Forslaget ingen vil ha

Professor Rognum er fortvilet. Han har i en årrekke kjempet for å få innført åstedsundersøkelser når små barn dør

Regjeringen vil nå innføre slike undersøkelser, men de vil at leger og sykepleiere skal undersøke mulige drapssted , ikke de som kan det best, nemlig politieksperter og rettsmedisinere

- Barn må tas på alvor

- I stedet for å velge kompetanse, så velger man på en måte amatører, som i hvert fall vil bruke lang tid før de kommer i den situasjonen at de blir eksperter på dette. Det betyr at hvis et barn er utsatt for omsorgssvikt, mishandling, og det dør, og dette skjønner man nok, men man vet ikke nok til å bevise det, så skjer det ingenting. Det blir lagt bort.

- Når du ser at det skjer, hva gjør det med deg?

- Nei det synes jeg er vondt. Og det er ikke det at jeg er ute etter at noen skal straffes, men jeg er ute etter at små barn skal blir tatt på alvor. De er mennesker akkurat som oss med samme, ja kanskje større rett til rettssikkerhet enn vi voksne.

Forslaget regjeringen har lagt fram etter tre år med sommel og krangel om taushetsplikten blir kritisert av alle som har greie på barnedrap og plutselig barnedød. Det viser en nylig avsluttet høring. og ikke engang legene som skal granske åstedene vil ha ordningen.

- Det er viktig å følge opp arbeidet med å finne ut hvorfor små barn dør, men dette forslaget fra departementet, treffer ikke verken i forhold til organisering eller formål, sier president i den norske legeforening, Torunn Janbu.

Strider mot grunnloven

- I så viktige saker, vi snakker altså om de mest sårbare av alle de sårbare, nemlig små barn, så må du ha etterforskningskompetanse, du må ha politibakgrunn, og du må ha med rettsmedisinere som et team. Og du må gjerne også ha med helsepersonell, men etterforskning er en profesjon som vi bruker i alle andre saker, da må vi også bruke det når det gjelder barn, sier leder i Politiets Fellesforbund Arne Johannessen.

- Det kan stride mot Grunnlovens paragraf 102, og det kan også stride mot Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Cecilie L.B. Rønnevik.

- Man må jo forvente at nå det er et så alvorlig tema som det her, at man utreder selvfølgelig forholdet til Grunnloven og menneskerettighetene. Og når man ikke har gjort det, så er det veldig svakt, sier hun.

Regjeringen vil ikke beklage at de har brukt tre år på å lage et forslag ingen vil ha - og sier saken har vært vanskelig.

- Ja, derfor så har vi brukt da noe tid på å summere opp høringsinnspillene som har kommet, før vi sendte, altså vi har brukt tid på å gjøre vurderinger når vi får en utvalgsutstilling som ikke er enig, enstemmig, så er vi nødt til å gjøre noen avveininger i departementet. Det har vi gjort, så har vi sendt nå på høring et forslag, så må jeg bare registrere at mange har meninger om forslaget, det viser jo at denne saken er krevende og vanskelig, sier hun.

- Jeg synes det er vondt at ikke de som kan ta gode beslutninger ikke tar de på vegne av de aller svakeste, sier Rognum.

- Får du lyst til å gi opp noen gang?

- Ja, og nei. Men, "bottom line" er vel nei.

Se også:

Les høringsuttalelsen her

Her er høringsnotatet