Til tross for at de reddet hundrevis av ungdommer den 22. juli sliter de frivillige fra Utvika camping med samvittighetskvaler etter den skjebnesvangre dagen.

Skutt gutt hang over motoren

Otto Løvik er en av de faste campingturistene på Utvika, og sammen med Erik Øvergaard Martinsen kjørte han skytteltrafikk frem og tilbake fra Utøya i fjor sommer.

På det meste hadde han ni personer oppi fritidsbåten.

– Vi fraktet en som var skutt som vi måtte legge bak på motoren, vi ikke han ikke fikk opp i båten, sier Løvik.

Følg rettssaken hver dag på nett på TV 2s livesenter.

Selv om de to reddet mellom 40–50 ungdommer, sliter de med samvittigheten i forhold til ungdommene som løp rundt på øya.

– Selvfølgelig gleder jeg meg over at de er i live, men jeg skulle så gjerne ha reddet enda flere. Det sliter jeg med, det er vanskelig.

LES OGSÅ: Campinggjestene vender tilbake til Utvika: – Glemmer ikke skrikene

Vanskelig å være stolt

Krisepsykolog ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Lars Weisæth sier tankegangen ikke er uvanlig.

– Det er ikke første gang jeg hører at redningsmannskaper, enten de er frivillige eller profesjonelle, er mer opptatt av det de ikke maktet, altså dem de ikke klarte å redde, enn den faktiske og ofte imponerende innsatsen de gjorde, sier Weisæth.

Erik Øvergaard Martinsen syns det er vanskelig å være stolt av innsatsen sin.

– Tårene sitter løst. Vi som var frivillige skal jo egentlig være litt stolte og glade av det vi har opplevd ute på fjorden, men jeg finner ikke fram de gode følelsene, det er bare trist alt sammen, sier han.

Tenker på ungdommen som sto igjen

Mange overlevende med foreldre har kommet tilbake til Utvika for å takke sine redningsmenn. Likevel klarer de ikke å la være å tenke på ungdommen de så stående på øya.

– Alle var skutt da vi kom tilbake, sier Løvik.

Hadde redningsmennene gått inn til Utøya for å redde mennesker på land kunne de risikere å bli skutt selv.

Likevel sliter de med tanker på at de skulle gått inn til Utøya først og så plukket opp ungdommen i vannet, selv om det hadde satt deres egne liv i fare.

– Det er sånn vi tenker. Det er beintøft.

Privilegium å redde liv

Krisepsykologen er ikke overrasket over tankene til Løvik og Øvergaard Martinsen.

– Mennesker er selvkritiske og må av og til minnes på det de fikk utrettet. Det er et privilegium å redde liv, sier han.

LES OGSÅ: Breivik har sittet 223 timer i politiavhør