Streiken i stat og kommune
John (69) får dusje en gang i måneden
Men den gamle sjømannen henger ikke med hodet av den grunn
Fjorårets vinner av Nobels fredspris, finske Martti Ahtisaari, hilser fakkeltoget til hans ære fra balkongen på Grand Hotel.
Foto: Junge, Heiko/SCANPIX
Dette er Fredsprisen
Den omtales som verdens mest prestisjefylte pris.
Nobels fredspris er en internasjonal pris som kan utdeles årlig av Den norske Nobelkomite etter retningslinjer fastsatt i Alfred Nobels testamente.
Fredsprisen er én av fem priser som siden 1901 har blitt utdelt i regi av Nobelstiftelsen i Stockholm for fremragende innsats innenfor områdene fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur og fred.
Nobelkomiteen leder, Ole Danbolt Mjøs. Foto: Scanpix
I regi av Sveriges Riksbank er det fra og med 1969 også blitt delt ut en pris
i økonomisk vitenskap til Alfred Nobels minne.
Mens de øvrige prisene deles ut av fagkomiteer med sete i Sverige, deles altså fredsprisen ut av en komité oppnevnt av Det norske Storting.
Ifølge Nobels testamente skal fredsprisen gå til den "som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser".
Penger og ære
I prisen inngår en medalje, et personlig diplom og et større prisbeløp (for tiden 10 millioner svenske kroner).
Nobels fredspris er blitt kalt "verdens mest ærefulle pris". Med tildelingen til Martti Ahtisaari i 2008 har ialt 96 personer og 23 organisasjoner blitt tildelt Fredsprisen.
Prisen overrekkes under en seremoni i Oslo Rådhus den 10. desember, som er Alfred Nobels dødsdag.
De to irske politikerne John Hume og David Trimble hylles som vinnere av Fredsprisen i 1998. Foto: Scanpix
Opprettelsen av Fredsprisen
Alfred Nobel. Foto: EPA
Gjennom sitt testamente bestemte Alfred Nobel at hele hans etterlatte formue - den etter datidens målestokk svimlende sum av 31,5 millioner svenske kroner (ca. 1,5 milliarder SEK i dagens pengeverdi) - skulle plasseres i et verdipapirfond "hvars ränta årligen utdelas som prisbelönning åt dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största nytta."
Testamentet oppga også på hvilke områder prisen skulle deles ut - fysikk, kjemi, medisin eller fysiologi, litteratur og fred - og hvilke kriterier de respektive prisutdelerne skulle legge til grunn i valget av prisvinnere.
For fredsprisen heter det i testamentet at den skal gis til den "som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser".
Til å foreta utdelingen av fredsprisen var det Alfred Nobels vilje at det skulle oppnevnes en komité av fem personer utpekt av Det norske Storting.
Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzak Rabin deler Fredsprisen i 1994. Foto: Scanpix
Stortinget aksepterte oppdraget i april 1897, og Den norske Nobelkomité så dagens lys i august samme år. I Sverige utløste imidlertid Nobels testamente en langvarig juridisk strid med deler av Nobel-familien.
Først da denne ble løst og de finansielle forhold kom i orden gjennom opprettelsen av den svenske Nobelstiftelsen i 1900, kunne Den norske Nobelkomité og de øvrige prisutdelerne starte sitt arbeid.
De første nobelprisene ble utdelt i 1901. Fredsprisen ble det året delt mellom franskmannen Frédéric Passy og sveitseren Jean Henri Dunant.
Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk får Fredsprisen i 1993. Foto: Scanpix
Hvorfor Norge
Ingen vet med sikkerhet hvorfor Alfred Nobel ønsket at akkurat Fredsprisen skulle deles ut av en norsk komité - eller hva som fikk ham til å inkludere Norge i Nobelprisene overhodet.
Den tyske pasifisten Carl Von Ossietzky fikk en omstridt Fredspris i 1935.
Mye tyder på at det var hans vennskap med den østerrikske forfatterinnen og
fredsaktivisten Bertha von Suttner som overbeviste ham om at fred burde
inngå blant de fem priskategoriene.
Men kunne han ikke like gjerne ha gitt ansvaret for utdelingen til en svensk komité? Flere forhold kan ha påvirket ham.
