Elisabeth ofrer rumpa for nye bryster

Elisabeth Nergaard var bare 38 år da hun måtte fjerne begge brystene, etter at hun for seks år siden fikk brystkreft.

Etter å ha ventet på nye bryst i fem år, var endelig ventetiden over.

Kirurgene på Oslo Universitetssykehus Ullevål skal bruke fett fra Nergaards rumpe til å forme to nye bryster.

– Jeg sier at nå skal jeg få bakdelene foran. Det betyr da at de skal ta rumpa mi og skape to nye bryst. Det er utrolig at det går an, sier Nergaard til Lørdagsmagasinet. Hun har i mellomtiden hatt silikonbryst, som har gitt store smerter.

Se hele historien om Elisabeth Nergaard i Lørdagsmagasinet på TV 2 18.45.

Ny metode

Overlege og kirurg Haris Mesic er opprinnelig fra Bosnia. For få år siden innførte han en ny praksis i Norge. Han ga kvinner nye bryst ved å bruke fett fra magen. Men mange kvinner er for slanke for metoden, deriblant Elisabeth. Derfor ville han altså prøve å gi henne to nye bryst ved hjelp av rumpa.

Han sier at det ikke er snakk om en enkel operasjon.

– Det er en veldig vanskelig operasjon krevende for oss teknisk, og en stor påkjenning for pasienten.

Saken fortsetter under bildet.
KREVENDE: Kirurgene omtaler operasjonen som vanskelig. Foto: TV 2

Vellykket inngrep

Når TV 2 møter igjen Nergaard har det gått to dager siden operasjonen. Kirurgen forteller at operasjonen var vellykket.

Nå gjenstår det kun noen små kosmetiske inngrep før hun har bryst som skal vare resten av livet. Elisabeth håper hun kan legge kreften bak seg og leve som en normal kvinne.

– Jeg ser fram til å ha på meg en bh og ikke tenke på alle løse ting som skal til. Det er deilig å tenke at man er ferdig med det.

Lang ventetid

I Norge lever det i dag 35.000 kvinner som har eller har hatt brystkreft. Hvert år får 2700 nye kvinner diagnosen. Men de har ingen helserett til å få nye bryst, og de som får det må vente i tre til fem år.

Kreftforeningen har nå sendt et brev med krav til Helsedepartementet om at dette endres.

– Vi mener at dette er en del av hele behandlingen, og at pasientene dermed har krav om å få gjort noe med det innen rimelig tid, sier leder i Kreftforeningen Anne Lise Ryel til Lørdagsmagasinet.