Frykter mørketall av leger som voldtar pasienter
Siden 2004 har førti personer utført så grove seksuelle handlinger mot sine pasienter at de har mistet retten til å jobbe i helsevesenet.
Leger og helsepersonell voldtar og misbruker pasienter. I fjor mistet rekordmange autorisasjonen og helsetilsynet sier tendensen er økende. Flere fornærmede vegrer seg for å melde i fra og helsepersonell varsler ikke ofte nok om saker.
I fjor mistet 11 helsepersonell autorisasjonen etter å ha utnyttet pasientene seksuelt. Siden 2004 har førti personer utført så grove seksuelle handlinger at de har mistet retten til å praktisere.
Les mer og se intervju med overgrepsoffer: Hilde var 17 år da legen misbrukte henne
Voldtekt i behandlingssituasjon
– De sakene vi behandler de spenner over et bredt spekter, de alvorligste sakene er seksuelle overgrep, voldtekt i behandlingssituasjon. Vi behandler også saker som gjelder overgrep som skjer utenfor behandlingssituasjonen, men hvor utgangspunktet er en behandler-pasientrelasjon, forklarer Gorm Are Grammeltvedt, leder for avdeling for tilsynssaker i Statens helsetilsyn.
Over hele landet
Over hele landet er det de siste årene avslørt grove seksuelle lovbrudd og seksuelle handlinger.
- Helstilsynet slår fast at den 18 år gamle jenta ble seksuelt misbrukt av legen (Oslo)
- En mannlige lege skal ha brukt pressmassasje i vagina mot ryggplager (Telemark)
- Legen skal ha masturbert pasienten og vist pornofilm under konsultasjonen (Nordland)
- Lege som ble etterforsket for fire tilfeller av seksuelle overgrep, fikk fastlegeavtale (Hordaland)
Økende trend
Grammeltvedt sier at det ut fra det høye antall personer som jobber i helsevesenet, så er det små tall, men presiserer at helsetilsynet ser svært alvorlig på disse sakene.
– Men trenden er nok at vi ser en svak økning, sier Grammeltvedt .
Hvor mange flere overgrep som finner sted i tillegg til de sakene som til slutt ender med tap av autorisasjon, vet ingen. Helsetilsynet - og politiet - er urolig for mørketallene. Pasienter vegrer seg for å melde inn sakene, det tar i så fall ofte lang tid.
Vegrer seg å melde i fra
– Det er klart at i praksis så ser vi at det er vanskelig for pasienter å gå til tilsynsmyndighetene med slike saker, ofte går det lang tid før pasienten kontakter annet behandlingspersonell eller tilsynsmyndighet. Så det er grunn til å tro at her er det høy terskel for å anmelde eller ta forholdet opp med tilsynsmyndighetene, forklarer Grammeltvedt.
Helsepersonell varsler ikke
Et ukjent antall saker når aldri helsetilsynet eller politiet fordi helsepersonell vegrer seg for å varsle. Om dette også skyldes at man gruer seg for å varsle fordi det er en kollega, er usikkert.
– Helsepersonell praktiserer i flere sammenhenger taushetsplikten sin for strengt, så det er ikke noe grunn til å tro at det ikke er tilfelle også på dette området, mener Grammeltvedt.
– Hva skal til for å få en litt lavere terskel?
– Det at helsepersonell er bevisst sitt ansvar i forhold til å varsle i fra om forhold som kan være til fare for pasientsikkerheten, er svært viktig, sier Grammeltvedt.
– Meld i fra
– Jeg må understreke at pasientene skal føle seg trygge på å gå til oss med saker hvor de føler seg seksuelt krenket i en behandlingssituasjon, sier Grammeltvedt, som oppfordrer pasienter som føler seg krenket om umiddelbart melde i fra.
Man kan også forhøre seg med annet helsepersonell, for å få nærmere råd.
| Publisert | 01.03.2010 21.00 |
| Oppdatert | 02.03.2010 14.25 |


