Frykter fristat på Haramsøya

Uten fastlandsforbindelse skal det mye til før politiet kommer til Haramsøya på Sunnmørskysten.

- Folk her ute har gitt opp å ringe til politiet, de kommer ikke likevel, forteller Elisabeth Døving Longva.

Dit politiet ikke kommer

En bro binder øya sammen med naboøya Flemsøya. Det bor om lag 1500 mennesker i øysamfunnet, og listen over episoder som er blitt meldt uten å bli fulgt opp, er lang.

Innbyggerne forteller om da de selv måtte frakte en mann som hadde banket kjæresten sin til land, fordi lensmannen ikke kunne komme.

En fyllekjører ringte selv og fortalte at bilen hans havnet i grøfta, men det fikk ingen konsekvenser.

En mor med barn i baksetet var nær å bli presset av veien av fartssynderne, men politiet hadde ingen patrulje å sende.

Hver helg skjer det noe nytt, og innbyggerne frykter for sikkerhet.

Dødsstrekning i 250 km/t

Det fins videoer ungdommene Haramsøya ikke vil at noen skal se.

Etter at John Arne Hagen ble påkjørt og drept idet han sto på fortauet utenfor foreldrenes hus, er disse skrytevideoene slettet fra internett.

- Rekorden på strekningen er 250 kilometer i timen, forteller en av ungdommene i bilmiljøet som ønsker å være anonym.

Selv har den unge mannen oppnådd 215 km i timen.

- Jeg har brukt 100 000 kroner på bilen min, men nå skal jeg ha meg en ny, forteller han.

Penger på bil og øl

Han er ikke alene om å ha mange biler.

- Vi har ikke noe annet å bruke pengene våre på her ute, utenom drikking, forteller han.

Som alle de andre TV 2 har vært i kontakt med, hevder mannen at det skjer fyllekjøring hver eneste helg.

Han har flere bilder av når det har gått galt på mobiltelefonen sin.

- Texas og ville vesten

Det finnes ingen taxier på øya og fyllekjøring er blitt mer eller mindre akseptert. Holdingen er den samme både i den yngre og den eldre generasjon.

- Dette er et samfunn hvor alle kjenner alle, og derfor er det også vanskelig å anmelde episoder her ute, sier Jill Smith som er nærmeste nabo til hovedveien.

Hos Vegkontoret er det bare registrert fire trafikkulykker de siste fire årene.

- Det tallet er altfor lite. Det er "Texas og ville vesten her ute", sier Smith.

Hjelper lovbryterne

Fra kjøkkenvinduet har hun vært vitne til at slekt og venner kommer lovbryterne til unnsetning, og trekker bilene opp av grøfta med traktor.

- Folk her ute er flinke til å rydde opp slik at ingen får vite hva som egentlig skjer. Jungeltelegrafen går med en gang politibilene kjører inn på fergen, forteller Smith.

Hun irriterer seg over at bilene som mangedobler farten i 50-sonen utenfor huset hennes, aldri blir tatt.

- Det er helt uaktuelt å la barna være ute å leke alene. Det er livsfarlig, forteller småbarnsmora.

Tradisjon med råkjøring

Uvettig oppførsel i trafikken er ikke nytt ute i havgapet.

- Det er ikke en spesiell generasjon som står bak alt dette. Dette er noe som har pågått lenge, og holdningene blir videreført fra gamle til unge, sier Lidvar Rogne.

Jill Smith synes likevel at situasjonen har blitt verre den siste tida.

- Akkurat nå skjer det nødvendigvis ikke så mye på grunn av ulykken. Men gi dem en uke til, så er de på plass igjen, sier Smith.

- Vil føle oss trygge

Politiet skylder på mangel på ressurser, og at det er vanskelig å komme seg ut til øya.

Smith og de andre på øya er lei av de samme unnskyldningene for at de går i glemmeboka hos ordensmaktene.

- Jeg synes det er veldig leit. Vi er en del av samfunnet vi også, og jeg synes vi har like mye rett som de som bor på fastlandet til å føle oss trygge på veiene våre. Når vi sender ungene våre ut, vil vi ha dem hjem like hele, sier Smith.