- Drikking styrker vennskap

Å gå ut og drikke alkohol sammen med venner er olje i det sosiale maskineriet, og man blir nærere venner av å drikke seg fulle sammen. Slik begrunner unge voksne sin bruk av alkohol på skjenkesteder i Oslo i en studie av SIRUS-forskerne Ingeborg Lund og Janne Scheffels.

- Sterkere og mer intime vennskap

Studien inngår i en ny bok om uteliv og drikkekultur blant unge voksne i de nordiske land.

- Det er tydelig at alkohol ikke bare oppfattes som et sosialt lim, men også som en måte å oppnå sterkere og mer intime vennskap. Alkohol har derfor en stor betydning i de unge voksnes sosiale liv, sier Ingeborg Lund på nettsidene til Sirus.

Hva mener du? Si din mening nederst.

Studien baserer seg på intervjuer med i alt 13 personer i alderen 25-35 år. I tillegg skrev ni av intervjuobjektene dagbok fra ulike drikkesituasjoner over en periode på to måneder. Forsker Ingeborg Lund sier det ikke dreier seg om et representativt utvalg, men om dybdeintervjuer med de temaet gjelder - unge, urbane mennesker i jobb.

- Med bare 13 personer kan vi ikke få et representativt utvalg. Tvert imot er dette en ensartet gruppe, men det var også poenget. Vi ville høre synspunktene til dem det gjelder, sier Lund til tv2nyhetene.no.

Den hyppigste begrunnelsen for å oppsøke skjenkesteder er å være sammen med og snakke med venner. Å drikke alkohol ble av mange fremstilt som et redskap for å få det sosiale samværet til å fungere bedre, heter det på Sirus.no.

- En sentral fortelling om den sosiale betydningen av alkoholbruk handlet om hvordan det å drikke seg full gjør folk mer ekte og autentiske. Man får muligheten til å se de andre slik de er bak fasaden og uten disse felles drikkesituasjonene ville man ifølge de unge kjenne vennene sine dårligere, sier Lund.

Klarer seg uten børst

Knut Reinås i Forbundet mot rusgift kjenner igjen oppfatningen av alkohol som sosialt lim.

- Vi møter den hver dag, fastslår han.

- Men det er veldig kulturavhengig. I andre epoker, da det var mindre alkohol tilgjengelig, har også folk hatt sosial samkvem, giftet seg og fått barn. Folk greier seg likevel, sier Reinås.

Han påpeker at alkoholen i seg selv ikke har noen effekt på det sosiale livet.

- Alkoholens effekt på det sosiale livet ikke er bestemt av alkoholens kjemi. Noen blir aggressive av alkohol, mens andre blir stille og innesluttet. Når de fleste blir oppstemte, er det i stor grad en innlært effekt, sier Reinås.

- Hadde det vært et hvilket som helst annet stoff eller noe som ikke hadde noen negative skadevirkninger ville vi ikke sagt noe. Men alkohol har en sterk skadeside, sier han.

Ingen unnskyldning

Forbundet mot rusgift driver holdningsskapende arbeid. Målet er å opprette rusgiftfrie miljøer, men alkoholen som en sosial ingrediens er vanskelig for folk som ønsker å holde seg edru.

- Vi jobber mye med folk som ønsker å kutte ned og som ønsker å holde seg helt unna alkohol. De møter ofte holdningen «du kan vel ta én drink for selskapets skyld»? Vi ser også at folk nærmest forlanger en forklaring dersom du sier nei til en drink. Er du gravid eller går på penicillin er det godkjent. Skal du tidlig opp «kan du ta én», sier Reinås.

- Nå sier vi til folk at man ikke trenger noen unnskyldning for å avstå fra alkohol, sier han.

TVILER PÅ LIMET: Knut Reinås mener alkohol ikke er avgjørende for at mennesker skal ha sosial omgang med hverandre.