfluensaen var mild og grei for de fleste, men den kunne også ta liv. Folk selv skulle få bestemme, sier han.

– Men folk flest hadde ikke greie på dette. Hva tenker du om det?

Vi mente dette var noe man burde gjøre. Det var frivillig, men med en klar anbefaling.

– Hva med bivirkningene?

På bakgrunn av utbredt testing skulle den være trygg. Men sjeldne bivirkninger kunne oppstå.

– Hva tenker du nå om tilfellene av narkolepsi som vi har sett?

– Det er forferdelig leit at noen barn sannsynligvis har fått narkolepsi på grunn av vaksineringen. Vi er glad for at disse barna ser ut til å få erstatning slik regelverket er, sier divisjonsdirektøren.

Narkolepsi

I oversikten i Svenska Dagbladet kommer det også fram hvor mange tilfeller som er registrert av narkolepsi.

Erfaringer både fra Norge, Sverige og Finland viser at svineinfluensavaksinen kan føre til den nevrologiske tilstanden som blant annet karakteriseres av plutselige og ukontrollerbare søvnanfall.

Les også: Tre barn får svineinfluensaerstatning

Sverige og Finland, som begge er i vaksinetoppen, har også flest tilfeller av narkolepsi (168 tilfeller i Sverige og 121 i Finland).

Den svenske statistikken viser 37 tilfeller i Norge, men de siste offisielle tallene er ifølge Statens legemiddelverk 35.

– Det er registrert 35 tilfeller av narkolepsi hos vaksinerte personer i Norge, og fire tilfeller hos personer som ikke er vaksinert, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk.

De samler inn tilfeller hos både vaksinerte og ikke-vaksinerte for å få en best mulig oversikt.

Les også: Bekrefter sammenheng mellom vaksine og narkolepsi

På Island, som har en befolkning på 300.000 innbyggere, døde to personer av svineinfluensa og tre personer fikk narkolepsi, viser oversikten i avisen.

– Gode vaksiner gir også bivirkninger

Det som gjorde svineinfluensaen spesiell i forhold til vanlige influensasesonger var at viruset var farligere for unge mennesker. Seks av de 32 døde var under 20 år.

Professor Ulvestad fastholder likevel at massevaksinasjonen var feil.

– Jeg ble omtalt som uansvarlig da jeg gikk ut i 2009 og sa at dette var unødvendig, sier han.

Et av momentene som talte mot massevaksinering var bivirkningene som man på det tidspunktet ikke hadde god nok oversikt over.

– Gode vaksiner gir også bivirkninger. Det at den ble gitt i et så stort omfang – også til personer som ikke burde fått den anbefalt – gjør at det er et stort omfang på bivirkningene, sier han.

Svineinfluensavaksinene kostet Norge 650 millioner kroner.

Norge kjøpte 9,4 millioner doser vaksine mot svineinfluensa fra legemiddelselskapet GlaxoSmithKline (GSK). Vaksinen kostet 69 kroner per dose.