– Brystkreftbehandling gjør kvinner syke

Annethvert år får kvinner i alderen 50–69 år tilbud om mammografi, en røntgenundersøkelse av brystene som kan påvise brystkreft. Men nytten av mammografiscreening har vært under stadig debatt.

I en helt fersk rapport hevder danske forskere at hver tredje svulst som blir diagnostisert ikke hadde ledet til sykdom eller død – hvis den hadde fått vært i fred.

Lege og seniorstatistiker Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet mener mange kvinner dør av unødvendig brystkreftbehandlingen.

Overdiagnostisering

Forskere Karsten Juhl Jørgensen og Peter C Gøtzsche ved Nordic Cochrane Center i København har gjennomgått kreftstatistikker fra Norge, Storbritannia, Canada, Australia og Sverige fra 1971 til 2006 – årene før og etter at det ble innført nasjonal screening av kvinner.

Etter at man startet storstilt mammografiscreening i verden har det vært hele 50 prosent økning i forekomst av brystkreft, ifølge rapporten som publiseres i anerkjente British Medical Journal (BMJ).

Fordi leger ikke vet hvilke pasienter som har fått såkalt overdiagnostisering behandles alle. Dette fører ofte til unødvendig behandling.

– Mange dør av unødvendig behandling

Lege og seniorstatistiker Per-Henrik Zahl ved Folkehelseinstituttet mener ulempen ved mammografiscreening overskygger fordelene.

– Mammografiscreening gjør et stort antall kvinner unødvendig syke – ikke friske, sier Zahl til tv2nyhetene.no.

– Ulempen ved bruk av screening er formidabel. Før var det kun én av tolv som fikk brystkreftdiagnosen, mens det i dag er én av sju. Kvinner behandles med kirurgi, cellegift, hormonblokkere og strålebehandling. Mange dør av unødvendig behandling, poengterer han.

Undersøkelsen av brystene kan benyttes for å oppdage brystkreft som fremdeles er så lite utviklet at den ikke er merkbar for kvinnen selv.

Målsettingen for det såkalte Mammografiprogrammet er å redusere dødeligheten av brystkreft med 30 prosent blant kvinnene som inviteres. Ved utgangen av 2005 fikk alle norske kvinner i alderen 50–69 år fått tilbud om offentlig mammografiscreening.

– Ikke alle svulster vokser

Det er Kreftregisteret som har ansvar for å gjennomføre screeningen. Det er også registeret som sender ut informasjon til norske kvinner som inviteres til å delta.

Zahl mener det gis feilaktig informasjon til kvinner om risiko for overdiagnostisering og overbehandling, altså at friske kvinner får kreftdiagnose og kreftbehandling. Annethvert år får kvinner i alderen 50-69 år tilbud om mammografi, en røntgenundersøkelse av brystene som kan påvise brystkreft. Foto: SCANPIX

– Kvinner får informasjon som er fullstendig feilaktig i forhold til det som i dag er dokumentert om overdiagnostikk. Det er også noe galt i tankegangen om at alle svulstene vokser. Vi tror at mye av det som diagnostiseres ved screening ville gått over av seg selv, sier han.

– Hva bør kvinner gjøre da?

– Kvinner må få fortalt på en troverdig måte at når de går til mammografiscreening vil det bli oppdaget et stort antall små svulster som de vil bli unødvendig behandlet for.

Etterlyser bedre informasjon

Professor Gilbert Welch fra Dartmouth omtaler også forskningsrapporten i BMJ. Han mener at løsningen på problemet må være bedre opplysning til kvinner om hvilke risiko det er for at de har utviklet eller vil utvikle en dødelig form for brystkreft.

På denne måten, mener Welch, vil ikke alle ukritisk gå til screening, og dermed kan man redusere antall harmløse, overdiagnostiserte tilfeller.

Forskningsresultatene er ventet å få stor oppmerksomhet verden over. Debatten om mammografiscreening er langt fra over.

Skeptiske til resultatene

Forsker Tor Haldorsen ved Kreftregisteret erkjenner at overdiagnostisering er et aktuelt problem, men legger til at de er noe skeptiske og forbeholden til resultatene i rapporten til de danske forskerne.

– Problemet er at «overdiagnostisering» er et teoretisk begrep. Det finnes ingen allment anerkjent måte å regne seg fram til overdiagnostisering. Det er et hypotetiske begrep som dette kan ikke umiddelbart overføres til praktisk mammografi, sier han.

Også norske forhold ble undersøkt i rapporten. Haldorsen stiller seg tvilende til resultatene forskerne har kommet fram til fordi de norske pasientene ikke ble observert lenge nok etter at mammografiundersøkelsen ble gjennomført.

– En annen ting vi er skeptiske til er at det later til at de har inkludert alt av forstadier til brystkreft som overdiagnostisering, noe jeg tror mange vil stille seg tvilende til, sier han og legger til at man mener å vite at disse forstadiene med tid ville utviklet seg til brystkreft.

Problematisk definisjon av overdiagnostisering

De danske forskerne mener at hver tredje svulst som blir diagnostisert ikke hadde ledet til sykdom eller død – hvis den hadde fått vært i fred. Haldorsen mener forskernes definisjon av begrepet er problematisk.

Dette blant annet fordi det ved ethvert krefttilfelle oppdaget ved mammografi ikke er sikkert det ville blitt oppdaget før pasienten dør av noe annet.

– I deres definisjon ville dette falle inn under overdiagnostisering, sier han.

Norge evaluerer masseundersøkelser

Lege og seniorstatistiker Per-Henrik Zahl mener det gis feilaktig informasjon til kvinner om risiko for overdiagnostisering og overbehandling, altså at friske kvinner får kreftdiagnose og kreftbehandling. Kreftregisteret forsøker å gi så god informasjon som mulig.

– Vi har nylig revidert informasjonen om mammografi, og vi prøver å informere om overdiagnose, sier Haldorsen.

Helse- og omsorgsdepartementet har bestemt at mammografiprogrammet i Norge skal gjennomgå en uavhengig forskningsbasert evaluering.

– Dette med overdiagnose er selvsagt et av emnene som man har bedt uavhengige forskningsgrupper å evaluere, sier Haldorsen.