Dyslektiker nektes eksamen

Hege Christin Andersson er dyslektiker og jusstudent. Nå nekter fakultetet å tilrettelegge eksamen.

Del med andre:
Facebook Twitter Epost Del
 

Lese- og skrivevanskene kan føre til at advokatdrømmen ryker for studenten.

Kjempet i flere år

Hege Christin Andersson strever med å lese og skrive, og må bokstavere seg gjennom alle ordene på en side. Likevel har hun et brennende ønske om å bli advokat.

Men nå må hun kanskje legge advokatdrømmen på hylla bare ett og et halvt år før hun er ferdig. Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo nekter nemlig å tilrettelegge eksamen for henne slik at hun har mulighet til å besvare oppgavene.

- Jeg spør kun om en eksamen som skal kompensere for at jeg har dysleksi. Jeg spør ikke om en enklere eksamensform, for jeg vil jo gjerne, på lik linje med andre, bli testet ut slik at jeg vet at jeg har en like god eksamen som alle andre, sier Hege Christin Andersson i en kommentar til tv2nyhetene.no.

Lik eksamen for alle

Hege har studert i mange år og har opptjent 300 studiepoeng, mye av dette er takket være godt tilrettelagte eksamener på andre fakulteter. Men på Juridisk fakultet har de ennå ikke kunnet tilby henne den eksamensformen som hun trenger.

Hege Christin Andersson har studert i mange år på tross av sin dysleksi.Hege Christin Andersson har studert i mange år på tross av sin dysleksi. Foto: TV 2

Fakultetet har blant annet foreslått at studenten kan få bruke PC og gitt henne ekstra tid på eksamen, samt bruk av diktafon og skrivehjelp. Ifølge Hege vil dette ikke være nok for at hun skal kunne bestå eksamen.

Det koster henne svært mye tid og krefter å komme gjennom en tekst, og da er hjemmeeksamen og muntlig eksamen de eneste alternativene som fungerer. For å få en slik eksamensform, må dysleksien dokumenteres bedre, mener fakultetsledelsen.

- Det hun har blitt tilbudt fra oss, er den samme eksamensoppgaven som andre studenter blir tilbudt, men at vi tilpasser forholdene eksamen blir avlagt under. Vi har ikke fått dokumentasjon som gir oss foranledning til at hennes situasjon er slik at vi skal vurdere en annen eksamensform for henne enn den de øvrige studentene tilbys, sier Finn Arnesen, professor ved Juridisk fakultet, til tv2nyhetene.no.

Føler seg diskriminert

Arnesen påpeker at dersom det legges fram en dokumentasjon, vil de gå inn i en dialog om det og eventuelt da med hjelp fra sakkyndige få til en eksamensform som imøtekommer de særlige behovene hun har.

Hege reagerer sterkt på forklaringen fra fakultetet. Hun har studert ved fakultetet i flere år og mener dysleksien er godt dokumentert, blant annet gjennom legeattester.

- Jeg føler meg rett og slett diskriminert. Fakultetet prøver ikke engang å imøtekomme meg. Ikke har de innkalt til noe møte, ikke har de forsøkt å få til noen dialog, sier hun.

Engasjerer politikerne

Hennes sak har nå også nådd storpolitikken. Venstre-politiker Odd Einar Dørum, som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, reagerer sterkt på at Andersson ikke får benytte seg av en eksamensform som fungerer for henne. Nå har Dørum tatt saken opp i Stortinget.

- Jeg forstår ikke hvorfor hun ikke kan få dette på det juridiske fakultet. Jeg synes fakultetet skal gå en ny runde med seg selv, og nå opptre overfor henne på samme måte som de har gjort andre steder på Universitetet i Oslo, sier Odd Einar Dørum til tv2nyhetene.no.

Odd Einar Dørum reagerer sterkt på at juridisk fakultet ikke tilpasser eksamen for dyslektikere. Slik som andre fakultet har klarer.Odd Einar Dørum reagerer sterkt på at juridisk fakultet ikke tilpasser eksamen for dyslektikere. Slik som andre fakultet har klarer. Foto: TV 2

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) vil ikke be det Juridiske fakultet om å revurdere saken, men Aasland sier hun håper fakultetet strekker seg så langt som mulig. Fra nyttår kommer den nye anti-diskrimineringsloven på plass, og da vil mennesker med behov for særlig tilrettelegging stå enda sterkere i forhold til loven, sier Aasland.

- Det er ikke mitt mandat å gå inn å være mekler i en slik situasjon, men jeg bare håper at det blir lagt godt til rette for funksjonshemmede og at vi kanskje i fremtiden får et enda bedre lovverk som tydeliggjør ansvaret hos de institusjonene som har med funksjonshemmede å gjøre. De har mange ressurser og har mye å bidra med i samfunnet, og det er viktig at vi gir dem den nødvendige tilrettelegging, sier Tora Aasland til tv2nyhetene.no

Vil kjempe videre

Førstkommende mandag går fristen for å trekke seg fra eksamen ut. Innen den tid, må Andersson ha et svar fra fakultetet sitt, hvis hun skal gå opp til eksamen i begynnelsen av desember. Uansett utfall, er Andersson fast bestemt på at dette ikke er det siste fakultetet skal få høre fra henne.

- Det er dette jeg vil med livet. Jeg har lagt så mye jobb i det og har kjempet så hardt for å komme dit jeg er i dag. Og da blir det utrolig urettferdig hvis systemet ikke skal være med å hjelpe meg til å bli det jeg ønsker, sier Andersson.



Få nyhetsvarsel fra TV 2 Nyhetene som SMS. Send NYHETER til 1984 (4,- kr/mld)
Les også:
50.000 kan ikke lese
50.000 kan ikke lese

50.000 voksne nordmenn trenger lese og skriveopplæring, men nesten ingen får hjelp.

Gutter leser dårligere
Gutter leser dårligere

Norske gutter sakter akterut i alle fag fordi de leser dårlige enn jenter.

 

Streiken i stat og kommune

  

John (69) får dusje en gang i måneden

Men den gamle sjømannen henger ikke med hodet av den grunn


reklame