TV 2 gjengir et ordrett sammendrag av avhøret av tiltalte Anders Behring Breivik i Oslo tingrett. Sammendraget er skrevet av NTB. Enkelte detaljer og passasjer er fjernet.

Følg vår livedekning av rettssaken her!

Her er Breiviks ordrette forklaring 17.04
Her er Breiviks ordrette forklaring 18.04
Her er Breiviks ordrette forklaring 19.04
Her er Breiviks ordrette forklaring 20.04

Rettens administrator Wenche Elizabeth Arntzen: Da er retten satt. Fra i dag av har vi ikke morgenfotografering i fem minutter etter at rett er satt. Før vi fortsetter med avhøret av tiltalte, så foreslår jeg at vi ser lite grann på hvordan vi ligger an i tid.

Statsadvokat Svein Holden: Ja. Ærede tingrett. Påtalemyndigheten har naturlig nok hatt noe fokus på fremdrift i løpet av helgen for å se hvordan vi ligger an. Og vår antakelse er at vi ligger noe bak skjema. Vi tror det blir vanskelig å avslutte utspørringen av tiltalte i dag. Og vårt forslag er at vi, dersom den antakelsen slår til, flytter utspørringen av tiltalte når spørsmål tilknyttet de rettspsykiatriske erklæringene til onsdag. For da har vi som retten kjenner til, et vindu får vi opp på morgenen over noen timer. Så vår vurdering er at det vil passe godt inn der, og at vi i en slik situasjon nok vil klare å avslutte eksaminasjonen av tiltalte.

Arntzen: Ja, Holden før du setter deg. Når det gjelder disse vitnene i morgen tidlig. Dere fastholder de vitnene også i lys av det som er kommet fram til nå?

Holden: Ja. Vi har også naturlig nok foretatt en fortløpende vurdering av hele vår bevisoppgave, i lys av det Breivik har sagt til nå. Så langt så kan vi formidle til retten at vi vil frafalle et vitne, det er vitne nummer 82, Steinar Vilnes, han ser vi ikke lenger behov for, så han vil bli frafalt fra påtalemyndigheten med mindre det er noen gode innsigelser fra noen av de øvrige partene.

Arntzen: Ja, vi kan jo ta det med en gang. Er det noen innsigelser mot at vitne nummer 82 frafalles. Eller ønsker du å komme tilbake til det, Lippestad?

Forsvarer Geir Lippestad: Nei. Det er ikke noen innsigelser mot det.

Holden: Og i dette ligger det da altså naturlig at de øvrige vitnene på bevisoppgaven anser vi det som fortsatt nødvendig å føre.

Arntzen: Ja, vel, da legger vi det til grunn så langt. På slutten av dagen i dag, så har vi fått en ny søknad fra NRK om å filme tiltalte under den øvrige bevisførsel. Bare så vi setter av noen minutter til behandling av den. Til deres uttalelse på den.

Holden: Ja, tenker dommeren det at vi skal ta det i åpen rett, eller?

Arntzen: Ja, vi tenker å ta det i åpen rett. Og vi har også sagt til pressekontakten, hvis det er en fra pressekorpset som ønsker å kommentere den før vi hever retten i dag, så er de velkomne til det. Så derfor så tar vi en kort sekvens om dette avslutningsvis i dag. Inntil et kvarter. Ja. Bare sånn at tidsskjema kan ta hensyn til det.

Arntzen: Da var det vel ikke noe mer praktisk å ta opp før vi fortsetter med eksaminasjon av tiltalte. Og da legger jeg til grunn at vi blir ferdige med Utøya-eksaminasjonen i dag, og at det også legges inn tilstrekkelig tid til både forsvarer og også bistandsadvokater til å stille sine spørsmål. Vær så god, aktor. Da tar tiltalte plass i vitneboksen.

Breivik: Jeg har et spørsmål til dommer Arntzen. Det er to momenter som er veldig viktig å snakke om. Det ene er å fortelle om de 40 politisk motiverte angrepene som har vært i Norge, som er blitt gjennomført av militante nasjonalister, etter andre verdenskrig fram til i dag. Det er kritisk viktig at dommerne blir gjort oppmerksom på at det har vært en organisert motstandsvirksomhet fra andre verdenskrig, og spesielt etter at arbeiderpartiet begynte å promotere multikulturalisme. Og det er viktig at dette belyses. Den andre tingen det er informasjon om radikaliseringsprosessen min, momenter som er av stor viktighet. Det er jo da spesifikt konfrontasjon mellom meg og muslimer i oppveksten min. Og spørsmålet er da når skal jeg få tid til å informere dommerne om det?

Arntzen: Dette kan vi komme tilbake til, Breivik. Jeg tror vi fortsetter dagen i dag med aktors eksaminasjon av deg når det gjelder Utøya, slik at vi blir ferdig med den delen. Og så vil vi ha tid etter hvert som forhandlingene, etter hvert som vi får luker i forhandlingene, og din forsvarer vil også stille deg oppfølgingsspørsmål. Så dette kommer vi tilbake til.

Breivik: Ok.

Engh: Ja. Breivik, når vi avsluttet på fredag, så hadde du fortalt om hvordan du husker hva som skjedde på Utøya. Og så det siste jeg mener at du fortalte meg om, var at du kom til Kafébygget da for annen gang og fant denne telefonen din. Nei, ikke, du fant en telefon som da ikke var din. Men før vi går videre derfra, så er det et par ting jeg ønsker å spørre deg om, som da har skjedd på den veien du har fram til Kafébygget for annen gang. Du forklarte på fredag at du går over denne teltplassen, og så beskriver du noen som du dreper i enden av teltplassen. Hvis du ser på kartet, så ser du på Kjærlighetsstien, så er det funnet ti mennesker som er drept på denne Kjærlighetsstien. Og det var et par ting jeg ikke fikk helt klarhet i på fredag.

(OBS: Noen detaljer er utelatt. Vær likevel oppmerksom på sterke skildringer av drapshandlinger)

Engh: Når du dreper de, hvilken situasjon er de i da, løper de eller er de på denne stien når du kommer dit?

Breivik: Jeg husker ikke, det gjør jeg ikke. Men jeg mener å huske at jeg har lest i en rapport at noen av dem lå i fosterstilling, noe som indikerer at de ble paralysert og ikke klarte å bevege seg. Men jeg har egentlig aldri sett noe bilde av hvordan de ble funnet.

Engh: Nei, og det er viktig at du sier nå, for det er noe du har lest i saksdokumentene, det er ikke noe du husker selv. Det er litt viktig å få fram, Breivik, fordi det retten er opptatt av, og som i hvert fall jeg er opptatt av, er hva du husker i dag, egentlig ikke hva du har lest.

Breivik: Nei, og det er også derfor jeg spesifiserer det.

Engh. Det er fint. Men husker du noe som helst om disse ti personene i dag.

Breivik: Nei, jeg gjør ikke det.

Engh: Husker du hva slags våpen du brukte?

Breivik: Jeg husker ikke. Men basert på andre ting igjen, så er det lett å resonnere seg til hva jeg har brukt. Men ...

Engh: Du har ikke noen erindring om hvor nærme du var når du skjøt de?

Breivik: I utgangspunktet, hvis jeg var innenfor fem til ti meter fra en person, så bruke jeg alltid Glocken. Hvis det var lengre enn ti meter, så brukte jeg riflen.

Engh: Når du brukte Glocken, husker du hvor nærme du gikk da? Gikk du helt opp til, eller sto du noen meter unna.

Breivik: Til ti meter.

Engh: Ja, men inntil den du tok livet av. Var du helt oppi ansiktet på vedkommende?

Breivik: Fra 10 centimeter til 10 meter.

Engh: Men noe mer detaljer rundt disse ti på Kjærlighetsstien, det har du ikke?

Breivik: Nei.

Engh: Så det du da har forklart, det du forklarte i retten på fredag, det var til dels det du har lest i saksdokumentene?

Breivik: Ja, det er det.

Engh: OK. Du sa på fredag at du passerer på runde to, altså når du har vært én runde rundt øya, så oppfattet jeg det slik at du passerer de på nytt, at du ser de når du går Kjærlighetsstien for annen gang. Er det noe du husker?

Breivik: Det er ikke noe jeg husker, nei. Det er ikke det.

Engh: Så du kan ikke huske om du skjøt de flere ganger enn den første gangen du var der?

Breivik: Nei.

Engh: Nei, greit. Da har du forklart at du går videre ned Kjærlighetsstien (detaljer utelates...)... Og så har du fortalt at du var via Informasjonshuset. Vi har hørt om disse røyk ..., om røyken og du knuste disse vinduene, og så er vi da i Kafébygget. Da forstår jeg at du henter en telefon, og det er da du ringer til politiet.

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: Når du da kommer på nordsiden av øya, da er det, hvis du ser på nord på kartet, nå er det ikke så veldig, nå er det kanskje litt vanskelig å se på avstand, men ser du det på skjermen foran deg?

Breivik: Skjermen er i en vinkel slik at jeg ikke kan se det. Vil du at jeg skal rette den opp?

Engh: Ja, hvis det, hjelper det deg noe?

Breivik: Jada, det gjør det.

Engh: Jeg vet ikke om en kan hjelpe ham jeg, er det. Ser du nå?

Breivik: Ja, nå ser jeg det.

