Frp-ledelsen kunne blitt straffet for å holde tett om overgrep

Hadde overgrep mot et barn under 16 år blitt gjort kjent for ledelsen i Frp i dag, hadde de trolig brutt loven hvis de unnlot å melde fra til politiet, eller på annen måte avverge overgrepene.

Alle har melde- eller avvergingsplikt

Det var, blant annet etter en serie reportasjer på TV 2, at Stortinget i fjor vedtok å endre straffelovens § 139, om alles plikt til å melde eller avverge alvorlige straffbare handlinger, med umiddelbar virkning.

Del på facebook

I våre reportasjer fortalte vi om Christoffer Gjerstad Kihle (8) som døde som følge av gjentatt mishandling og hvor det kom fram at mange voksne hadde sett blåmerker og andre skader på gutten, uten å melde fra.

Les også: Overgrepssaken i Vestfold: Barnevernet brøt loven

Vi fortalte også om to små gutter på fire og seks år som ble utsatt for tortur, mishandling og grove seksuelle overgrep gjennom flere år.

Mange voksne visste om forholdene barna levde under, uten å gripe inn eller melde fra.

Stemte selv for skjerping av lovverket

Stortinget hadde ikke tid til å vente på at ny straffelov skulle tre i kraft når det gjelder overgrep og vold mot barn.

Derfor valgte de å skjerpe eksisterende lovverk i juni i fjor. Straffelovens § 139 før endringen ikke gjaldt for overgrep mot barn mellom 14 og 16 år, gikk Stortinget inn for at melde- og avvergingsplikten også skal gjelde for seksuelle handlinger mot denne gruppen.

Les også: Skjerper barnevernets meldeplikt

– I dag vedtar vi og skjerper og klargjør plikten alle har til å avverge alvorlige forbrytelser, sa Akhtar Chaudhry (SV) fra Stortingets talerstol før avstemningen.

– Etter denne har alle en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling. I tillegg utvides plikten, slik at den omfatter alle former for seksuelle overgrep mot barn, vold i nære relasjoner og mishandling av barn.

Lovendringen ble enstemmig vedtatt av Stortinget, Frp stemte også for.

Alvdal-saken

Også i Alvdal-saken hvor fem voksne nylig ble dømt for grove overgrep eller medvirkning til overgrep på fire barn, kom det fram at flere voksne visste om overgrepene, også barnevernet, uten at det ble meldt til politiet, eller stanset.

Les også: Hun var venninne med den overgrepstiltalte moren

Mens loven før endringen krevde at man skulle ha pålitelig kjennskap til at en straffbar handling var under planlegging, eller at den pågikk før meldeplikten trådte inn, krever dagens lovverk kun at det er mest sannsynlig at en slik handling vil finne sted. I praksis betyr det at man er mer en 50 prosent sikker på at overgrepene eller volden kan skje igjen.

Mistanke er nok

– Vi politikere kan og skal gjøre alt vi kan for å hindre at noen blir utsatt for vold og overgrep, sa Arbeiderpartiets, Stine Renate Håheim, da lovendringen ble behandlet i Stortinget.

– Men som enkeltmennesker har vi også en plikt til å se de barna rundt oss, til å ta kontakt med barnevern, politi eller hjelpeapparat hvis vi er bekymret for at et barn kan være utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Det er viktig at vi bryr oss, og det er viktig at vi varsler når vi er bekymret eller frykter at det skjer noe ulovlig, understreket Håheim.

Skjerpet strafferammen

Også strafferammen for seksuell omgang mot barn mellom 14 og 16 år ble hevet i fjor. Mens den tidligere var på fem år, er straffen i dag inntil seks år for overgrep begått etter lovendringen.

Ikke tilbakevirkende kraft

Selv om ledelsen i Frp skulle ha kjent til overgrep mot en 15 år gammel gutt, kan de ikke straffes for å ha unnlatt å avverge eller melde dette. For verken lovendringen eller den økte strafferammen har tilbakevirkende kraft.

Les også: Unnlater å melde fra om overgrep – slipper straff