Politiet ventet åtte dager før de beslagla Breiviks e-postkonto
Politiet ventet for lenge med å begjære opplysninger om den terrorsiktede utlevert, og kan dermed ha gått glipp av viktig informasjon knyttet til planleggingen av terroren 22. juli.
Sporene til utlandet og spørsmålet om hvorvidt Breivik hadde medhjelpere, har stått sentralt i politiets etterforskning. Likevel gikk det lang tid før politiet ba om å få tilgang til Breiviks e-post-kontoer, telefontrafikk, bildata og flyreiseinformasjon.
Elektroniske spor forsømt
Ifølge etterforskningsmateriale Aftenposten har fått tilgang til, gikk det åtte dager før politiet tok beslag i dataene i Breiviks e-postkonto. På grunn av teleoperatørenes regler for sletting, gikk de dermed glipp av åtte dager med datatrafikk fra perioden da angrepene ble planlagt.
– Ideelt sett skulle vi hatt telefontrafikken lenger tilbake i tid. Men vi bruker andre kilder for å kartlegge hans aktiviteter, sier politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby.
BI-professor Petter Gottschalk tror elektroniske spor kan ha blitt forsømt.
– Det kan skyldes bevisst prioritering, eller manglende IKT-kompetanse i prosjektorganisasjonen, sier han.
Roser pressens dekning
Samarbeidet mellom mediene og AUF-ungdommene etter terroraksjonen på Utøya fungerte godt, og var bedre enn da finske medier dekket skolemassakrene i Finland, mener NTNU-professor, Soilikki Vettenranta, melder Adresseavisen.
Vettenrata har sammenlignet norske mediers dekning av Utøya-tragedien med skolemassakrene i Jokela i 2007 og Kauhajoki i 2008.
I etterkant av Jokela-massakren fikk finske medier hard kritikk fra pårørende, berørte og hjelpeapparatet. Ofrenes familier ble oppsøkt hjemme og skoleelever ble presset til å stille opp. Pressen gjenga også drapsmannens «mediepakke».
Kritikken førte til at pressen var langt mer tilbakeholden da Kauhajoki ble rammet av en skolemassakre ett år senere.
Selv om Pressens Faglige Utvalg har mottatt rundt 50 klager etter 22. juli, mener Vettenranta at klagene i Finland var av en mer alvorlig art.
– Det ble gjort overtramp av norsk presse også. Blant annet ble det ringt og tekstet til ungdom på Utøya mens drapene pågikk. Sjokkskadde ungdommer og forskrekkede pårørende ble intervjuet på direkten. Men mange av AUF-ungdommene var skolerte i å opptre i mediene. De ga katastrofen et ansikt. Sammenlignet med Jokela og Kauhajoki, var samarbeidet mellom Utøya-ungdommen og pressen tilnærmet eksemplarisk, sier han.
(©NTB)
| Publisert | 23.02.2012 07.19 |
| Oppdatert | 23.02.2012 07.24 |