For det første var Sverige i union med Norge, og det kunne på mange måter synes rett og rimelig at unionens lillebror også fikk et ord med i laget. All den stund svensk naturvitenskapelig og medisinsk forskning lå lenger fremme enn den norske, var det naturlig å gi legge disse priskomiteene til Sverige.
Nobel var en stor beundrer av norsk litteratur, men Norge som nasjon hadde ingen litterær institusjon som med samme autoritet som Svenska Akademien kunne forvalte Litteraturprisen. Da ble det bare fred tilbake.
Fridtjof Nansen fikk Fredsprisen i 1922. Foto: Scanpix
I tillegg kan Nobel også ha ment at Norge faktisk hadde bedre forutsetninger
enn Sverige for å dele ut nettopp Fredsprisen.
Landet hadde ikke de samme militaristiske tradisjoner som Sverige, og det norske Storting hadde på slutten av 1800-tallet engasjert seg sterkt i Den interparlamentariske union og dens arbeid for konfliktløsning gjennom mekling og voldgift.
Nobel satte etter alt å dømme pris på dette engasjementet.
Endelig har det vært foreslått at Nobel kan ha blitt påvirket av sin juridiske rådgiver Ragnar Sohlman, som var gift med en norsk kvinne, eller av den norske dikteren og fredsforkjemperen Bjørnstjerne Bjørnson, som Nobel var en stor beundrer av.
Al Gore og Rajendra Pachauri med fredsprisen for 2007. Foto: AFP
Få nyhetsvarsel fra TV 2 Nyhetene som SMS. Send NYHETER til 1984 (4,- kr/mld)
| Publisert | 10.10.2008 08.05 |
| Oppdatert | 17.11.2009 10.04 |
Fredsprisvinnere
2008 – Martti Ahtisaari, Finland
2007 – FNs klimapanel, Genève, Sveits og Albert Arnold Gore jr, USA
2006 – Muhammad Yunus, Bangladesh og Grameen Bank, Dhaka, Bangladesh
2005 – Mohamed ElBaradei, Egypt og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA),
Wien, Østerrike
2004 – Wangari Maathai, Kenya
2003 – Shirin Ebadi, Iran
2002 – Jimmy Carter, USAs tidligere president
2001 – Kofi A. Annan, Ghana, FNs generalsekretær og De forente nasjoner
2000 – Kim Dae-jung, Sør-Koreas president
1999 – Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières), Genève, Sveits
1998 – John Hume og David Trimble, Nord-Irland, Storbritannia
1997 – Den internasjonale kampanjen mot landminer og Jody Williams, USA
1996 – Carlos Filipe Ximenes Belo og José Ramos-Horta, Øst-Timor
1995 – Joseph Rotblat, Storbritannia og Pugwash-bevegelsen
1994 – Yasir Arafat, Palestina og Shimon Peres, Israels utenriksminister og
Yitzhak Rabin, Israels statsminister
1993 – Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk, Sør-Afrikas president
1992 – Rigoberta Menchu Tum, Guatemala
1991 – Aung San Suu Kyi, Myanmar (Burma)
1990 – Mikhail Gorbatsjov, Sovjetunionens president.
