Harald fikk hai på
ti tonn i garnet
Dro inn ti meter lang hai i 13 meters sjark
– Fangene utgjør ingen trussel, hevder talsmann.
Tirsdag besøkte talspersoner fra den London-baserte menneskerettighetsgruppen Reprieve Utenriksdepartementet for å vinne gehør hos norske myndigheter.
Samtalene dreide seg om mulighetene for bosetting av ureturnerbare Guantánamofanger i Norge.
– Vi besøkte norsk UD for å utrede hvor Norge står i synet på bosetting av fanger som holdes fanget på Guantánamo, og som ikke kan returneres til hjemlandet, sier Chris Chang i Reprieve til TV 2.
Chris Chang i menneskerettighetsgruppen Reprieve sier til TV 2 at åtte Guantánamofanger vil til Norge. © TV 2
Organisasjonen er kjent for å bistå fanger som er dømt til døden, men
representerer også i øyeblikket 33 ureturnerbare fanger som er internert på
amerikanernes omstridte marinebase på Cuba.
Gjennom tett kontakt med fangenes advokater og familier jobber Reprieve for å få bosatt Guantánamofanger som slipper tiltale, og som ikke kan sendes tilbake til hjemlandet.
Reprieve-talsmannen sier til TV 2 at norske myndigheter venter på en offisiell henvendelse fra amerikanske myndigheter.
– Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor saken står, men det virker som om døra er åpen her. Jeg oppfordrer norske myndigheter til å spille en aktiv rolle, og ikke vente på Obama-administrasjonen. Dette er en menneskerettighetssak som dreier seg om menn som har vært gjennom store lidelser på Guantánamo.
Chang sier at norske myndigheter i mai i år ble orientert om seks Guantánamofanger som er aktuelle for Norge, og at de under tirsdagens møte presenterte to nye navn på fanger som kommer til Norge, hvis en avtale om bosetting går i orden.
– I alt dreier det seg om åtte fanger som enten i møte med våre advokater har sagt at de vil til Norge, eller fanger som vi mener er egnet for bosetting i Norge, sier Chang til TV 2.
Grunnen til at fangene ønsker seg til Norge, er ifølge Chang at Norge er kjent for sine humanitære tradisjoner.
– Norge er et flott land med en sterk forhistorie i behandlingen av flyktninger og andre som trenger beskyttelse. Jeg tror Norge er i stand til å gi disse menneskene de beste mulighetene til å bygge opp livene sine, sier Chang til TV 2.
Fanger på Guantánamobasen under en morgenbønn i leir 4. © Reuters
Chang avviser at de tidligere terrormistenkte fangene er å betrakte som
farlige mennesker.
– De er klarert for løslatelse fra Guantánamo-basen av amerikanske myndigheter og utgjør ingen trussel mot USAs sikkerhet, sier Chang.
Han mener sterke menneskelige hensyn taler for at de bør få opphold i et vennligsinnet land som Norge.
På spørsmål om det militære tribunalets anklager som er rettet mot en av fangene - libyeren Abdul Hamid al-Ghizzawi, svarer Chang at han ikke kan kommentere påstandene om at mannen skal ha vært livvakt for bin Laden.
– Det er ikke bevist, og inntil det skjer, kan jeg ikke kommentere det. Han er ikke blitt funnet skyldig i noe, sier Chang om den 46-årige libyeren som lenge har vært glad i Norge.
Sist onsdag besøkte libyerens advokat sin klient på Guantánamobasen, og dagen etter fortalte hun tv2nyhetene.no om klientens ønsker.
– Min klient er veldig interessert i å flytte til Norge. Han har lest masse om det vidunderlige landet, og har en stor forkjærlighet for det, fortalte fangens advokat Candace Gorman til tv2nyhetene.no torsdag.
Tv2nyhetene.no har fått samtykke til å offentliggjøre navnene til fem av fangene som ifølge Reprieve vil til Norge:
(klikk på lenkene for å lese mer om fangene)
Fange 190: Sharif al-Mashad (Egypt)
Fange 329: Abdul Hadi Omer Mahmoud Faraj (Syria)
Fange 452: Oibek Jabarov (Usbekistan)
Fange 654: Abdul Hamid al-Ghizzawi (Libya)
Fange 675: Komol Kasimbekov (Usbekistan)
To personer fra Usbekistan har også ønsket å bosette seg i Norge, men de har ikke gitt sitt samtykke til at identiteten deres offentliggjøres, av hensyn til sine familier i hjemlandet.
Den åttende personen som vil til Norge, vil ifølge Reprieve ikke at hans nasjonalitet skal røpes.
Chang tror ikke at et norsk ja til Guantánamofangene er ensbetydende med å si ja til nye «Krekar-saker»
– Jeg tviler veldig sterkt på at det vil skje. Dette er menn som har lidd stort, som har vært opp mot åtte år på Guantánamo. De ønsker nå muligheten til å gjenoppbygge livene sine på et trygt sted som gir dem en framtid, sier Chris Chang til TV 2.
| Publisert | 02.09.2009 18.00 |