Engh: Hvis vi tar for oss da nordsiden av øya. Så er det da på Stoltenberget, helt øverst der, så er det funnet tre personer tett sammen. Har du noe erindring om disse tre personene og hvordan de ble drept?

Breivik: Eh, ja, jeg har noen minner derfra?

Engh: Kan du dele de med oss?

Breivik: Altså når vi hadde et avhør på Utøya så husker jeg at det var en slagt, slags bukt, det er jo tydeligvis det som heter Bolsjevika, eh og der husker jeg at jeg brukte riflen fra kanskje 30 meter. Og skjøt mot tre personer. Jeg tror de bare ble skadet, jeg er ikke sikker, så gikk jeg fra den stranden som er Bolsjevika til Stoltenberget. Og da husker jeg tre personer, det er det eneste jeg husker. Jeg husker ikke noe mer enn det.

Engh: Men de tre personene sitter de sammen, kan du huske ...?

Breivik: Jeg tror de står. Det er i hvert fall kanskje to kvinner, kanskje en mann.

Engh: På hvor lang avstand skyter du de da?

Breivik: Jeg vet ikke, kanskje innenfor ti meter. Jeg mener å huske totalt i hvert fall fem personer, i nordøst

Engh: Men sånn som du husker det så skjedde det med de tre personene på Stoltenberg etter at du hadde vært på den stranden som vi kaller Bolsjevika?

Breivik: Ja, det stemmer. Ved Bolsjevika så, hvis jeg husker riktig, så ser de at jeg kommer og så fyrer jeg av ett skudd mot en av de, fra kanskje, kanskje 30 meter.

Engh: Med hvilket våpen da?

Breivik: Med riflen. Og da flykter de. Jeg tror jeg skader vedkommende og så (forklarer detaljer, utelatt) ..., og jeg vet ikke om jeg, jeg, om jeg, jeg vet ikke om de kun blir skadet.

Engh: Det er ingen som er skadet i dette området, alle som blir truffet her dør.

Breivik: Det kan, selvfølgelig, det kan hende at de løp langs Bolsjevika, altså i østre retning, og så går jeg oppå berget, Stoltenberget, og møter de når de kommer rundt, det kan hende. Eller at jeg går oppå Stoltenberget slik at jeg får overblikk over der de løper. Altså hvis jeg vet hvor de ble funnet i vannet, eller på bakken?

Engh: De ble funnet på bakken.

Breivik: Ok, eh, jeg vet ikke.

Engh: Først var det disse tre personene jeg snakker om på Stoltenberget, som lå, som var ganske tett oppå hverandre, eller inntil hverandre. Og så er det da funnet fem avdøde i nærheten av Bolsjevika, rundt, og det er den stranden.

Breivik: Ja.

Engh: Husker du noe i forhold til disse i Bolsjevika? Var du tett innpå de eller sto du hele tiden på avstand?

Breivik: Ved Bolsjevika så var jeg på avstand. Jeg er ganske sikker på det. Men når jeg kom opp på Stoltenberget så kan det hende jeg påtreffer de, altså at jeg kommer nærmere. Men jeg husker ikke.

Breivik: Svarene finner du jo i ballistiske undersøkelser, da ser du jo avstanden. Så dere, dere, har jo ...

(Snakker i munnen på hverandre)

Engh: Hva sa du nå?

Breivik: ... dere har jo svaret på det. Hvilken avstand ...

Engh: Men Breivik, det jeg, det jeg er opptatt av ... ja?

Breivik: Men jeg husker ikke det nei.

Engh: Nei.

Breivik: Jeg gjør ikke det.

Engh: For det jeg er opptatt av nå det er hva du husker.

Breivik: Mhm.

Engh: Ja. Så har vi, har du forklarte at du går videre fra Bolsjevika og til pumpehuset. Og her blir det funnet 14 avdøde personer.

Breivik: Ja.

Engh: Du beskrev på fredag at du sa at du var politi og at det var kommet en båt. Hvorfor sa du det?

Breivik: Jeg gikk vel fra østre retning mot vestre retning, og så var det egentlig bare tilfeldig at jeg så en et hode stikke opp bak det pumpehuset. Og da forsto jeg at det var mange mennesker der. Og så så jeg, fikk jeg øye på flere mennesker. Og da tror jeg det startet med å si at: Har dere sett han? Vet dere hvor skuddene kom fra? Også var det en som pekte i en retning. Og det var jo da for å lokke dem frem slik at jeg kunne henrette dem. Og så var de kanskje på fem meters avstand, fem til syv meters avstand. Og da sa jeg at det er en båt som skal ta dere i sikkerhet her borte, dere må komme frem nå. Vi har ikke pågrepet vedkommende, sa jeg muligens. Og så var, så virket de veldig skeptiske. Mens det var noen, to-tre av de, som virket veldig lettet, mens resten virket fortsatt ganske skeptiske. Også sa jeg: Ja, dere må komme nå. Og så var det tre av de som kom mot meg, (detaljer utelates)

...Engh: På pumpehuset, brukte du bare pistolen der?

Breivik: Det jeg gjorde, jeg skjøt mot denne gruppen med 15-20 individer. Jeg begynte med Glocken (detaljer utelates ...) ... så skiftet jeg til riflen og skjøt mot en rekke individer med riflen (Detaljer utelates)

... Engh: Når du gikk derfra – hvordan så det ut der da?

Breivik: Det var mange individer som lå ganske konsentrert, samlet. Og jeg husker at når jeg skulle gå ut derfra, så måtte jeg gå rett ved de individene, altså jeg måtte gå mellom de omkomne. Og jeg tenkte at det er helt grusomt.

Engh: Hvorfor var det grusomt, Breivik?

Breivik: Altså, å drepe et individ er det mest ekstreme et menneske kan gjøre, og det det det er jo, det, på mange måter så strider det mot menneskelig natur. Det er, jeg har aldri opplevd noe så grusomt. Og det var sikkert enda mer grusomt for de som jeg jaktet på på Utøya.

Engh: Ja, det var mer grusomt for de enn for deg?

Breivik: Selvfølgelig. Men for min del, jeg har aldri opplevd noe som er så grusomt.

Engh: Men nødvendig har jeg skjønt?

Breivik: Ja. 22. juli-operasjonen var nødvendig, ja.

Engh: Når du gikk fra pumpehuset, var det din, er det riktig forstått at du oppfattet at alle da var død?

Breivik: Det var det jeg trodde, ja.

Engh: Så ender du opp på sydspissen, og det er neste sted hvor man, politiet finner personer som er drept, og der er det drept i alt fem personer.

Breivik: Mhm.

Engh: Har du noen erindring om disse drapene konkret?

Breivik: Og det var en ting jeg glemte å si forrige gang. Jeg husker ikke noe mer om de personene, altså, jeg husker jo, hva skal man si topografien? At det var små trær der som det var vanskelig å gjemme seg bak. Og jeg husker at det var folk som svømte. Det er mulig at jeg fyrte av skudd mot de som svømte også, men det husker jeg ikke helt. Det kan også hende at jeg fyrte av skudd mot en eller to båter som fisket opp AUF-ere. Det husker jeg heller ikke, men det kan hende. Men jeg husker den lille gutten veldig godt. (Detaljer utelates...)

Breivik: Men der og da så tenkte jeg at det var ingen mennesker under 16 år på øyen. Så jeg tenkte at han må være veldig, veldig liten og pjuskete gutt. Men jeg husker at når jeg snudde meg, så ropte denne gutten (detaljer utelates...)

Engh: Hva tenkte du da?

Breivik: Jeg registrerte, men jeg tenkte ikke så mye over det akkurat da.

Engh: Så han at du tok livet av de andre som var på sydspissen?

Breivik: Ja, han gjorde det. Altså når jeg nærmet meg den gruppen som var på sydspissen så, så jeg helt i begynnelsen den gutten, og så tenkte jeg, det er galt å skyte en, et barn, og jeg tenkte at hva i all verden gjør en så liten person på denne øyen her, på en politisk indoktrineringsleir? Så jeg gikk forbi ham rett og slett, og så fyrte jeg av skudd mot de andre med riflen, tror jeg. På det tidspunktet hadde jeg veldig lite pistolammunisjon igjen, ni millimeterammunisjon, så jeg brukte riflen i veldig stor grad, tror jeg, på sydspissen. Og når jeg hadde skutt mot de andre, og sikkert regnet med at de var drept, så snudde jeg meg og så sto fortsatt den gutten der (detaljer utelatt...).. Og så gikk jeg.

Engh: Men de som?

Breivik: Og så hørte jeg de ropene fra ham da.

(Detaljer om gutten og hans reaksjoner utelates)

....Holden: Hva gjør det med et menneske? (om å oppleve drapshandlinger)

Breivik: Det varierer veldig. Men jeg er vel ikke riktig person å spørre om det. Men noen vil slite med det hele livet. Mens andre vil komme igjennom det og distansere seg fra det, kanskje isolere det.

Holden: Har du dårlig, for eksempel dårlig samvittighet i forhold til denne gutten? At du utsatte ham for dette?

Breivik: Altså, jeg, jeg er fullstendig klar over hva jeg har gjort. Jeg er fullstendig klar over den lidelsen jeg har påført andre. Men det er som jeg har sagt tidligere. Dette er et lite barbari for å forhindre et mye større barbari.

