Arnt Helge overlevde Sleipner-ulykken

Mer enn halvparten av passasjerene på Sleipner var ungdommer på 24 år eller yngre. Arnt Helge var bare 16 - han kjempet ikke bare for sitt eget liv, men opplevde også døden på nært hold.

Ti år etter mistrives Arnt Helge Halvorsen fortsatt ved sjøen.

– Jeg går ikke frivillig bort og ser på en båt, jeg gjør ikke det, sier han til TV 2 Nyhetene.

Haugesund var siste stopp før ulykken. Stemningen om bord var god:

Livet snudd opp ned på 50 minutt

– Jeg satt og slappet av, leste blad og hørte musikk, forteller Arnt Helge. 50 minutter seinere går Sleipner ned med 85 personer om bord.

Arnt Helge begynner sin kamp for livet.

– Jeg husker jeg åpnet øynene under vann. Da jeg kom opp var det kaos. Vi fløt ganske fort vekk. Vi så båter med lyskastere på oss på bølgetoppene, men på neste bølgetopp var lys og båter borte, sier han.

Så døden på nært hold

En person uten redningsvest klamret seg fast i ham.

– Jeg kjente at det begynte å dra. Det ble tungt å holde seg fast. Han uten redningsvest hang fast i tauet på ryggen. Han hang der med ansiktet ned i sjøen, så det var ikke noe å hente der, forteller han.

Etter tre kvarter i vannet blir Arnt Helge reddet av helikopteret.

– Da jeg kom ut av helikopteret da husker jeg at jeg gikk ut selv. Det hadde jeg ikke trodd. Jeg følte jo verken armer eller bein eller noen ting. Og vi kom inn der og fikk ulltepper, fikk av oss alle våte klær. De la oss på isoporplater for å holde varmen, erindrer han.

Mistet ungdomstiden

Ti år etter er Arnt Helge tilbake der helikopteret landet. Han berget livet, men mistet ungdomstiden. Posttraumatisk stress har ødelagt både jobbmuligheter og utdanning for Arnt Helge.

I dag prøver Arnt Helge seg som bilberger hos Viking. På sikt håper han på en stabil inntekt. Men fortsatt er det sånn at små ting kan fremkalle hele ulykken som om det var i går.

LES OGSÅ: Mange sliter med seinskader etter Sleipner-forliset

– Du kommer deg ikke videre?

– Jeg kommer ikke videre. Nå er de andre ferdig utdannet. de har hatt fast inntekt i flere år. De jobber seg oppover og kommer seg en vei. De kan kjøpe seg et eget hus, de kan etablere seg på en helt annen måte. Og det er klart at det sliter veldig å se på den delen. Selv om du er veldig glad på deres vegne så hjelper jo ikke meg, sier han.

Fortsatt er det sånn at små ting kan fremkalle hele ulykken som om det var i går.

– Det kan være ting som ligger og rister, søppelkasser som ligger og dunker og sånne ting. Sånne ting gjør at jeg hører lydene og med en gang tenker tilbake på den kvelden, sier Arnt Helge.