Full krise på krisesenter

Det er full konflikt mellom fast ansatte og frivillige som jobber ved krisesenteret. Svært uheldig, mener Bergen kommune som nå vil granske både økonomistyring og arbeidsmiljølovbrudd.

- Splitt og hersk

- Jeg opplever at det er veldig mye splitt og hersk mentalitet, sier Gørill Hagevik, som er helse- miljø og sikkerhetsansvarlig ved krisesenteret i Bergen.

Hun er sykmeldt for tiden. Ved krisesenteret var fem av seks fast ansatte inntil nylig sykmeldt, og disse er i konflikt med frivillige betalte medlemmer.

Mishandlede kvinner og barn strømmer til landets krisesenter. Flere ofre for menneskehandel søker hjelp - og politiet erfarer at sakene er blitt mer kompliserte. Ved krisesenteret i Bergen, landets nest største, er det nå store interne problemer.

Frivillige styrer

Hovedproblemet er at frivillige som tar betalte vakter, har flertall i styret, og frivillige bestemmer dermed egen lønn, honorar og arbeidsplaner. Og de bestemmer at det kun er frivillige som tar seg av jobbing på ettermiddag, kveld, natt, i helger og på godt betalte helligdager. De frivillige jobber så mye at arbeidsmiljøloven brytes, gang på gang. Frivillige har motarbeidet forslag om heller øke bruk av fast ansatte.

- Det blir uheldig på at frivillige medlemmer som tar vakter, også sitter i styret, at man har så mange hatter, sier Hagevik til TV 2 Nyhetene. Hun mener konflikten rammer de barn og kvinner som sårt trenger god oppfølging.

Mandag klokken 07.00 stiller leder for Krisesentersekratariatet, Tove Smaadahl, i studio i TV 2 Nyhetskanalen.

Etterpå svarer hun på dine spørsmål i et nettreff. Klikk her for å sende spørsmål allerede nå.

Det er Bergen kommune er vertsby for Krisesenteret i Bergen, som i år mottar cirka sju millioner kroner i offentlig støtte.

- Meget alvorlig

- Jeg vurderer det som veldig alvorlig, og da jeg ble helsebyråd i april var dette den førte saken jeg tok fatt i, og hadde umiddelbart møte med ledelsen og styrerepresentanter i krisesenteret, sier Christine Meyer, byråd for Helse og sosial tjenester.

Hun påpeker at Krisesenteret i Bergen tradisjonelt har vært bygget opp rundt frivillighet. Og at de som har jobber ved senteret har gjort en god innsats.

- Men nå er det slik at andre krisesentre i mindre grad driver med frivillighet, krisesentrene er blir mer profesjonelle, de ha fått flere komplekse problemstillinger, blant annet mht voksende innvandrerbefolkning, og da må vi stille større krav til faglighet, ikke bare på dagen også kveld og natt, sier Meyer til TV 2 Nyhetene.

Flere frivillige har full jobb ved siden av jobbing ved senteret. Byråden frykter at man dermed ikke klarer å gi kvinner og barn i krise den oppfølging de trenger:

Et dilemma

Har alt gått ryddig for seg økonomisk?

- Det er jo et dilemma når man betaler medlemmer og vi må gå in å se på at det skjer på en ryddig måte og Bergen kommune vil vi stille krav til krisesentre hvordan det drives, sier Meyer.

Fra nyttår av trer den nye krisesenterloven i kraft. Kort sagt pålegger den kommuner å ha et etablert krisetilbud til barn, kvinner - og menn. Det betyr telefontjeneste, overnattingstilbud og oppfølging i ettertid.

Hver natt, uansett belegg, så kjører krisesenteret med to frivillige sovende vakter, til full betaling. Selv om senteret ikke har en eneste kvinne i hus.

Bergen kommune og fast ansattes fagforening mener det er feil at frivillige sitter å delegerer jobber til seg selv. Det stilles også spørsmål ved bruken av offentlige midler.

Grundig gjennomgang

- Vi må se på hvordan pengene brukes og ikke minst hvordan man lønner og hvem man lønner og ikke minst hvem om styrer dette, sier Meyer til TV 2 Nyhetene.

TV 2 har vært i kontakt med styreleder Tove Laursen, som ikke ønsker å la seg intervjue på tv. Hun påpeker at man vil rydde opp i uryddigheter knyttet til arbeidstid og arbeidsforhold.

TV 2 har også fått opplyst at brukere av senteret det siste året ikke er fornøyd med oppfølgingen.