Holden: Har du dårlig samvittighet i forhold til denne gutten?

Breivik: Jeg har valgt å ikke ta det innover meg. For jeg tror jeg ikke hadde klart å overleve hvis jeg skulle ta all den lidelsen jeg har forårsaket innover meg. Så jeg velger å ikke gjøre det. For å overleve.

Holden: Hvordan kan du ta det valget?

Breivik: Eh, jeg har trent i flere år og derfor kan jeg ta det valget.

Holden: Så betyr det at du overhodet ikke kjenner på de følelser denne gutten har hatt?

Breivik: Jeg vet hva jeg har gjort. Og jeg vet hva jeg har forårsaket. Men jeg er ikke et, la oss si en mor eller en far som har mistet sitt barn, eller en ungdom eller voksen som har mistet sine foreldre, altså det er jo bare et tilfelle av tap er så massivt at det er så vidt man overlever. Og et menneske klarer da ikke å gjøre det tusen ganger. Det er umulig for et menneske å ta innover seg deg. Og jeg har selv vært i den situasjonen tidligere. Og det var det tristeste jeg noen gang har opplevd så jeg kan ikke en gang begynne å begripe hvordan mange av disse menneskene har det.

Engh: Når du sier at du har opplevd det før, er det den begravelsen du tenker på?

Breivik: Mm.

Engh: Som du snakket om på fredag?

Breivik: Ja, stemmer. Men det er jo også et annet moment som kanskje er verdt å legge merke til. Altså folk sier at de har mistet det kjæreste de har, de har mistet venner, de har mistet familie. Eh, men man skal altså tenke på at den 22. juli så mistet også jeg hele familien min, jeg mistet alle vennene mine, det eneste forskjellen var at for min del så var det et valg. Jeg ofret det. Men de fikk aldri noe valg. Jeg fratok dem det. Men det tapet, jeg mistet hele min familie og alle mine venner, 22. juli. Jeg mistet absolutt alt. Og så, derfor kan jeg til en viss grad forstå nøyaktig hvordan andre har det.

Engh: Ønsker du at vi skal ha sympati med deg?

Breivik: Absolutt ikke. Det er bare til informasjon.

Engh: Før vi forlater helt sydspissen. Fem personer som da her blir drept. Husker du om de sto tett sammen, eller var de langt fra hverandre. Har du noen bilder av det?

Breivik: Jeg tror de sto sammen i en klynge. Og så tror jeg at jeg fyrte av noen skudd mot vannet. Men, men jeg vet ikke hva konsekvensen av det ble.

Engh: Nå har vi vært igjennom de som er drept på Utøya, og hva du husker i forbindelse med det. Det er jo en rekke personer som du har truffet, men som da overlevde.

Breivik: Mm.

Engh: Som da er navngitt i den tiltalen mot deg.

Engh: De vil komme her i retten og forklare seg om hvordan de opplevde det. Jeg tenkte vi nå bare skulle gå raskt igjennom det du har forklart om hvordan du går fra øya. Og om du husker noen som ble skadet. Det første stedet jeg vil ta deg da er tilbake til Kafebygget første gang. Når du kommer i Kafebygget opp fra Informasjonshuset. Etter at du da har drept tre personer i nærheten av informasjonshuset. Inni Kafebygget, husker du om du skjøt noen som løp derfra eller som du oppfatter ikke blir drept.

Breivik: Jeg har ingen minner fra det, men det er stor sannsynlighet for det.

Engh: Ja, du har ingen minner om det i dag?

Breivik: Nei, jeg hadde ikke det dagen etter heller.

Engh: På teltplassen som du da går ut på, og går over etter at du har vært inne i Kafebygget, der beskrev du på fredag at du skjøt utover teltplassen. Husker du da om du så om du traff noen i den forbindelse? Som da ikke døde?

Breivik: Det er stor sannsynlighet for det. Altså, når jeg sto på den ene enden av, altså, rett utenfor inngangen til Kafebygget, så var det jo den store gruppen som jeg fyrte av mot som sto på andre siden i skogholtet. Og da er jeg ganske sikker på at det var en del som ble såret.

Engh: Du har ikke noe detaljerte minner om det, om du traff, beskrivelse av hvem du traff?

Breivik: Jeg er ganske sikker på at jeg traff flere som er såret. Og når jeg kom bort der så var det nesten ingen som lå nede. Og det, da tenkte jeg at det er mange av de som er såret som er i nærheten, og som flykter.

(Detaljer utelates ...)

... Breivik: Jeg vet i hvert fall at en av de var mest sannsynlig ved Kjærlighetsstien.

(Detaljer utelates ...)

... Engh: Så har det blitt avdekket at du da ender opp på Kjærlighetsstien og da snakket vi om disse ti som ble funnet død der, og da foreholdt jeg deg at det var en person som da overlevde blant de ti. Har du noen minner om det?

Breivik: Nei, det har jeg ikke.

Engh: Så skal du ha skutt ned denne skrenten.

Breivik: Mm.

Engh: Her ble det også skadet en rekke personer. Har du noe erindring om det?

Breivik: Det husker jeg ganske godt.

Engh: Ja, kan du beskrive det?

Breivik: Folk, altså, jeg kan vel ikke beskrive det mer enn jeg gjorde sist gang.

Engh: Nei.

Breivik: Det kan jeg ikke.

Engh: Her ble det skadet ni personer ut over dem som da er drept der.

Breivik: Ok.

Engh: Klarer du å se hvem som blir drept og hvem som bare blir skadet?

Breivik: Det som jeg husker, som jeg ikke sa forrige gang, det var vel at når jeg sto der oppe øverst på den skrenten, så så jeg at det var mange som forsøkte å gjemme seg inntil fjellhyller slik at i noen tilfeller armer og bein stakk ut, de klarte ikke å skjule hele kroppen. Og da forsøkte jeg å skyte i armer og bein slik at de falt, kom innenfor skudd, altså synsvidde. Og jeg vet at jeg konsekvent skjøt mot bein og armer som stakk ut fra gjemmesteder med hensikt å få de ut i synsvidden. Og jeg vet jeg traff flere på den måten.

Engh: Men noe mer detaljerte minner om hvordan de så ut og hvem de var, det har du ikke?

Breivik: Nei, jeg har ikke det.

(Detaljer utelates ...)

... Engh: Så har vi ingen opplysninger om at noen blir truffet på nordsiden. Altså, der er det bare folk som er drept. Så på pumpehuset, som du er på den siste runden din, der er det tre som blir truffet, men som ikke døde.

(Detaljer utelates ...)

... Engh: Har du mer minner om personer du kan ha skadet i dette området ved pumpehuset?

Breivik: Altså, når man står ved pumpehuset og ser sørover, så tror jeg at det var en person som prøvde å flykte sørover. (Detaljer utelates ...)

Engh: Og så har vi videre hørt at du da på vei sørover, så stopper du på vestspissen. Og på en topp der. Og der forklarte du også på fredag at du skyter, og da beskriver du at du skyter mot en båt.

Breivik: Nei, det var den skrenten ved Kjærlighetsstien. At jeg skjøt mot den gule båten. Ved vestspissen så gjorde jeg ikke det, tror jeg.

Engh: Så når du, dine minner om at du skyter mot en båt, det er når du er på første runde når du skyter ned Kjærlighetsstien?

Breivik: Andre runde på Kjærlighetsstien.

Engh: På denne vestspissen så er det truffet to personer. Har du noe erindring om det?

Breivik: Jeg tror at jeg mikser pumpehuset og vestspissen. Jeg har en stor mistanke om det, så ... Den personen som jeg nevnte sist gang som jeg skjøt mot, som løp sørover, jeg tror muligens det er på vestspissen.

Engh: Og så ender du ut på sørspissen da, hvor det blir drept de vi gikk gjennom i stad, men så blir det i tillegg skutt og skadet seks personer.

Breivik: Så mange?

Engh: Ja. Hva tenker du om det?

Breivik: Var det mens de svømte, eller var de på land?

Engh: De var i nærheten av land, altså de var akkurat i vannkanten. Litt ulike steder rundt på sør.

Breivik: Ok. Det, ja. Altså, det er vel som jeg beskrev i sted, altså, det var mange som flyktet i vannet. Og da fyrte jeg av mot dem etter at de var kommet i vannet, tror jeg.

Engh: Men noen direkte minner om noen av disse du skjøt etter og skal ha truffet, men ikke drept?

Breivik: Jeg tror jeg husker at jeg skjøt mot vannet og folk som svømte. De prøvde å dukke under, jeg har noen minner om det, ja.

Engh: Kan du beskrive noen personer?

Breivik: Det jeg husker var, når det var noen som, jeg tror de prøvde å svømme i retning bryggen på andre siden. Og da fyrte jeg av skudd, kanskje fem meter unna, fem, ti, femten meter, mens de var i vannet og prøvde å flykte unna. Og da brukte jeg riflen når jeg gjorde det.

Engh: Før vi da, når vi da forlater da det som skjedde på øya, er det noe du har glemt, noe du vil tilføre? Jeg har noen andre temaer som jeg gjerne vil ta opp med deg i forbindelse med Utøya. Men når vi snakker om de konkrete drapene?

