I en intern evalueringsrapport etter 22. juli heter det at både rollene og prinsippene til Røde Kors ble utfordret av forespørselen om å frakte bevæpnet politi til Utøya, skriver Bergens Tidende.

Det var dagen etter terrorangrepene, altså den 23. juli, at innsatslederen i politiet ba om å få bruke en Røde Kors-båt til å frakte bevæpnet politi til Utøya.

Operativ leder i Buskerud Røde Kors Hjelpekorps, Tommy Ødegård, sa først nei.

– Røde Kors er en upartisk og ubevæpnet organisasjon. Å transportere våpen under Røde Kors-flagget ville bryte med våre prinsipper, sier Ødegård.

LES OGSÅ: Politiet får kritikk for overtidskrav 22. juli

Han valgte å si nei, men fikk det han kaller «sterke signaler» om at situasjonen var spesiell, og valgte til slutt å låne ut båten.

– Jeg følte at jeg ble satt under stort press, sier han.

Før båten la fra kai med Røde Kors-mannskap og væpnet politi om bord, ble alle synlige Røde Kors-symboler plukket ned eller dekket til.

Nøytralitetsprinsippet

I den internere evalueringsrapporten til Røde Kors står det blant annet at «frakt av væpnet politi utfordrer helt klart nøytralitetsprinsippet. Røde Kors skal ikke utføre oppgaver som er i strid med våre prinsipper».

Hovedkontoret i Genève er varslet om hendelsen og Norges Røde Kors vil også ta saken opp med politiet. De mener at situasjonen kunne vært løst ved at politiet rekvirerte båten.

Fungerende politimester i Nordre Buskerud politidistrikt, Petter Solberg, mener politiet ikke bidro til at Røde Kors brøt nøytralitetsprinsippet.

– Når man står midt oppi denne tragedien, har jeg også stor forståelse for at polititjenestemennene ikke tenkte over finjussen. De var i en helt spesiell situasjon, sier Solberg.

I evalueringsrapporten til Røde Kors blir det avdekket mangler både ved organiseringen og ledelsen av hjelpearbeidet etter terroraksjonene 22. juli, selv om hovedkonklusjonen er at organisasjonen fylte den rollen den skulle ha.

LES OGSÅ: Slakter politiets 22. juli-evaluering

– En vekker

– For alle som driver med beredskap, har 22. juli vært en vekker. Vi må lære av hendelsen for å bli enda bedre, og på enkelte punkter har vi et forbedringspotensial, sier fungerende generalsekretær i Røde Kors, Øistein Mjærum, til Bergens Tidende.

Det dreier seg blant annet om manglende organisering av arbeidet i startfasen, noe som kunne ha utgjort en sikkerhetsrisiko. I tillegg pekes det i rapporten på dårlig oversikt, kontroll og ledelse av de frivillige mannskapene, og manglende kompetanse på psykososial støtte, som flesteparten av de frivillige ikke er opplært til eller forberedt på å drive med.

LES OGSÅ: 22. juli-rapporten legges fram 13. august

Rapporten peker også på at ingen personer under 25 år i utgangspunktet skulle vært kalt ut til en slik krisesituasjon, noe som likevel skjedde. Det var også flere uerfarne frivillige til stede.

– Vi går nå gjennom alle våre beredskapsrutiner for å sikre at vi er bedre rustet til å håndtere store hendelser i fremtiden. Dette går på varslingsrutinene våre og hvordan vi skal organisere hjelpearbeidet, sier Mjærum i Røde Kors.

Alle frivillige skal nå også gjennomføre et kurs i hvordan man driver psykososial førstehjelp.

(TV 2/NTB)