Birgitte Tengs-saken: – Skitdyr rettssikkerhet

Medlemmer av justiskomiteen på Stortinget mener at Tengs-saken er eksempelet som gjør at en må se på systemet for å kunne sette foten ned og si at nok er nok.

– Rettssikkerhet koster, sier leder Per Sandberg av Stortingets justiskomité (Frp).

– Rettssikkerhet koster, sier også nestleder Andre Oktay Dahl i samme komité (Høyre).

– Rettssikkerhet er skitdyrt, sier advokat Harald Stabell. Han er også er leder av Advokatforeningens lovutvalg for strafferett og straffeprosess.

LES OGSÅ: Nekter å betale 100.000 – det koster staten 10 millioner

– Kan ikke endres

Politikerne og advokaten er altså skjønt enige om at rettssikkerheten er kostbar, men Stabell vil ikke endre på noe som han mener fungerer

– Her har veldig mange brukt rettsapparatet på de mest forskjellige måter for å ivareta sine interesser. Man kan forstå dem begge. Begge kjemper for det de mener er rett og faktum i denne saken. Generelt kan jeg ikke se at det er noen bestemmelser eller mekanismer en kan endre på. Det er grundig vurderte bestemmelser som følger en god rettstradisjon i Norge om at man skal ha rettssikkerhet, og rettssikkerhet koster, sier Stabell til TV 2 Nyhetene.

– Må evalueres

Politikerne er litt mer i tvil etter TV 2s avsløring av at rettstvisten om 100.000 kroner i en sivilrettslig dom i Birgitte Tengs-saken, til nå har kostet samfunnet om lag det hundredobbelte, eller ti millioner kroner.

– Det er et generelt problem at vi evaluerer rettsprosessene for lite. Vi bør gjøre det, og da se på muligheten av å gjøre ting på en annen måte, men samtidig innenfor rammen av rettssikkerhet. Skal vi gjennomføre en evaluering er det helt naturlig at denne saken blir trukket inn i en slik evaluering, sier nestleder i justiskomiteen, Høyres Andre Oktay Dahl.

Ti års foreldelsesfrist

Frps Per Sandberg, som er leder av komiteen, ønsker også en evaluering, men vil gå noe lenger.

– Det er to ting vi bør vurdere. Det er denne typen dommer at du får både en frikjennelse, men også en form for dom. Tengs-saken er ikke det eneste eksemplet på slike dommer i Norge, men kanskje den mest kjente, sier Sandberg.

– Det andre er hvorvidt vi skal vurdere at for eksempel ti år er nok og at en sak da foreldes. Det er et grep vi bør vurdere i denne typen saker. Ti år er lang tid, og jeg tror ikke noen som har stått mot hverandre så lenge uansett klarer å enes, sier Sandberg.

Tirsdag starter Høyesterett sin niende behandling av den sivilrettslige striden. To dager er avsatt, og prisen øker igjen.