Breivik: Det er, altså, det er et spørsmål som er reist av en av de som overlevde. Og jeg vet ikke om jeg skal ta det opp nå, eller om bistandsadvokatene ønsker å ta det opp etterpå. Det er en som heter Pracon, som mener å huske at jeg sparte ham. Og at jeg ikke har nevnt det i politiavhør. Og jeg har tenkt en del på det. Tydeligvis så må det ha vært mellom Kjærlighetsstien og Pumpehuset. Og jeg husker at ...

Engh: Bare så det er greit, er avklart, Breivik, han var på Sydspissen.

Breivik: Ja, men han var to steder. Han var på Sydspissen og et annet sted. Så det er det andre stedet at jeg påtreffer ham. Og det er mellom, det er muligens i nærheten av Pumpehuset eller Kjærlighetsstien. Jeg tror det er muligens Pumpehuset. Og der er det et, muligens, jeg har ikke direkte minne av det, bare bruddstykker av et minne. Jeg påtreffer en gruppe, og jeg spør: Har dere sett ham? Eller så spør jeg: Hvor kommer skuddene fra? Og da er det en person som ser ganske suspekt ut. Og, jeg har ikke noe direkte minne av det, og det er derfor jeg ikke har fortalt politiet om det. Men det jeg tror har skjedd, er at når jeg så Pracon, så ... Altså, det blir litt vanskelig å forklare det, men altså noen mennesker har på en måte et utseende som gir assosiasjoner til venstrevridde personer. For eksempel, altså, lederen i Rødt, Moxnes. Han ser på en måte marxistisk ut, og så er det andre ... Altså, det er feil å at han ser marxistisk ut, men ut ifra de fordommene og de assosiasjonene man kan få, så er det noen typer mennesker som ser litt mer venstreorienterte ut enn andre. For eksempel en person med dreads vil automatisk falle i den marxistiskkategorien. Men han ser veldig høyreorientert ut, og når jeg så han, så så jeg egentlig meg selv på mange måter. Jeg vet at jeg selv ser ganske høyreorientert ut. Altså, noen av de vitnebeskrivelsene, for eksempel, har jo beskrevet meg som at jeg så ut som en høyreorientert person. Ansiktstrekkene. Og jeg tror nok det var det som var årsaken til at jeg kanskje ikke fyrte av skudd mot ham. At det skjedde instinktivt, altså. At man ...

Engh: Men har du noen minner om at du sparte ham? Eller er det noe du resonnerer deg fram til?

Breivik: Det er resonnering. Det er det jeg tror ville ha skjedd, men grunnen til at jeg ikke har fortalt politiet det, er fordi jeg ikke har noe direkte minne av det.

Engh: For denne Pracon, han kommer jo og skal forklare seg. Men han, i det jeg kjenner til, så var han på syd, helt på Sydspissen, begge gangene han møtte deg.

Breivik: Begge gangene?

Engh: Mm.

Brevik: Ok.

Engh: Men du har ikke noen minner i dag om at du har spart ham?

Breivik: Jeg visste at jeg traff på en gruppe, og da var jeg i, jeg så nordover. Og det kan ha vært tre, fire eller fem personer. Og da sa jeg et eller annet sånn: Har dere sett han, eller noe lignende. Og da husker jeg de så veldig suspekt ut, og jeg trodde det var i den settingen.

Engh: Greit, ja, men det skjønner jeg. Men det får vi, nå kommer jo han og forklarer seg, så da får vi sikkert oppklart det.

Breivik: Men så har jeg to andre kommentarer også. Det er i forbindelse med regjeringskvartalet, men jeg vet ikke om du ønsker å hoppe tilbake til det. Det var noe jeg glemte å si. Angående ...

Engh: Jeg ser på dommeren, er det greit at vi tar nå? Ja.

Arntzen: Det er greit.

Breivik: Ok. Det er noen som har tatt opp et spørsmål, som er ganske relevant, egentlig. Det var noen som ble skadet, og én person som omkom, som ikke hadde tilknytning til departementene. Og det var en person som het (NN), som var tilfeldig forbipasserende i regjeringskvartalet. Og i tillegg så er det en som heter, det var i hvert fall én som ble skadet, som jeg har identifisert som (NN). I tillegg så er det jo også andre som ble direkte skadet i regjeringskvartaldetonasjonen som ikke har noen tilknytning til politiske partier eller til departementene, og som ikke jeg under noen omstendigheter ville definert som legitime mål. Og til alle disse, og spesielt til (NN), så ønsker jeg å rette en stor unnskyldning og beklagelse for at det som skjedde, skjedde. Målet er ikke å ramme uskyldige sivile, som disse var, og derfor ønsker jeg å med det dypeste rette en stor beklagelse til de pårørende til (NN) og til alle de andre som ble skadet, og som ikke har noen tilknytning til politiske partier som støtter multikulturalisme, eller til departementene.

Engh: Var det noe mer da?

Breivik: Nei.

Holden: Bare sånn for ordens skyld. Har du noen tilsvarende unnskyldning til de øvrige pårørende?

Breivik: Nei, det har jeg ikke.

Holden: Hva er grunnen til det?

Breivik: Altså, det er grusomt at man blir tvunget til å gjøre en så barbarisk handling for å oppnå de objektivene, fordi man ikke får mulighet til å delta i demokratiet eller få ytre seg på andre måter. Eh, men det var nødvendig, og jeg vet jo at i hvert fall 44 av de 65 AUF-erne hadde lederstillinger ... eh ... (blir avbrutt).

Holden: Hva med dem som ikke hadde lederverv i AUF, da?

Breivik: Eeh, altså. Målsettingen, som allerede beskrevet ... et mål som ikke kan kritiseres, eksisterer ikke. Det fins ikke noen bygning der det kun er stortingsrepresentanter og andre ledere for NGO-er. Utøya var det beste politiske målet i Norge på det tidspunktet. Det var ikke noe annet mål i Norge, som var bedre. Og det samme regjeringskvartalet. Hadde det vært et mål som var bedre den dagen, så hadde jeg rammet det målet.

Holden: Men Breivik, nå har du sagt at det var noen i regjeringskvartalet som falt utenfor målbeskrivelsen din. Og så har du fortalt oss at det er en del av de på Utøya, som hadde lederverv i AUF, og dermed faller innenfor målbeskrivelsen. Hva med dem som ... (snakker i munnen på hverandre, ikke hørbart) lederverv, faller de utenfor målbeskrivelsen din?

Breivik: Det er én person ... altså for det første så har jeg liten informasjon om noen personer på Utøya. Jeg vet at det er én fra Norsk Folkehjelp som jeg har drept. Og for det første, så vil jeg nevne en ting om Norsk Folkehjelp ... eh, Norsk Folkehjelp er av en norske asyllobbyen, som jobber for at Norge skal ta imot mest mulig asylsøkere. Men, men det er ledergruppen til Norsk Folkehjelp, og ikke nødvendigvis de som jobber som fotsoldater for Norsk Folkehjelp. Spørsmålet er da om vedkommende som jobbet for Norsk Folkehjelp, hadde noen tilknytning til Arbeiderpartiet, eller om den hadde lederverv i Norsk Folkehjelp. Jeg har ingen informasjon om det. Men når det gjelder disse ... det var to personer som var 14 år ... eh, som var i AUF, og så vidt jeg vet, så hadde ingen av de lederverv. Og det er slik at Utøya og Arbeidernes Ungdomsfylking, det er en politisk indoktrineringsleir, men det er ikke ønskelig å ramme noen som er under 18 år, og i så stor grad det er mulig, så forsøkte jeg å unngå det. Men i praksis så viste det seg svært vanskelig. Men man kommer ikke bort fra det faktum, om at Utøya er en politisk indoktrineringsleir. Og alle de som var der, jobber for implementering av multikulturalismen og dekonstruksjon av den norsk-etniske gruppe og norsk kultur.

Holden: OK. Så jeg tolker deg dit hen at (ikke hørbart) for eksempel, som jobbet for Norsk Folkehjelp, det er ikke noen unnskyldning til hennes pårørende?

Breivik: Jeg kjenner ikke bakgrunnen hennes. Jeg vet ikke under hvilke omstendigheter hun var der. Jeg har ikke nok informasjon ...

Holden: Greit. Takk.

Engh: Da går vi videre, Breivik. Du ble pågrepet ... når du ble pågrepet, hadde du noen tanker om hva som ville skje med deg da?

Breivik: Altså, under pågripelsen, så er det alltid en stor sjanse for at man får en kule i pannen. Men forutsatt at jeg overlevde selve pågripelsen, så regnet jeg med at omstendighetene var så eksepsjonelle at ... og Delta-gruppen mest sannsynligvis ble så mentalt skadet av å se det som jeg hadde gjort der, at de kanskje syns jeg fortjente en kule i hodet. Men hvis da ... siden de da ikke valgte å gjøre det, så regnet jeg med at de kunne by på problemer i Hovedhuset under avhøret. Men, men jeg tenkte vel ikke så mye. Det var ... 22. juli var et såkalt selvmordsangrep, og ... (Engh avbryter, ikke hørbart) hva som skjedde med meg, spiller vel egentlig ingen rolle. Utøya handler ikke om meg i det hele tatt.

Engh: Ja, det har jeg hørt. Det har jeg notert meg. Det du sier ... når du kommer på Informasjonshuset, du blir tatt inn i et avhør, oppe i annen etasje, hva tror du politiet skal gjøre med deg da?

