Bilder av identifiserbare Utøya-
døde på trykk i 120 land
Nå krever de pårørende at Narvesen fjerner Paris Match fra sine hyller
Ekstremkulda er ikke bare negativ. Den forhatte brunsneglen fryser nemlig i hjel i hopetall nå.
Hageeiere kan sannsynligvis se fram til en uvanlig hyggelig vår og sommer i år. Ifølge flere forskere tar kulda nå livet av enorme mengder brunsnegl.
– Med kulda nå og litt tørt vær i mai kan hele 80 prosent av all brunsnegl i Norge være dø før sommeren, fastslår forsker Torstein Solhøy til tv2nyhetene.no.
Den ekstreme kuldeperioden hele landet har opplevd siden midten av desember har allerede tatt livet av mengder med brunsnegl.
– Kulda tar knekken på de aller fleste nå. I tillegg vil mange av brunsneglene som ikke dør av kulda rett og slett tørke ut fordi tela gradvis pumper kroppen dens for vann, forklarer Solhøy som til daglig er førsteamanuensis innen snegl- og jordbunnsdyr ved biologisk institutt ved universitetet i Bergen.
Antallet brunsnegl i Norge er aldri fastslått, men tommelfingerregelen er at det kan være opptil 30. - 50.000 snegler på ett mål.
– Det finnes helt sikkert flere hundretalls millioner brunsnegl i Norge og det betyr at minst hundre millioner fryser ihjel nå, bekrefter Solhøy.
Den danske forskeren Stine Slotsbo har gjennom flere forsøk påvist at brunsneglene dør hvis de blir utsatt for minus tre grader over en periode.
– Vi har tidligere trodd at de døde av frost, men det stemmer ikke, sier Slotsbo til videnskab.dk.
Slotsbo forklarer her inngående hvordan det er de langsomste av sneglene som dør først fordi de ikke har rukket å finne seg et sted som er lunt nok til å overleve langvarig frost.
Forsker Solhøy forteller entusiastisk at han er sikker på at minst 70 prosent av alle brunsneglene ikke overlever den kuldeperioden landet er inne i.
– Jeg garanterer at minst halvparten fryser ihjel, men mitt anslag er at nærmere 80 prosent omkommer, sier Solhøy til tv2nyhetene.no.
Men Solhøy fremholder at det vil være områder hvor sneglen har overlevd i større omfang enn andre områder.
– Jo mindre snø, jo kaldere for brunsneglen. Men der det ligger over meteren
med snø vil det ikke være kaldt nok på bakkenivå til at de dør, sier Solhøy.
FORHATT: Hageeiere i hele Norge sliter med i sommerhalvåret. Foto: TV 2
Brunsneglen kan legge opptil 400 egg, i grupper på 20-30 egg. Eggene legges på skyggefulle fuktige steder under mose og kvist, i juli og august.
Etter en–to uker klekkes eggene. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene.
Utviklingstiden til et voksent individ kan variere, men mellom seks og sju måneder er vanlig. De nye sneglene er kjønnsmodne etter fire–fem uker.
Når høsten og kulden kommer, vil eldre individer dø. Egg og unge individer overlever på frostfrie steder nede i jord, under steiner, i hule trestammer, komposthauger eller liknende. De våkner vanligvis opp igjen i mars og april.
Solhøy er langt mer usikker på om flåtten fryser i hjel i samme omfang som brunsneglene.
– Flått og midd tåler langt mer underkjøling, de klarer å beholde væskenivået i kroppen i kulde langt bedre enn brunsneglen, sier forskeren.
– Generelt er det slik at jo mindre dyret er, jo større er sjansen for å overleve i kulda.
| Publisert | 08.01.2010 13.47 |
| Oppdatert | 08.01.2010 19.58 |
Brunsnegl, også kalt mordersnegl eller iberiaskogsnegl, er et bløtdyr og tilhører de landlevende lungesneglene i familien skogsnegler. Den er en av «nakensneglene» uten synlig skall.
Brunsnegl stammer opprinnelig fra Iberiahalvøya, herav navnet iberiaskogsnegl. Fordi den synes å foretrekke åtsler like så mye som planter, har den fått navnet mordersnegl. Tyskerne kaller den for «spansk vegsnegl», et godt navn fordi den ofte beveger seg langs og på veier.
Brunsneglen ble innført som fremmed dyreart til Norge rundt 1988, og har spredd seg i de sørlige delene av Norge. Den regnes for et skadedyr på flere planter og er en stor plage for mange hageeiere.
I Norge ble brunsneglen først oppdaget på Stord. Den kom hit med innførelsel av blomster og jord. Senere har den spredd seg langs kysten nord til Nordland.
Brunsneglen har også dukket opp på Østlandet. Selv om brunsneglen er en ganske rask snegle (rask, til snegle å være) har spredningen gått atskillig raskere enn det arten ville klart ved egen hjelp.
Utbredelsen tyder på at egg og kanskje voksne individer fraktes rundt med jord og levende planter og etablerer nye populasjoner, særlig i nærheten av plantesentere hvor mye jord og planter fraktes til og fra.
Forhenværende landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen erklærte på en konferanse 24. april at 2008 skulle være Det nasjonale dugnadsåret for bekjempelse av iberiaskognsegl.
Kilde: wikipedia.org
