Hvem arver hva?

Den moderne familien har gjerne barn fra flere kull med ulike foreldre. Dette kan skape overraskelser når en av partene dør.

- Etter loven er den gjenlevende ektefellen arving til 1/4 av verdiene etter ektemaken. Resten fordeles likt mellom den avdødes barn, sier advokat Ingrid Lång til tv2nyhetene.no.

Dette betyr at om for eksempel far hadde to barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), og to barn sammen med ektemaken, så skal 3/4 av farens halvpart deles likt på de fire barna når han dør. Et unntak er om den etterlatte ektemakens arveandel er under 4G (G = folketrygdens grunnbeløp, indeksreguleres årlig). Da har ektemaken krav på et beløp tilsvarende 4G før det resterende fordeles mellom barna.

- Kan kreve arven
- Den gjenlevende ektemaken har anledning til å sitte i uskiftet bo med de barna hun er moren til. Særkullsbarn har på sin side krav på sin andel av arven, men kan også samtykke til at den gjenlevende ektemaken sitter i uskiftet bo, forklarer Lång.

Ingrid Lång Foto: Advokatenhjelperdeg.no NETTPRAT: Fredag klokken 11 svarer hun på spørsmål om arv. Send spørsmål her
ARVEAVGIFT: Reglene finner du i spalten til høyre

Det er ikke noen tendens at særkullsbarn krever arven, men det er mest vanlig at disse får sin arv når foreldrene er død. Ved vurdering om gjenlevende skal sitte i uskiftet bo, vil ofte gjenlevendes alder ha betydning. En annen ting er at den som vurderer å sitte i uskiftet bo bør tenke seg nøye om om det er det de vil.

- Et grunnlag for å akseptere et uskiftet bo, er at det kan bli mer igjen til sist. Da deles farens andel likt mellom barna fordi ektefellen ikke arver noe. Men lengstlevende har disposisjon over boet, og det er ingen garanti for hva boet inneholder ved lengstlevendes død.

Det vil si at man i tilfellet med to særkullsbarn og to felles barn, deles boet i to like deler og farens del deles i fire like deler og morens i to like deler.

- Samboere ikke arverett
For samboere er det andre regler enn for gifte.

- Samboere har ikke arverett i dag. Det betyr at det vedkommende eide skal fordeles på livsarvinger eller slektsarvinger, og ingenting går til den etterlatte samboer, sier Lång. Det er imidlertid foreslått en ny lov som gir samboer en begrenset arverett. Men den er altså ikke en realitet i dag.

Se også video: Samboere kan få arverett: (Artikkelen fortsetter under)

- Derfor råder vi samboere til å sette opp testamente. Det kan være vanskelig å tenke seg at verden ser annerledes ut når en er død. Og at det denne verden kan være forskjellig ut fra hvem som dør først.

Unge mennesker kan løse arvespørsmålet ved å tegne en forsikring, men dette blir veldig kostbart for tilårskomne par. Så her blir det beste rådet et testamente.

Kravene til et testamente
- Kravet til et godkjent testamente er at det skal skrives på et dokument som viser at det er et testamente, og det skal være undertegnet av to vitner, forklarer Lång. Hun viser samtidig til regelen om at livsarvingene uansett har rett på 2/3 av arven, dog begrenset oppad til 1 mill. til hvert barn fra hver av foreldrene.

- Hvordan stiller det seg om man har fått forskudd på arv?

- Da skal dette regnes inn i oppgjøret. Så om ett av tre barn har fått forskudd på 500.000, så skal de andre barna først få tilsvarende før resten deles likt såframt det er penger nok i boet.