1989 – 14.Dalai Lama Tenzin Gyatso, Tibet
1988 – FNs fredsbevarende styrker
1987 – Oscar Arias Sanchez, Costa Ricas president
1986 – Elie Wiesel, USA
1985 – Den internasjonale legeforening mot atomkrig (IPPNW), Genève, Sveits
1984 – Desmond Tutu, Sør-Afrika
1983 – Lech Walesa, Polen
1982 – Alva Myrdal, Sverige og Alfonso Garcia Robles, Mexico
1981 – FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
1980 – Adolfo Perez Esquivel, Argentina
1979 – Moder Teresa, India
1978 – Anwar Sadat, Egypts president og Menachem Begin, Israels statsminister
1977 – Amnesty International, London, Storbritannia
1976 – Betty Williams og Mairead Corrigan, Nord-Irland, Storbritannia (prisen
ble tildelt og utdelt i 1977)
1975 – Andrej Sakharov, Sovjetunionen
1974 – Sean MacBride, Irland og Eisaku Sato, Japan
1973 – Henry Kissinger, USA og Le Duc Tho, Nord-Vietnam (han sa nei til prisen)
1971 – Willy Brandt, Vest-Tysklands forbundskansler
1970 – Norman Ernest Borlaug, USA
1969 – Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)
1968 – Rene Cassin, Frankrike
1965 – FNs barnefond (UNICEF)
1964 – Martin Luther King jr., USA
1963 – Det internasjonale Røde Kors og Røde Kors Ligaen
1962 – Carl Linus Pauling, USA (prisen ble tildelt og utdelt i 1963)
1961 – Dag Hammarskjöld, Sverige (post mortem)
1960 – Albert Lutuli, Sør-Afrika (prisen ble tildelt og utdelt i 1961)
1959 – Philip John Noel-Baker, Storbritannia
1958 – Georges Pire, Belgia
1957 – Lester Bowles Pearson, Canada
1954 – FNs høykommissær for flyktninger UNHCR (prisen ble tildelt og utdelt i
1955)
1953 – George Catlett Marshall, USAs tidligere utenriksminister og
forsvarsminister
1952 – Albert Schweitzer, Frankrike (prisen ble tildelt og utdelt i 1953)
1951 – Léon Jouhaux, Frankrike
1950 – Ralph Bunche, USA
1949 – Baron John Boyd Orr of Brechin, Storbritannia
1947 – Vennenes Samfunns Råd og Vennenes samfunn (Kvekerne)
1946 – Emily Greene Balch og John Raleigh Mott, USA
1945 – Cordell Hull, USAs tidligere utenriksminister
1944 – Det internasjonale Røde Kors (prisen ble tildelt og utdelt i 1945)
1938 – Det internasjonale Nansenkontoret
1937 – Lord Edgar Algernon Robert Gascoyne-Cecil, Storbritannia
1936 – Carlos Saavedra Lamas, Argentinas utenriksminister
1935 – Carl von Ossietzky, Tyskland (prisen ble tildelt og utdelt i 1936)
1934 – Arthur Henderson, Storbritannias tidligere utenriksminister
1933 – Norman Angell, Storbritannia (prisen ble tildelt og utdelt i 1934)
1931 – Jane Addams og Nicholas Murray Butler, USA
1930 – Nathan Söderblom, Sverige
1929 – Frank B. Kellogg, USAs tidligere utenriksminister (prisen ble tildelt
og utdelt i 1930)
1927 – Ferdinand Edouard Buisson, Frankrike og Ludwig Quidde, Tyskland
1926 – Aristide Briand, Frankrikes statsminister og Gustav Stresemann,
Tysklands utenriksminister
1925 – Austen Chamberlain, Storbritannias utenriksminister og Charles Gates
Dawes, USAs visepresident (prisen ble tildelt og utdelt i 1926)
1922 – Fridtjof Nansen, Norge
1921 – Karl Hjalmar Branting, Sveriges statsminister og Christian Lous Lange,
Norge
1920 – Léon Bourgeois, Frankrikes tidligere statsminister
1919 – Thomas Woodrow Wilson, USAs president (prisen ble tildelt og utdelt i
1920)
1917 – Det internasjonale Røde Kors
1913 – Henri La Fontaine, Belgia
1912 – Elihu Root, USAs tidligere utenriksminister (prisen ble tildelt og
utdelt i 1913)
1911 – Tobias Michael Carel Asser, Nederland og Alfred Hermann Fried,
Østerrike
1910 – Det internasjonale fredsbyrå, Genève, Sveits
1909 – Auguste M. F.Beernaert, Belgias tidligere statsminister og Baron
D`Estournelles de C.R, Frankrike.
1908 – Klas Pontus Arnoldson, Sverige og Fredrik Bajer, Danmark
1907 – Ernesto Teodoro Moneta, Italia og Louis Renault, Frankrike
1906 – Theodore Roosevelt, USAs president.
1905 – Berta von Suttner, Østerrike
1904 – Folkerettsinstituttet, Gent, Belgia
1903 – William Randal Cremer, Storbritannia
1902 – Elie Ducommun, Sveits og Charles Albert Gobat, Sveits
1901 – Jean Henri Dunant, Sveits og Frederic Passy, Frankrike
Kilde: Nobelinstituttet
TEMA |
Nobels Fredspris
