Flyktninger lever i Norge med hemmelig identitet

I fjor ble 6000 flyktninger bosatt i Norge. 59 av dem fikk en skjermet identitet.

Mulla Krekar et eksempel på en person med skjult identitet i utlendingsmyndighetenes dataregister, også kjent som DUF.

Les også:
Krekar bodde på Plaza
Krekar roser Oslo-politiet etter attentatet på Grønland

Hemmelig identitet

Tall som TV 2 har innhentet fra UDI, viser at det finnes 490 flyktninger i Norge som har en skjermet identitet. Personopplysningene til disse flyktningene holdes hemmelig av UDI. Også Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) som bosetter flyktningene, må søke om innsyn i disse sakene.

– For IMDIs vedkommende må vi søke UDI, og det vil bare være en sikkerhetsklarert person som får tilgang til disse opplysningene, sier fungerende direktør i IMDI, Lars Wilhelmsen, til TV 2.

Frykter attentat

Ifølge IMDI er en av årsakene til at disse menneskene skjules i norske kommuner frykt for attentat fra utenlandske etterretningstjenester. En annen kategori er de som er utsatt for vold og trusler.

– Det kan være at noen av dem med skjermet identitet har særskilte behov, for eksempel knyttet til sikkerhetsløsninger, sier Wilhelmsen.

– Får disse personene noen ekstra ressurser i forhold til bosettingen?

– Nei, det gjør de ikke. IMDI finner fram til en kommune som kan tilby et opplegg for flyktningen, og det er likt enten man har skjermet identitet eller ikke.

«Skjermet av hensyn til søkere»

Da TV 2 spurte IMDI om hvem som tilhører i kategorien med skjermet identitet fikk vi følgende e-post:

«Hun som er ansvarlig for denne gruppen hos oss i IMDi sier at denne gruppen består av folk med litt ulik bakgrunn. Mange trenger å leve i skjul fordi de er utsatt for vold og trusler fra familiemedlemmer. Andre trenger å leve i skjul for at etterretningstjenesten i hjemlandet ikke skal vite hvor de er».

Men det er ikke IMDI som avgjør om en flyktning skal skjules i dataregisteret. Den avgjørelsen tar UDI.

TV 2 har i flere dager forsøkt å stille konkrete spørsmål om gruppen av flyktninger som frykter utenlandsk etterretning, men UDI har ikke ønsket å stille til intervju. UDI har heller ikke svart på hvilken landbakgrunn disse menneskene har.

«De sakene som er skjermet i DUF er av hovedsakelig skjermet av hensyn til søkere og personvernhensyn. På grunn av det blir det dessverre ikke aktuelt å stille opp til intervju», var svaret fra UDI.

I 2008 ble fikk 38 flyktninger en skjermet identitet. I 2007 var tallet 20 personer og i 2006 var det 34 flyktninger som fikk en skjult identitet ved bosetting i en ny kommune.