Breivik: Jeg har vel forklart meg om det allerede. Altså, under de helt spesielle omstendighetene, så visste jeg at det var en stor sannsynlighet for at selv garvede folk fra politiet ville bli emosjonelt ustabile. Og når individer blir emosjonelt ustabile, så handler de ofte irrasjonelt. De handler ... de styres av emosjonene sine. For det andre, så angrep jeg Norges mektigste parti, Arbeiderpartiet direkte, og jeg visst at statsministeren og regjeringsmedlemmene ville bli direkte involvert. Jeg visste at mange av de hadde mange venner og kontakter i politiet. Og jeg visste at det var en stor sannsynlighet for at mange av disse mektigste menneskene i Norge ville bli emosjonelt ustabile. Og når de er det, så er sannsynligheten til stede for at de hadde bedt betrodde medarbeidere i politiet om at for eksempel jeg ikke skulle overleve, eller om at de kunne gjøre hva de ville for å få ut informasjon fra meg, for eksempel. Jeg visste at under de eksepsjonelle omstendighetene, at det var en sjanse for det. Og, ja ...

Engh: At du ikke ville overleve, sa du. Trodde du at politiet ville ta livet av deg?

Breivik: I ytterste konsekvens. Hvis jeg ble håndtert av noen som hadde fått ordre om det, fra en emosjonelt ustabil statsleder, eller en (ikke hørbart) hadde mistet noen der, eller de selv var emosjonelt ustabile på andre måter, så var alltid sannsynligheten der, selv om den ikke nødvendigvis ikke var stor.

Engh: Men var du klar over at vi ikke har dødsstraff i Norge?

Breivik: Ja, men jeg snakker ikke om dette her i det hele tatt. Nå snakker jeg om emosjonell ustabilitet, og at det synet som ventet mange på Utøya, det hadde ... altså, folk kunne bli emosjonelt ustabile av det uansett hvor profesjonelle de er til vanlig.

Engh: Hadde du noen tanker om hva som ville skje med familien din?

Breivik: Jeg visste at Norge ville havne i en slags unntakstilstand, en en situasjon som Norge aldri har vært i siden andre verdenskrig. Og da visste jeg at sannsynligheten var til stede for at at min familie og mine venner kunne bli offer for en lynsjemobb eller individer som ønsket å ramme meg. Og det er hovedgrunnen til at jeg har snakket veldig nedsettende, veldig sårende om mine venner i kompendiet fordi jeg visste at i ytterste konsekvens så ville det være en avvergende faktor å muligens faktisk rettet livet deres.

Engh: I det, i det avhøret på Utøya når du er¿

(Avbryter)

Breivik: Også visste jeg at sannsynligheten var det¿

Engh: Ja.

Breivik: ¿men hvor stor den sannsynligheten var, det er et annet spørsmål.

Engh: Sannsynligheten for hva?

Breivik: For at folk ville drevet selvtekt.

Engh: På din familie?

Breivik: Ja.

Engh: I dette avhøret på informasjonshuset så spør du om politiet kommer til å henrette familien din.

Breivik: Nei, det, det var ikke det jeg spurte om.

Engh: Neivel.

Breivik: Det jeg refererer til var andre som var emosjonelt ustabile og som kanskje hadde laget en lynsjegruppe, det var det jeg refererte til. Jeg har aldri anklaget politiet for å ønske å drepe min familie.

Engh: På dette første avhøret på informasjonshuset på 0801-forsvaret på side 6, avsnitt, andre avsnitt.

Arntzen: Engh, kan du snakke inn i mikrofonen?

Engh: Ja, unnskyld. 0801 på side 6, det er det første avhøret.

Breivik: Mhm.

Engh: «Han tror også at familien hans kommer til å bli henrettet. Dette blir avvist og han blir forklart at vi er villige til å holde vakt over familien hans dersom det trengs.»

Breivik: Jammen, det er jo akkurat det jeg sa i sted. Han tror, jeg sa ikke at, jeg anklager ikke politiet for å gjøre det, men jeg sa at, det er det er som å se den 25. juli. Altså, det var 500 personer utenfor Oslo tingrett som var i lynsjestemning, og hvis jeg hadde tuslet tilfeldigvis ned den gaten da, så hadde selvfølgelig jeg blitt lynsjet. Og det er en helt naturlig reaksjon etter et så stort traume, at det blir lynsjestemning. Det er helt naturlig. Og jeg visste at det var en sannsynlighet for at det ville skje.

Engh: Så når du sier at det var en viss, kunne være en viss mulighet for at du ble drept så refererer det seg til blant annet til politiet, mener da familien din, så er det generelt folket og lynsjestemningen du sikter til, er det riktig forstått?

Breivik: Nå kombinerer du to momenter som er helt uavhengige av hverandre. Når jeg gikk opp til andre etasje så kom jeg med et taktisk utspill som gikk på å vise politiet at tortur ville ha liten effekt på meg fordi jeg har dødsforakt, og jeg ville formidle det faktum at jeg har dødsforakt til politiet og derfor kom jeg med den ytringen. Og det, den andre ytringen som gjelder min familie det er en helt, det må sees ikke i den sammenhengen i det hele tatt.

Engh: Det har jeg oppfattet nå. Så har jeg noen få temaer knyttet til Utøya og det som skjedde der. For det første til planleggingen, for den var vi jo innom her om dagen, hadde du noen tanker om at du skulle prøve å komme deg vekk fra øya i live? Altså, uten å bli pågrepet?

Breivik: På et tidspunkt så vurderte jeg en mulighet for det, ja.

Engh: Mhm, og hva var det, hva skulle du gjøre da?

Breivik: Jeg har kjennskap til småflyflyplassen på Fornebu, og jeg har studert hvordan man flyr små cessnaer, gjennom en del guider. Og tanken var på et tidspunkt å, for å bruke et pompøst uttrykk, ekspropriere et fartøy på på¿

Engh: Hva betyr det?

Breivik: ¿på Fornebu. Altså, hva skal man si, dere vil jo kalle det å stjele.

Engh: Ja, hva kaller du det?

Breivik: Nei, jeg mener at alle militante nasjonalister har rett til å ekspropriere verdier fra selskaper som har råd til å la seg beskatte i kampen for saken vår. Derfor kaller ikke jeg det tyveri. Og det er flere revolusjonære grupper som bruker den, den¿

Engh: Betegnelsen.

Breivik: Betegnelsen.

Engh: Så du hadde tenkt til å ekspropriere et fly?

Breivik: På et tidspunkt så tenkte jeg det og mest sannsynlig egentlig for å øke medieeksponeringen, fordi at jeg visste at hvis jeg klarte å flykte til et annet land, for eksempel Russland, så visste jeg selvfølgelig at jeg ville bli deportert, men da hadde det økt medieeffekten. Men jeg jeg visste jo at det ikke fantes et eneste land som ikke ville deportere meg eller noen andre militante nasjonalister, så så jeg anså den planen som hensiktsløs. Jeg visste at det var to utkommer av 22. juli, og det var enten at jeg ble drept eller ble satt i fengsel.

Engh: Men det flyet, skulle du, skjønner ikke helt, skulle du ta med deg det på forhånd eller hvordan skulle det skje? Hvilke tanker hadde du om det?

Breivik: Det skulle plasseres der på forhånd, ja. I nærheten av Utøya.

Engh: Men har du noen gang vært, sittet inne i et fly og styrt selv?

Breivik: Jeg hadde kun teoretisk kunnskap fra YouTube-videoer og en del andre¿ ja.

Engh: Tenkte du da at du ville være i stand til å å fly et fly på bakgrunn av det?

Breivik: Altså, i utgangspunktet så er det ikke så vanskelig å ta av med fly, men problemet er å lande et fly. Så jeg ville nok hatt store problemer muligens med å lande det flyet ved Utøya, og fortøye det på forhånd. Og det var også noe av grunnen til at jeg kansellerte den planen. Men men det er svært mye du kan lære av YouTube-guider.

Engh: Okay.

Holden: Bare en liten oppfølging på, til det. Vil du betegne deg selv som teknisk begavet?

Breivik: Jeg vil betegne meg seg som en en person som er flink til å sette meg inn i alt jeg har interesse av å sette meg inn i.

Holden: Så bil, motoriserte¿

(Avbryter)

Breivik: I utgangspunktet så er ikke det en stor, et stort talent, nei, teknisk og altså, teknikk, elektronikk.

Holden: Nei. 22. juli så hadde du en prat med Viking – redningstjeneste.

Holden: Hva var bakgrunnen for at du måtte tilkalle den?

Breivik: Nei, det var vel at jeg skulle sette bilen i revers, og ...

Holden: Hvilken bil da?

Breivik: Det var den Crafteren.

Holden: Bombebilen?

Breivik: .m. Etter at jeg hadde leid den, og jeg hadde problemer med det hvert fall, og det var ganske enkelt å løse det problemet, men jeg var ikke klar over det.

Holden: Ja, og nå sa jeg 22. juli, jeg mente selvfølgelig uka før. Det er 15. juli, rett etter du hadde leide bilen. Da klarte du altså ikke å få bilen i revers, er det slik?

Breivik: Ja, stemmer.

Holden: Men å fly et småfly ...

