Forskning kan knuse Norges framtid som fiskerinasjon

Torsdag gikk EPOCAs (European Project on OCean Acidification) store forskningsprosjekt om havforsuring endelig av stabelen i Ny-Ålesund på Svalbard.

35 forskere fra ni land, blant annet Norge, Frankrike, Tyskland, Kina og Japan, deltar. Forberedelsene har vart i over to år. Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen er representert. Målet er å kartlegge konsekvensene av havforsuring.

Største forskningsprosjekt noensinne

– Dette er det største og mest omfattende forskningsprosjektet på havforsuring noen sinne. Og havforsuring er etter mitt syn en av de største utfordringene verden har i dag, sier forskningsleder Richard Bellerby ved Bjerknessenteret for klimaforskning til TV 2.

Forskerne har senket ni enorme tanker, 17 meter høye, ned i vannet i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. De har fått hjelp av Greenpeace-skipet Esperanza til å frakte tankene fra Kiel i Tyskland til Ny-Ålesund.

– Jeg er glad for at vi har kommet så langt. Og nå er jeg naturligvis svært spent på resultatene her, sier Riebesell.

Godt eller katastrofalt for Norge

Alle tankene skal gis ulike surhetsgrader. Surheten tilsvarere den forskerne tror vil opptre i havene i løpet av det neste hundreåret. Slik kan de studere hvordan plankton og andre småorganismer inne i tankene reagerer – om de dør eller overlever.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NI TANKER: Alle tankene gis ulike surhetsgrader. Slik kan forskere studere hvordan plankton og andre småorganismer i tankene reagerer Foto: Thorstein Korsvoll/TV 2

Resultatene kommer om seks uker og kan være alt fra gode til katastrofale for Norge.

– Vi vet at havene i dag er 30 prosent surere enn det de var før den industrielle revolusjonen. Med dagens utslipp av Co2 vil surheten i havet bli fordoblet på toppen av dette, forteller Ulf Riebesell, som leder prosjektet. Riebesell er professor ved havforskningsinstituttet ved universitetet i Kiel, Tyskland.

Har lenge fryktet konsekvensene

Forskerne har lenge fryktet konsekvensene Co2-utslipp får for verdenshavene. Problemet er at en del av Co2-utslippene absorberes i havvannet. Karbonet i Co2-molekylet reagerer med vannet, og danner karbonsyre. Slik blir havene gradvis surere.

– Dette kan bli et kjempeproblem for en lang rekke arter, sier Ulf Riebesell. Vi vet at blant annet koraller, snegler, krabber, reker, hummer og plankton danner skall. Når havet blir surere, kan disse skallene rett og slett gå i oppløsning. Kalkskallene tåler ikke så sure forhold. Da kan mange viktige arter stå i fare for å bli utryddet, sier professoren.

Kan miste en rekke arter

Geologer tror verdenshavene stod overfor noe lignende for 55 millioner år siden. Også da var havene svært sure, trolig på grunn av mye metangass i atmosfæren. Resultatet ble at mer enn 80% av alle de marine artene døde ut. Vi er ikke kommet så langt i dag, men endringene går mye raskere enn de gjorde før masseutryddelsen for 55 millioner år siden.

– Det verste som kan skje er at vi mister en rekke arter som er helt nødvendige for næringskjedene i havet. Dersom det skjer, kan mange andre arter miste maten sin. For eksempel så er både fisk, fugl, sel og hvaler helt avhengige av en næringskjede med plankton, sier Riebesell.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FRA KIEL TIL SVALBARD: Forskerne har fått hjelp av Greenpeace-skipet Esperanza til å frakte tankene fra Kiel i Tyskland til Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Thorstein Korsvoll/ TV 2

Nordlige havområder mest utsatt

Det er dårlig nytt for et Norge som er sterkt knyttet til havet. Og det er de nordlige havområdene er mest utsatt for havforsuring, blant annet på grunn av den lave temperaturen. Men forskerne er langt fra sikre på hva som vil skje de kommende 50 til 100 årene.

– Forskningen her kan gi oss et svar på det. Det er rimelig å anta at noen arter kan bli utryddet, men andre arter kan kanskje tjene på et surere hav. Men det er enormt viktig å vite hvor mye havet tåler, sier Richard Bellerby ved Bjerknessenteret til TV 2.

Verken Bellerby eller Riebesell ønsker å framstå som dommedagsprofeter. Begge håper at den banebrytende forskningen på Svalbard kan gi positive resultater. Dersom plankton og smådyr i tankene tåler forsuringen som er spådd for midten av neste århundre, er det gode nyheter. Men de to forskerne tror ikke det er så sannsynlig.

– I verste fall kan vi oppleve et sammenbrudd i næringskjedene. Det vil være en katastrofe. Derfor må allerede nå sette i gang massive reduksjoner i co2-utslippene, advarer Riebesell.