Arbeidsledighet fører til flere enslige forsørgere

Dårlig arbeidsmarked er årsaken, i følge NAV.

– Dette har først og fremst sammenheng med arbeidsmarkedet, sier direktør i NAV Hilde Olsen.

Per 31. desember 2009 var det 32.564 personer som mottok ytelse som enslig mor eller far fra folketrygden. I årene fram til og med 2008 viste antallet nedgang.

2009 er det første året med økning siden regelverksendringer som trådte i kraft 1. januar 1998.

Dårligere arbeidsmarked

Antallet som mottok ytelse som enslig mor eller far økte med nærmere 1200 perspner fra 31. desember 2008 til samme tidspunkt i 2009.

Økningen har sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet fra 2008 til 2009, som har blitt merkbart dårligere.

NAV oppgir at antall som mottar bare overgangsstønad, stort sett er personer som ikke er i arbeid, viser en økning på 587. Og antall med bare stønad til barnetilsyn, personer med så høy arbeidsinntekt at de ikke får utbetalt overgangsstønad, viser en nedgang på 320 personer.

Flere yngre som mottar stønad

Andelen enslige mødre eller fedre under 25 år øker fra 15,6 prosent til 16,9 prosent fra utgangen av 2008 til utgangen av 2009, mens andelen 30 år og over går ned fra 63,7 til 62,2.

Andelen for aldersgruppa 25-29 år har holdt seg konstant.

Regelverksendringer i 1998

Regelverket for stønad til enslige forsørgere fikk betydelige endringer i 1998. De største endringene gjaldt lengden på mulig stønadstid som ble skåret ned fra 10 år til 3 år som en hovedregel.

Dette førte til at antallet stønadsmottakere sank betraktelig, selv om det var en overgangsperiode på tre år for de som allerede var inne i gammel ordning.

Det ble også innført aktivitetskrav for stønadsmottakere når yngste barn fylte 3 år. I gammel lov var det ikke aktivitetskrav, uansett barnets alder.

Størrelsen på overgangsstønaden ble økt og nedkomststønad ved fødsel ble avviklet. Samtidig ble stønad til barnetilsyn endret slik at ytelsen i praksis ble behovsprøvet mot inntekt, noe den ikke ble i den gamle ordningen.