Breivik: Altså, vedkommende som jeg snakket med som var ekspert på Craftere, klarte det heller ikke, å instruere meg. Så når en ekspert ikke klarer det, da er det jo ikke så rart at ikke jeg klarer det heller. Og jeg sjekket manualen, det sto ikke noe indikasjoner der for hvordan man gjorde det. Så jeg har snakket med de, og de sa at dette her er faktisk en svært normal, det er en feil som mange gjør fordi det er en helt spesiell bilmodell som har en helt spesiell måte å sette bilen i revers.

Holden: Men du ser hva jeg tenker på, ikke sant?

Breivik: Ja, ja. Jeg skjønner ...

Holden: På den ene side så klarer du ikke å få denne bilen i revers, og på en annen side så sier du at du skulle lære å fly et Cessna-fly ved hjelp av Youtube-videoer.

Breivik: Det har jo ikke helt relevans. Man kan jo selvfølgelig gjøre feil, selv om man er kyndig på et området. Vedkommende som jeg snakket med var ekspert, og han klarte heller ikke å løse det.

Holden: Ja, må man være ekspert for å kunne sette en Crafter i revers?

Breivik: Nei, altså akkurat den bilen har en helt spesiell måte å sette den i revers på, og det er en feil som mange gjør. Og som ikke engang den eksperten jeg snakket med var klar over.

Holden: Ok, takk.

Engh: Da har jeg et spørsmål til det som er knyttet til planleggingen av Utøya. Du, det var enten på torsdag eller fredag, så snakket du om hva du hadde tenkt å gjøre hvis du påtraff Gro Harlem Brundtland. Du beskrev hva du hadde med deg, og hvordan det skulle skje. Er det noe mer utover det du forklarte på torsdag, hadde du noen planer om du skulle snakke med henne, du skulle fortelle noe?

Breivik: Nei, altså, hvis du har sett jihadistvideoer, så vet du nøyaktig hvordan de halshogger mennesker. Og jeg skulle gjøre det nøyaktig på samme måte. Jeg skulle feste det kamera som jeg skulle medbringe på en colaflaske, eller lignende. Gå bort til vedkommende, som da hadde plastikkhåndjern på seg, og så skulle jeg lese opp en tekst når jeg sto over henne.

Engh: Hva slags tekst var det, Breivik?

Breivik: Det var den teksten jeg skulle lese opp i det jeg halshogget henne. Og etter at jeg hadde gjort det, så skulle jeg distribuere den filmen på internett.

Engh: Men du skulle lese den teksten?

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: Husker du hva den teksten var?

Breivik: Det er vel egentlig bare en presentasjon av hvem jeg representerer. Og så lister jeg opp de forbrytelsene Gro Harlem Brundtland har gjort, den skaden hun har påført sitt folk og sitt land. Etterfulgt av en, hva skal man si, en domsavsigelse. Hvor man dømmer henne til døden ved halshogging for hennes sentrale rolle i disse forbrytelsene mot Norge og mot det norske folk.

Engh: Hvem er dommeren?

Breivik: I det tilfelle så hadde det blitt meg.

Engh: Husker du det ordrett nå? Den talen du skulle ha sagt?

Breivik: Det var vel noe av det jeg sa nå.

Engh: Men du husker ikke noe mer enn det du har sagt nå?

Breivik: Jo, altså, det var vel det innledningsvis det kommer i den innledningstalen, og så at jeg er en representant for norske antiislamistiske og antikommunistiske motstandsbevegelse, forkortet norske motstandsbevegelse. Og en representant for Knights Templar-nettverket. Og så skulle jeg liste opp de forbrytelsene som jeg har definert tidligere, etterfulgt av den teksten som jeg refererte til i sted.

Engh: I avhør hos politiet, så husket du det utenat og du skrev det ned på en lapp ...

Breivik: Jeg kunne sikkert komme på det nå, hvis du ønsker det. Jeg er flink til å ta ting på sparket.

Engh: Men nå skal jeg se litt på dommeren, og så skal jeg si, vi har ...

Breivik: Ja, vil du at jeg skal forsøke først?

Engh: Ja, du kan forsøke først, ja.

Breivik: Ja. Jeg Anders Behring Breivik representant for, eller militær kommandør i den norske antikommunistiske og antiislamistiske motstandsbevegelse. Og ridderjustitiarius for Knights Templar Norge og Knights Templar Europa. Ønsker å ... så lister jeg opp de forbrytelsene og det er for din sentrale rolle i dekonstruksjonen av den norske etniske gruppe og norsk kultur. Og for din rolle i å bruke blant annet asylinstituttet som et verktøy for massemuslimsk innvandring. Dømmer deg herved til døden ved halshogging for din sentrale rolle i dette. Det var noe sånt noe.

Engh: Hva er grunnen til at du husker dette utenat?

Breivik: Nei, det er jo noe av det sentrale budskapet i kompendiet. Det er å ansvarliggjøre de ansvarlige, og alle som er skyld i at mine søstre blir voldtatt av muslimer i Norge og mishandlet. De er gjort seg skyldig i grove forbrytelser mot mine brødre og søstre i Norge. Og jeg mener at alle de bør ansvarliggjøres. Og i den settingen som er helt unik, og som ikke er en vanlig måte å gjøre det på, mens det er et verktøy som brukes for psykologisk krigføring. Så er det et svært potent våpen.

Engh: Før vi går videre, Breivik, så vil jeg bare forhøre meg med kollegaen min. Da går vi over på selve handlingene på øya. Vi hører litt om hva du hadde på deg. Nå har vi noen bilder her. Vi har jo for så vidt vært innom mye av det. Skal vi se, hvis du tar opp ... Her har politiet da kledd opp en dukke sånn som man antar at du gikk.

Fagdommer Arne Lyng: Et lite øyeblikk, aktor. Jeg bare ser det er et kamera som står og blinker på gulvet der. Jeg forutsetter at det ikke står på opptak.

(«Nei, nei nei, det er noe helt annet» høres det fra en kvinne i salen).

Lyng: Fint, takk.

Engh: Er det sånn du husker det?

Breivik: Ja, det er vel det. Med unntak av at den politiidentifikasjonsbrikken mangler.

Engh: Skal vi se, gå videre og vise det?

Breivik: På hjelmen. Det er den ene ...

Engh: Hadde du dette rundt halsen?

Breivik: Ja, stemmer. Dette er altså stridsvesten, det er ikke IDF-vesten som jeg brukte foran regjeringskvartalet. Men det er den stridsvesten med ammunisjonslommer, som jeg tok på meg før Utøya.

Engh: Så det var sånn du gikk kledd på Utøya?

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: Og så hvis du kan gå til skoene. Dette er bilde av de skoene du hadde på deg. Hva er det som er bak på hælen der?

Breivik: Det er sporer, som man brukes i en setting der man blir angrepet bakfra. Så kan man bruke det som et våpen mot folk som angriper deg bakfra.

Engh: Skjedde det?

Breivik: Jeg visste at sannsynligheten var stor for at en gruppe mennesker ville prøve å storme meg, og også utenfor regjeringskvartalet. Og, men det skjedde ikke.

Engh: Greit. Så skal vi gå ... Skal jeg vise en del ting som vi fant på deg. Hva er dette for noe, Breivik?

Breivik: Det er en, en Knights Templar-mynt.

Engh: Hvorfor? Hva, hva?

Breivik: Nei, det et er en lykkemynt.

Engh: Hvor har du fått tak i den, da?

Breivik: Den er kjøpt fra et selskap gjennom internett.

Engh: En lykkemynt i Knights Templar?

Breivik: Den har en del tekst som de originale Knights Templar brukte. Og det er en samlemynt, som er laget for Knights Templar-entusiaster.

Engh: Hvem har laget den?

Breivik: Det er vel et selskap i USA, sikkert, som har lagd en samlemynt.

Engh: Men de andre i KT-nettet, eller Knights Templar-nettverket, har de samme mynt?

Breivik: Dette er kommersielle varer, som ikke har noe med vårt nettverk å gjøre. Det er noen effekter som vi har tatt i bruk, som produseres i kommersiell øyemed.

Engh: Ok, som produseres i kommersiell øyemed, men som dere bruker som hva?

Breivik: Nei, dette er noe som jeg har kjøpt.

Engh: Men hvorfor hadde du den med deg?

Breivik: Det er en lykkemynt. Den skal bringe lykke.

Engh: Gjorde den det?

Breivik: Ja, det gjorde den.

Engh: Kan vi gå videre. Dette da?

Breivik: Det er baksiden av samme mynt. Og den, altså, det originale latinske navnet i Knights Templar betyr på norsk: De arme riddere for Kristus og Salomos tempel. Og det betyr i prinsippet at det er fattige riddere, som har gitt avkall på alle (ikke hørbart) midler i sin kamp. Altså, de har gitt alt for å kjempe, de lever asketisk. Og det representerer oss veldig godt.

Engh: Representerer?

Breivik: Jeg har levd asketisk de siste årene.

Engh: Representer oss, sier du? Hvem er da oss?

Breivik: Nei, altså, dette er de originale Knights Templar, som, sine prinsipper. Og det er klar sammenheng mellom de prinsippene som de brukte for 900 år siden, og noen av de prinsippene som jeg har levd under, for eksempel.

Engh: Vi går videre. Denne. Husker du hvor du hadde denne hen?

Breivik: Den hadde jeg rundt halsen.

Engh: Og hva er det?

