Ammoniumnitrat i kunstgjødsel var en av hovedingrediensene i bomben Anders Behring Breivik sprengte i regjeringskvartalet klokka 15.26 den 22. juli i fjor.

Nå foreslår Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap å begrense tilgangen til stoffer som inneholder mye av det.

Sekker med ubrukt kunstgjødsel som stod igjen på Vålstua gård hvor Breivik lagde bomben. (Foto: TV 2/)
– Jeg har ventet utålmodig på arbeidsgruppens rapport, og vil gå nøye gjennom tiltakene som foreslås, sier justis- og beredskapsminister Grete Faremo i en pressemelding.

Fremover vil staten ha bedre oversikt over stoffer og stoffblandinger som inneholder 16 vektprosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat. Dette fører til skjerpet kontroll av import, produksjon, omsetning og sluttbruk av slike stoffer.

Tiltakene skal gjøre det vanskeligere å fremstille en bombe som den Breivik detonerte den 22. juli, og forhindre nye terroranslag. DSB har fra før fått i oppdrag å levere en vurdering til Faremos departement innen 1. oktober 2012 knyttet til ytterligere 14 kjemiske stoffer som kan benyttes til å lage bomber.

Les også: Slik var marerittdagen 22. juli

Kraftig bombe

Tidligere i 22. juli-rettssaken forklarte forsker Svein Olav Christensen i Forsvarsbygg at bomben som gikk av ved regjeringskvartalet 22. juli i fjor, hadde en kraft tilsvarende 400–700 kilo TNT.

Christensen og hans kolleger har gjort et omfattende arbeid for å finne ut av bombens størrelse.

I retten ble det også vist overvåkingsbilder fra det øyeblikket da bomben gikk av.

Under ser du video fra politiets rekonstruksjon av bilbomben. (Artikkelen fortsetter).

VAKTMANN PÅ JOBB 22. JULI: – Taket bølget, nesten som vann

Lite kraft gikk ned i bakken

Da bilbomben gikk av 22. juli, ble det sprengt et hull i bakken som gikk to etasjer ned i det underjordiske anlegget i Regjeringskvartalet.

I KRATERET: TV 2s reporter Stein Akre sammen med prosjektsjef Anders Wethal i Statsbygg i krateret etter terrorbomben. (Foto: Gorm Røseth/TV 2)
På spørsmål fra aktor Svein Holden sa Christensen at hullet nesten ikke har hatt noen effekt i forhold til det som skjedde på oversiden av eksplosjonen. Svært lite av bombens energi gikk ned i bakken.

Forklaringen er at dekket under bilen var nesten 60 centimeter tykt. Dekket besto av steinheller, betong, sand og armert betong. Dekket vil bevege seg så sakte at trykkbølgen vil forlate sprengningsstedet før hullet har åpnet seg, forklarte forskeren.

– Det var biler i garasjeanlegget som ikke hadde bulker eller fysiske trykkskader. Det var også et serverrom noen meter unna krateret i første etasje under bomben, og der var det heller ikke antydninger til trykkskader, sa Christensen.

Se de siste bildene fra bombekrateret

Søylene klarte seg

Heller ikke betongsøylene som er en del av høyblokkens bærende konstruksjon ble påført skader av betydning under eksplosjonen.

Søylene befant seg ni til ti meter unna senter for bomben. Breivik har tidligere forklart at han håpet bomben ville føre til at høyblokka kollapset.

Minst 250 personer var på jobb i høyblokken i regjeringskvartalet da bomben gikk av 22. juli. Bygget sto aldri i fare for å rase som følge av eksplosjonen.

– Høyblokka er et veldig kraftig bygg, sa Christensen, og mente at bomben minst måtte vært dobbelt så kraftig om den skulle ført til at bygget kollapset.

LES OGSÅ: Har innført terrorfrie soner i Kunnskapsdepartementet

Behandling av skadde regjeringskvartalet 22.07.2011 (Foto: Scanpix)