Finanskrisen redder Norge fra lærermangel

Rådgiver Sølve Paulsen ved høyskolen i Oslo forbereder seg på et rekordstort kull med almennlærerstudenter denne høsten.

- På allmennlærerutdanninga er det tatt opp cirka 370 studenter i år, det er 60 flere enn normalt, sier han til TV 2 Nyhetene.

Derfor har de ansatt flere lærere, og opprettet en ny klasse før studiestart. Nå mener han de er godt forberedt til å ta imot årets lærerstudenter.

Finanskrise gir flere lærere

Finanskrisa har ført til at mange søker seg bort fra et utrygt jobbmarked, til en trygg studenttilværelse.

Dermed har søkerne til lærerutdanningen økt med 35 prosent fra i fjor. Det er gledelig for kunnskapsdepartementet, og for minister for høyere utdanning, Tora Aasland i SV.

- Det er klart at finanskrisa gjør at flere tenker på å ta høyere utdanning enn å ta seg jobb, fordi det rett og slett er vanskelig å få seg jobb. Det er derfor vi legger til rette for å øke kapasiteten.

Bevilget ekstra plasser

I revidert nasjonalbudsjett i år, bevilget regjeringen penger til ekstra studieplasser for lærere i hele landet. Dermed kommer alle som tilfredsstiller minstekravet til å få plass på allmennlærerutdanning denne høsten. Kun høyskolen i Oslo har en liten venteliste.

De endelige tallene for antallet lærerstudenter kommer først i morgen klokken 12.00, men det er klart at det kommer til å bli cirka 3000 lærerstudenter denne høsten, og det er flere enn noen gang.

Vil ha press på kommunene

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er fornøyde med rekorden, men legger vekt på at det vil mangle mange lærere i framtiden.

- Det er viktig å jobbe videre nå, og sørge for å holde søkertallet oppe, sier leder Stine Christensen Holtet.

Hun mener det er uproblematisk at alle kommer inn, og at det for deres del kunne være lavere krav for å komme inn på lærerstudiet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland er glad for økte søkertall på lærerstudiene. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX I 2005 ble det innført minstekrav til lærerutdanningen som innebærer at studentene må ha minst tre i karakter i matte og norsk, samt minimum 35 studiepoeng.

- Vi mener en bør ha fokus på en god lærerutdanning, og ikke hvor gode elevene er fra før, sier hun. Pedagogstudentenes bønn til Kunnskapsdepartementet er at de legger press på kommunene, slik at det ikke kuttes i antall lærerstillinger.

- Det er viktig at de nå ikke kutter i lærerstillinger, slik at de som er ferdig utdannet også får jobb.

Tora Aasland legger vekt på at regjeringen har økt rammefinansieringen til kommunene kraftig, og at de selv vil forstå behovet for gode lærere.

- Jeg tror kommunene ser dette, og at de selv vil prioritere riktig. Det er tross alt den viktigste investeringen de kan gjøre for fremtiden til sine egne innbyggere, sier hun.

Ligner på 1990

Men det er ikke bare lærerstudenter det blir flere av. I år er det registrert 104.200 søkere til høyere utdanning. Det er en økning på 12, 6 prosent.

Liknende tall finner man omkring 1990, da slutten på jappetiden førte til at mange mistet jobben. Den gangen var det liten føring fra staten på hvilke studieretninger de ville prioritere. Nå mener Aasland at de har lært. Derfor investerte de 180 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til studieplasser innenfor tre områder.

- Vi har tatt lærdom av erfaringene fra 1990, og nå har vi prioritert ekstra studieplasser der vi vet det vil være behov i framtida. Det vil si innenfor helsefag, ingeniørfag og lærere.