Nobels fredspris er en internasjonal pris som kan utdeles årlig av Den norske Nobelkomite etter retningslinjer fastsatt i Alfred Nobels testamente.

Fredsprisen er én av fem priser som siden 1901 har blitt utdelt i regi av Nobelstiftelsen i Stockholm for fremragende innsats innenfor områdene fysikk, kjemi, fysiologi eller medisin, litteratur og fred.

Nobelkomiteen leder, Ole Danbolt Mjøs. (Foto: Scanpix)
I regi av Sveriges Riksbank er det fra og med 1969 også blitt delt ut en pris i økonomisk vitenskap til Alfred Nobels minne.

Mens de øvrige prisene deles ut av fagkomiteer med sete i Sverige, deles altså fredsprisen ut av en komité oppnevnt av Det norske Storting.

Ifølge Nobels testamente skal fredsprisen gå til den "som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser".

Penger og ære

I prisen inngår en medalje, et personlig diplom og et større prisbeløp (for tiden 10 millioner svenske kroner).

Nobels fredspris er blitt kalt "verdens mest ærefulle pris". Med tildelingen til Martti Ahtisaari i 2008 har ialt 96 personer og 23 organisasjoner blitt tildelt Fredsprisen.

Prisen overrekkes under en seremoni i Oslo Rådhus den 10. desember, som er Alfred Nobels dødsdag.

John Hume og David Trimble hylles i 1998 (Foto: Scanpix)

Opprettelsen av Fredsprisen

Alfred Nobel (Foto: EPA)

Gjennom sitt testamente bestemte Alfred Nobel at hele hans etterlatte formue - den etter datidens målestokk svimlende sum av 31,5 millioner svenske kroner (ca. 1,5 milliarder SEK i dagens pengeverdi) - skulle plasseres i et verdipapirfond "hvars ränta årligen utdelas som prisbelönning åt dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största nytta."

Testamentet oppga også på hvilke områder prisen skulle deles ut - fysikk, kjemi, medisin eller fysiologi, litteratur og fred - og hvilke kriterier de respektive prisutdelerne skulle legge til grunn i valget av prisvinnere.

For fredsprisen heter det i testamentet at den skal gis til den "som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser".

Til å foreta utdelingen av fredsprisen var det Alfred Nobels vilje at det skulle oppnevnes en komité av fem personer utpekt av Det norske Storting.

Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzak Rabin får Fredsprisen 1994 (Foto: Scanpix)

Stortinget aksepterte oppdraget i april 1897, og Den norske Nobelkomité så dagens lys i august samme år. I Sverige utløste imidlertid Nobels testamente en langvarig juridisk strid med deler av Nobel-familien.

Først da denne ble løst og de finansielle forhold kom i orden gjennom opprettelsen av den svenske Nobelstiftelsen i 1900, kunne Den norske Nobelkomité og de øvrige prisutdelerne starte sitt arbeid.

De første nobelprisene ble utdelt i 1901. Fredsprisen ble det året delt mellom franskmannen Frédéric Passy og sveitseren Jean Henri Dunant.

Nelson Mandela og Frederik Willem de Klerk får Fredsprisen 1993 (Foto: Scanpix)

Hvorfor Norge

Ingen vet med sikkerhet hvorfor Alfred Nobel ønsket at akkurat Fredsprisen skulle deles ut av en norsk komité - eller hva som fikk ham til å inkludere Norge i Nobelprisene overhodet.

Carl Von Ossietzky fikk Fredsprisen i 1936 for året 1935.
Mye tyder på at det var hans vennskap med den østerrikske forfatterinnen og fredsaktivisten Bertha von Suttner som overbeviste ham om at fred burde inngå blant de fem priskategoriene.

Men kunne han ikke like gjerne ha gitt ansvaret for utdelingen til en svensk komité? Flere forhold kan ha påvirket ham.

For det første var Sverige i union med Norge, og det kunne på mange måter synes rett og rimelig at unionens lillebror også fikk et ord med i laget. All den stund svensk naturvitenskapelig og medisinsk forskning lå lenger fremme enn den norske, var det naturlig å gi legge disse priskomiteene til Sverige.

Nobel var en stor beundrer av norsk litteratur, men Norge som nasjon hadde ingen litterær institusjon som med samme autoritet som Svenska Akademien kunne forvalte Litteraturprisen. Da ble det bare fred tilbake.

Fridtjof Nansen fikk Fredsprisen i 1922 (Foto: Scanpix)
I tillegg kan Nobel også ha ment at Norge faktisk hadde bedre forutsetninger enn Sverige for å dele ut nettopp Fredsprisen.

Landet hadde ikke de samme militaristiske tradisjoner som Sverige, og det norske Storting hadde på slutten av 1800-tallet engasjert seg sterkt i Den interparlamentariske union og dens arbeid for konfliktløsning gjennom mekling og voldgift.

Nobel satte etter alt å dømme pris på dette engasjementet.

Endelig har det vært foreslått at Nobel kan ha blitt påvirket av sin juridiske rådgiver Ragnar Sohlman, som var gift med en norsk kvinne, eller av den norske dikteren og fredsforkjemperen Bjørnstjerne Bjørnson, som Nobel var en stor beundrer av.

Al Gore og Rajendra Pachauri med fredsprisen 2007 (Foto: AFP)