Breivik: Det er et halssmykke, som også på samme måte er for å hedre de første Knights Templar. Og den er med det motivet som du ser der i sølv. Og det er bestilt, det er en spesialvare, som selges fra et polsk selskap, tror jeg.

Engh: Så du har bestilt det?

Breivik: Ja.

Engh: Hvordan har du bestilt det?

Breivik: Jeg har bestilt det gjennom internett.

Engh: De andre i KT-nettverket, har de noe tilsvarende?

Breivik: Dette er noe som jeg alene har bestilt.

Engh: Så du vet ikke om de har noe tilsvarende?

Breivik: Nei.

Engh: Hvorfor hadde du på deg denne?

Breivik: Det er, det representerer egentlig alt jeg står for og mange av de prinsippene som KT-nettverket står for.

Engh: Skal vi se, og i tillegg så, skal vi se (ikke hørbart). Her er en del andre ting. Her ser vi disse politi ..., hvor fikk du laget disse politi ...

Breivik: De lagde jeg i Photoshop. Og det samme med Politiets sikkerhetstjeneste. De politi-(ikke hørbart) hadde jeg et utgangspunkt for. Jeg klarte å lokalisere en relativt godt, bra grafikk på, i Googles bibliotek, grafikkbibliotek. Og så gjorde jeg en del endringer på det for å gjøre det bedre. Og når det gjelder den PST-logoen, så måtte jeg bygge den opp fra grunnen av fordi jeg ikke fant grafikk som var i nok oppløsning. Den siste, det er KTs logo, og det representerer egentlig St. Georgs kors, som gjennomborer en skalle, med bilde av de tre hatideologiene i verden. Det ene er islam, det andre er kommunisme, inkludert multikulturalisme, og det tredje er nasjonalsosialisme. Og islam er nevnt først fordi at islam er ansvarlig for at 300 millioner mennesker er drept, kommunisme og multikulturalisme er ansvarlig for at 100 millioner mennesker er blitt drept, og nasjonalsosialisme er ansvarlig for at 25 millioner mennesker er blitt drept. Og jeg anser alle de ideologiene som hatideologier som må bekjempes. Og i vårt tilfelle så er vår logo St. Georgs kors.

(10.15 - 10.45 mangler)

Arntzen: Vær så god, aktor.

Engh: Takk. Breivik, da har jeg to små temaer til jeg vil spørre deg om. Både på torsdag¿

(Avbryter)

Breivik: Før du fortsetter der, jeg tror jeg glemte å si noe i sted.

Engh: Ja?

Breivik: Altså, det var en sjanse for at jeg kunne havne der på onsdag, både onsdag, torsdag, fredag og lørdag. Kanskje ikke lørdag, men i hvert fall de tre første dagene. Og planen var å, første dagen, hvis jeg havnet der på en onsdag, å halshugge Marte Michelet på samme måte som jeg ville gjort med Gro – og filme det. På torsdag så var planen å halshugge Støre, og på fredag hvis man havnet der da, var planen å halshugge Gro Harlem Brundtland. Så, men, så var spørsmålet om hva skulle skje med Pedersen, og det hadde jeg ikke noe formening om på det tidspunktet.

Engh: Eskil, Eskil Pedersen, ja.

Breivik: Men han var hvert fall mål, det sekundære målet på alle dagene. Kanskje på onsdag så hadde han kanskje vært primærmålet.

Engh: Men hadde du noen tanker om hva du skulle gjøre med han hvis du traff han?

Breivik: Sannsynligheten, hvis jeg hadde hatt tid, så hadde jeg også halshugget han og filmet det. Men jeg tror ikke at jeg hadde hatt tid til det. Men ikke noe av den slags utover det.

Engh: På torsdag, Breivik, tror jeg du, og også for så vidt også sikkert på fredag, så har du kommet med en del paralleller til krig. Du har sagt noe som å sende en mann i krig, og du har snakket å dehumanisering og, i alle fall, du har brukt krigsbegrep en del. Er det noen paralleller mellom det som skjedde på Utøya og det du vil definere som en krig?

Breivik: Nei, altså, det var et attentat, og det er jo stor forskjell fra et attentat og en krig. Så, jeg jeg ser ikke på det som en krig. Jeg har ikke vært i en krig. Det var et politisk attentat, ikke noe mer og ikke noe mindre. Men så har jeg tidligere snakket om at, jeg har blitt anklaget for at jeg innbiller meg at vi er i en krig nå. Og selvfølgelig vet jeg at vi ikke er i en konvensjonell krig, men så kan man begynne å se på Luton og en del andre Nobel Zones i Europa som har krigslignende tilstander i dag, men i hovedsak så går det å forsøke å forhindre en fremtidig borgerkrig.

Engh: Og det er det du forsøkte, å forhindre en fremtidig borgerkrig?

Breivik: Altså, ikke bare jeg, men andre militante nasjonalister også, vil forsøke å forhindre en krig der veldig mange kommer til å dø i fremtiden, og vi tror at det vil skje, i tråd med veldig mange andre politiske analytikere.

Engh: I det første avhøret ditt som vi har vært tilbake til mange ganger her, fra Utøya – 0801-forsvarer på side 11, tredje siste avsnitt, så sier du der: «Han bekrefter at han har veid for og imot å henrette folk, han mener han ikke har begått drap. Siktede mener han deltar i en politisk krig, borgerkrig». Har du noen kommentarer til det?

Breivik: Hvilket avhør var det fra?

Engh: Det var fra Informasjonshuset når du fortsatt er på Utøya.

Breivik: Det var fra avhøret?

Engh: Mhm.

Breivik: Da?

Engh: Ja.

Breivik: Altså, det har jo blitt beskrevet på en litt annen måte, altså, dette er en objektiv vurdering av hva jeg tror. Jeg har aldri sagt at jeg tror vi er i en konvensjonell krig. Det som, altså, jeg har beskrevet i kompendiet, er en fase 1, 2 og 3 borgerkrig, men en fase 1 det har jo jeg beskrevet som kanskje angrep hvert år eller annethvert år, så selvfølgelig er jeg klar over at vi ikke er i en konvensjonell borgerkrig nå. Men når det gjelder legitimitet og så videre, så kan man jo si at Fidel Castro og Che Guevara, vi har jo like mye kredibili¿ altså, legitimitet som de hadde når de prøvde å ta over makten i Cuba fra et, fra en suveren stat og et suverent styre. Det er ikke noe forskjell, men men det er et uttrykk som heter atte en en mislykket revolusjonær er en kriminell og en vellykket revolusjonær er en statsmann.

Engh: Hva er du?

Breivik: nei, altså, i denne tidlige fasen her så er jeg bare en fotsoldat.

Engh: Du har flere ganger fortalt litt om, du er opptatt av historie har jeg skjønt? Du har lest mye historie. Og du har fått snakket litt om riddere og en del historiske personer som har drevet kamp. Da lurer jeg litt på – hvordan tror du de ville se på situasjonen som er på Utøya når du går rundt der, hvis du skal prøve å fantasere litt rundt det.

Breivik: Altså, jeg tror at de aller fleste av våre forfedre hadde snudd seg i graven hvis de visste at dagens styre holdt på å dekonstruere vår etniske gruppe og vår kultur og utsette vårt folk for massive lidelser fra muslimer. Altså, de hadde nok gjort hva de kunne for å stoppe den utviklingen de ser nå. Og når det gjelder noen av de historiske heltene som jeg har nevnt, for eksempel Vlad Tepes, han han spiddet jo titusenvis av mennesker fordi han anså det som psykologisk krigføring, et effektivt våpen mot islamsk invasjon.

Engh: Men hvordan tror du de ville se på en situasjon hvor man angriper forsvarsløse barn?

Breivik: Altså, den juridiske definisjonen av barn var jeg ganske sikker på at var individer under 14 år, men så er det noen som har påstått at den er til og med 14 år, og da er det altså to individer som går inn under den definisjonen. Alle de 67 personene var ikke barn, og 60 prosent av de som var på Utøya, var voksne over 18 år. Så var det 40 prosent som var under 18 år og to individer som var 14 år, og da referer du til de to individene når du sier barn.

Engh: Men, Breivik, Breivik, vi har tallene. Du vet hvor mange personer du har drept under 18. Du vet det? Vet du det? Hvor mange personer under 18 år har du drept? Vet du det?

Breivik: Eh, det er vel 33.

Engh: Ja, og hva tenker du om det? Er ikke de barn?

Breivik: Nei. I den juridiske definisjonen så er folk under 14 år barn, eller.

Engh: Så under 18 år er de ikke barn for deg?

Breivik: Nei, altså man er ikke barn når man er over 14 år. Da er man ungdom. Så er man voksen når man er over 18 år. Men som jeg har sagt tidligere, det er ikke ønskelig å ramme folk under 18 år. Og planen min var å kun å ramme folk over 18 år. Men i praksis ...

Engh: Men du har, du har,

Breivik: ... så ble det umulig å gjøre fordi man ikke så forskjell. Men så var utgangspunktet mitt at det ville være 25 prosent under 18 år der. Og da tok jeg feil. Det var 40 prosent i stedet for 25 prosent.

Engh: Men nå i ettertid. Når vi vet resultatet.

Breivik: Og hva ...

