Engabreen er en del av Svartisen i Nordland. Her dypt inne i fjellet 600 meter over havet pågår en helt ny og unik kunnskapsinnhenting som fascinerer internasjonale forskere.

Brelaboratoriet til Norges vassdrags- og energidirektorat er unikt.

En må gå to kilometer inn i fjellet, før du kommer til selve forskningsstasjonen. Derfra er det en trapp opp til en liten inngang som ellers i året er tildekket.

Når det drives forskning her, blir det smeltet en liten is tunnel inn under selve breen.

200 meter tykk is

– Dette stedet er det eneste stedet i verden hvor man kommer inn under en isbre som er så tjukk, forklarer Miriam Jackson, idet vi er i ferd med å spasere inn i en verden de færreste knapt tror finnes.

ENTUSIASTISK: Dr. Miriam Jackson Forsker, Norges vassdrags- og energidirektorat er entusiastisk over laboratiriet de nå har, men er bekymret for fremtiden til norske isbreer. (Foto: Tord Theodor Olsen/TV 2)

Jackson har doktorgrad og har forsket på isbre i mange år. Hun jobber til daglig ved Norges vassdrag- og energidirektorat, og er en av Norges fremste eksperter Innen temaet.

– For å forstå isbreene må man komme inn under isen, og her har vi direkte tilgang slik at vi kan studere prosessene som foregår direkte, sier Jackson.

LES OGSÅ: Norske isbrear har gått kraftig tilbake

Der inne står en under 200 meter tjukk is som trolig opp mot tusen år gammel. Det er et fascinerende syn med blå og rein is overalt.

Isen er i konstant bevegelse så det er forbundet med ev viss risiko og være under Engabreen.

Det var i 2001 TV2 Nyhetene var her for første gang. Det er elleve år siden.

Siden den gang har Engabreen krympet med hele 300 meter.

300 METER: Hele 300 meter har Engabreen trekt seg tilbake på elleve år. Til venstre ser du ut slik det var i 2001, til høyre dagens bre. (Foto: TV 2)

De fleste isbreer i Norge blitt betydelig mindre de siste årene, og tilbaketrekningen har gått raskt.

Forskere fra hele verden

– Ja jeg synes det er litt bekymringsfullt å se så store endringer i løpet av kort tid. Da blir man litt bekymret ja, sier forsker Jackson.

Han får medhold fra student Ken Mankoff fra universitetet i California.

– Ja det er klart når vannstanden øker som en følge av issmeltingen, da er det bekymringsfullt, sier Mankoff.

LES OGSÅ: – Gigant-isfjell truer havstrømmene

Det er første gang studenten fra USA er under isen og han er dypt fascinert. Denne uken er det full aktivitet i brelaboratoriet.

Det er studenter og forskere fra USA, Frankrike, Sveit og Storbritannia. Muligheten for å komme inn under en isbre har fascinert forskningsgrupper fra hele verden.

– Ja dette er en helt unik plass i verden, ingen tvil om det. Jeg driver akkurat nå og studerer steiner som ligger på bunnen av isbreen, og på hvordan måte disse blir påvirket av trykket og hvordan de blir dratt nedover av mange tonn is, forklarer Mankoff.

FØRSTE GANG UNDER ISEN: Ken Mankoff, student ved Universitetet i California har aldri vært under en isbre før. Nå kommer forskere og studenter fra hele verden til Norge. (Foto: Tord Theodor Olsen/TV 2)

Under breen er det montert flere trykkmålere som overvåkes året rundt. Disse dataene blir sendt til NVE sine kontoret i Oslo hvor de blir analysert.

– Disse bruker vi til å studere hvordan trykket endrer seg her på bunnen av isbreen. På denne måte kan vi få bedre forståelse for breens oppførsel, forklarer Jackson.

LES OGSÅ: Gigantisflak brøt sammen

Denne uken er det også blitt montert flere GPS sendere på selve breen. Disse drives av solcellepanel og skal måle bevegelsene opp på selve isen.

Tetter kunnskapshull på Svartisen

Forskningsresultatene man får fra Engabreen vil gi verdifull informasjon i forhold til klimaendringer på grønlandsisen og i Antarktis.

Hadde du spurt forskere for noen år siden så hadde de nok ikke trodd at det var noen sammenheng mellom Svartisen og isene på Grønland og i Arktis. Nå ser en derimot at vann som drenerer under isen beveger breen i et raskt tempo, og det mye fortere enn man trodde før.

– Dette har en stor påvirkning på hvordan breene beveger seg, forklarer forsker Jackoson.

LES OGSÅ: Isbreene er fortsatt på slankekur

Doktorgradsstudent ved universitetet i København, Alexandra Messerli har nettopp vært på selve isbreen hvor hun har montert GPS sendere. Hun er også henrykt over laboratoriet under Svartisen.

– Det er et nedskalert laboratorium som vi kan bruke i forskningen på Grønlandsisen og i Arktis og som vil kunne være veldig viktig og nyttig i fremtiden, forklarer hun.

– Jeg tror vi kan få tettet mange kunnskapshull med den forskningen som driver her, sier Messerli.

GAMMEL: Isen under isbreen er over 1000 år gammel. (Foto: Tord Theodor Olsen/TV 2)