Halvparten er for datalagringsdirektivet
Tre av ti er mot, mens to av ti sier de ikke vet.
Halvparten av de spurte i en meningsmåling støtter innføring av EUs datalagringsdirektiv. Målingen er utført av Synovate for tidsskriftet Minerva.
Blant partiene på Stortinget er det kun Arbeiderpartiet som støtter direktivet. Høyre skal debattere datalagringsdirektivet under sitt landsmøte til helgen. De andre partiene går mot EU-direktivet.
61 prosent blant Ap-velgere
Blant Ap-velgerne sier 61 prosent ja til datalagringsdirektivet, mens 27 prosent sier nei. Også blant spurte som sier de ville stemt Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er det flertall for datalagringsdirektivet.
I befolkningen som helhet sier 51 prosent ja, 31 prosent nei og 18 prosent sier de ikke vet.
– Gode nyheter
Stortingsrepresentant Arve Kambe i Høyre sier at undersøkelsen er «overraskende og gode nyheter». Han sier at nei-siden har dominert debatten om datalagringsdirektivet, mens tilhengerne har vært relativt usynlige.
– Jeg tror denne undersøkelsen kan få flere av tilhengerne til å melde seg på i debatten, sier Kambe til Klassekampen.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt i 2006 og skulle opprinnelig ha vært innført i nasjonale lovverk i mars i fjor. Direktivet pålegger alle statene å lagre data om tidspunkt og adresse knyttet til all telekommunikasjon i minimum seks måneder og maksimum 24 måneder. (©NTB)
| Publisert | 05.05.2010 07.15 |
| Oppdatert | 05.05.2010 07.36 |
Lagring av elektroniske data, normalt brukt om lagring av trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon (telefoni, e-post, internettrafikk).
I 2006 vedtok EU et direktiv, datalagringsdirektivet, som pålegger medlemslandene og EØS-landene å implementere obliragtorisk lagring av trafikkdata for landenes tele- og internettilbydere.
Teleselskapene lagrer i dag i ulik grad og varighet trafikkdata for faktureringsformål. Dataene beviser at trafikken har funnet sted i tilfelle tvist om faktura. Dersom Norge implementerer datalagringsdirektivet i norsk rett, vil dataene lagres i seks-24 måneder for å kunne stilles til disposisjon for politiet for etterforskningsformål.
Det vil gå enda et år før Stortinget får EUs datalagringsdirektiv til behandling.
Kilde: Wikipedia/TV 2