Engh: Breivik, nå hører du på meg. For nå snakker jeg. Nå vet vi resultatet. Vi vet hvor mange under 18 år du drepte der ute. Hva tenker du om det nå? Og hva tenker du at andre krigsherrer som du ser opp til, vil tenke om det?

Breivik: Altså slik som forutsetningene er nå, så er man fratatt mulighetene for å samarbeide, og derfor har man ikke så mye informasjon som man ønsker.

Engh: Nå svarer du ikke på spørsmålet.

Breivik: Men jeg kommer til konklusjonen. Vi er fratatt mange muligheter. Vi må handle etter den informasjonen vi har. Og Utøya var det beste politiske målet i Norge den 22. juli. Og spørsmålet er om jeg hadde gjort det igjen, med viten om at 33, 40 prosent var under 18 år? Ja. Jeg ville ha gjort det igjen.

Engh: Men hvordan ser du på det at de var forsvarsløse. Hvordan tror du disse som du ser opp til, ville ha sett på det?

Breivik: Alle, absolutt alle ofre for politiske attentater er forsvarsløse. Jeg tror ikke det har vært, altså selve definisjonen på et politisk attentat er at man handler ut fra overraskelsesmomentet, en som ikke er obs på en trussel. Derfor vil vedkommende alltid være forsvarsløs. Det er det som er selve definisjonen på et politisk attentat. Jeg vet jo også at det fins 15.000 politifolk i Norge og det fins 40-50.000 militære styrker som ikke hadde vært på min side den dagen, og som jeg eventuelt i verste, ytterste konsekvens måtte ha kjempet mot, i den settingen så var det jeg mot 70.000 væpnede den dagen. Og det eneste fordelen man har i asymmetrisk krigføring, det er overraskelsesmomentet. Jeg visste at jeg hadde 30 minutter på meg. Etter de 30 minuttene var gått, så ville jeg mest sannsynlig bli drept. Det var noe jeg var klar over.

Engh: Du svarte ikke på spørsmålet mitt, Breivik. Hvordan tror du de du har sett opp til gjennom historien ville sett på at du angriper folk som ikke har mulighet til å forsvare seg?

Breivik: Jeg, jeg tror at de hadde sett på det som et legitimt mål. Jeg tror de hadde vært villige til å gjøre hva som helst for å forhindre de forbrytelsene som nå gjøres av Arbeiderpartiet.

Engh: I, jeg tror det var på fredag, så beskriver du litt hva slags teknikker soldater bruker når de går i krig, oppimot, du brukte et eksempel på Afghanistan-soldater, hvordan de ser for seg fienden, eller ser for seg de de skal ...

Breivik: Hvordan de dehumaniserer fienden?

Engh: Ja. Foretok du noen sånne vurderinger underveis mens du var der?

Breivik: Ja, jeg gjorde det. Og det var det jeg hadde trent mest på.

Engh: Ja. Og hvordan så du da for deg de menneskene som var på Utøya?

Breivik: Det er vel altså, hvis du ser på hvordan jeg mediterer, så er jo den mediteringen egentlig en indoktrineringsmekanikk, hvor jeg blant annet ser på alle politiske aktivister for multikulturalisme, som monstre, som ondskapsfulle monstre som ønsker å utslette folket vårt, vår etniske gruppe, vår kultur og vårt land. Så jeg har, jeg har på en måte forberedt meg på det gjennom selvinndoktrinering. Og jeg bruker en dehumaniseringsstrategi.

Engh: Ja, så du for deg ungdommene på Utøya som monstre mens du var der?

Breivik: Nei, altså, når man havner i den fight or flight-modusen så handler man instinktivt. Da tenker man svært lite. Man vet hva man gjør. Men det er faktisk mye lettere å handle da. Og jeg tror nok det er umulig å forstå det før du faktisk har lest litt om det eller har vært i en slik situasjon selv.

Engh: Men tenkte du at det var mennesker du drepte mens du gikk rundt der?

Breivik: Ja, jeg visste det. Og det var derfor det var grusomt å utføre det.

Engh: Du sa på fredag at det var de første skuddene, kroppen strittet imot sier du, eller sa du. Hvordan motiverte du deg? Hvordan klarte du å gå videre?

Breivik: Etter den hendelsen?

Engh: Ja, for du beskrev her at de første drapene ved Informasjonshuset da strittet kroppen imot, sa du.

Breivik: Mm. Og du snakker om da etter den hendelsen?

Engh: Ja. Eller hvordan klarte du i det hele tatt å overvinne den sperren som kroppen din tydeligvis ga?

Breivik: Ja, det var bare så vidt jeg klarte det. Det var, det er som å bli stilt overfor en situasjon som du absolutt ikke ønsker å gjøre. Det er som om du på en måte, hva skal man si, du får en tallerken med avføring som du skal spise. Altså du gjør det ikke. Fordi det strider mot menneskelig natur å gjøre det.

Engh: Men var det noe du fant, var det noen tanker du hadde ...

Breivik: ... det kan nesten sammenlignes med det. Altså du ønsker ikke å gjøre det. Alt. Altså alt i deg, hva skal man si da, underbevisst jobber mot at du gjør det, det er, det er helt merkelig. Men det er ekstremt vanskelig. Det var i hvert fall ekstremt vanskelig. Det var i hvert fall ekstremt vanskelig.

Engh: Det har jeg skjønt. Men hva gjorde du for å klare det? Hvordan klarte du å overvinne den motstanden du hadde i kroppen? Var det noe spesielt du tenkte på, var det noe du ...

Breivik: Ja, altså det som jeg snakker litt om det er at man, jeg har brukt, hva skal man si, noe informasjon, for å si, hva skal jeg si, hype seg selv opp litt. Og da bruker man minner som gir, altså, altså assosiasjoner til ulevelig urettferdighet, for å hjelpe deg til å gjøre det.

Engh: Gjorde du det?

Breivik: Jeg gjorde nok det, ja.

Engh: Hva slags minner var det?

Breivik: Nei, det jeg tenkte var på Libanon-eksempelet, altså kunnskapen min om at i 1911 så var det 80 prosent kristne i Libanon, og, og nå er de i en liten minoritet igjen.

Engh: Men tenkte du noe på Norge og hva slags oppgave ...

Breivik: Og jeg visste at, hvis ikke folk kjemper imot utviklingen, så vil vi på samme måte som kristne i Libanon bli en minoritet i fremtiden. Og jeg tenkte da at hvis ikke folk som meg kjemper imot så, så vil folket vårt dø og nasjonen vår vil dø.

Engh: Ja, hva ville skjedd hvis du valgte å ikke skyte noen på Utøya da?

Breivik: Nei, da hadde jeg jo blitt pågrepet.

Engh: Hva ville skjedd med Norge? Oslo?

Breivik: Hva som ville skjedd med Oslo? Altså det var et politisk attentat. Og jeg visste at 22. juli var et bidrag i kampen. Ikke noe mer. Ikke noe mindre.

Engh: I et avhør, forsvarer på 0811 på side 11, det er i forbindelse med den rekonstruksjonen når du går rundt på Utøya og går igjennom hendelsen der ute. Så sier du, midt på siden, «han tenkte Norges fremtid var opp til han, hvis han ikke gikk videre nå ville kanskje Oslo og Norge være tapt for alltid. Han tenkte slik for å psyke seg opp».

Breivik: Mm. Det kan stemme. Og det tror jeg veldig mange tenker.

Breivik: Når man er i en situasjon man må overvinne. For eksempel det som er veldig vanlig for overlevende, hvis man på en måte er ute og svømmer midt på havet. Det er at man, de ønsker å overleve for å komme hjem til sønnen eller datteren min. Det er alltid et lite mål man må sette seg som hjelper deg å kjempe. Og det er egentlig, hvis man vet hvordan hjernen fungerer, så vet man at man må ha noe tilsvarende. For min del så setter jeg kjærligheten til min etniske gruppe og mitt land og min kultur høyest av alt. Høyere enn kjærligheten til meg selv. Derfor tenkte jeg naturligvis på det som jeg er opptatt av. Og så, det stemmer nok det.

Engh: Så til det siste, Breivik. Du, det er en ting jeg lurer på. Hva er grunnen til at du ringer til politiet mens du er på Utøya?

Breivik: Ja, det er et godt spørsmål. I utgangspunktet så hadde jeg jo ikke planlagt det. Jeg skulle fullføre til jeg ble drept, så det jeg tenkte var vel at nå har jeg fått igjennom poenget, nå har jeg fullført oppdraget, tenkte jeg. Og det var derfor jeg ringte. Altså, det som jeg kalkulerte med da, det var at jeg på det tidspunktet hadde skremt kanskje 300, 400 individer på vannet. Og jeg regnet med på det tidspunktet at muligens opp til 150 kanskje hadde druknet. Og da tenkte jeg at da ...

Engh: 150?

Breivik: Opptil 150, ja. På et tidspunkt, rundt det tidspunktet så tenkte jeg nok det. Og det var kanskje noe av grunnen til at jeg valgte å ringe. Fordi jeg tenkte at oppdraget er fullført.

Engh: Så oppdraget var fullført fordi du ...

Breivik: I mine øyne. Fordi jeg antok at det var svært mange som hadde blitt drept.

Engh: Du ringer klokken seks, og så ringer du og vet at du kommer igjennom en gang rett før klokken halv syv. Når du ringer klokken seks, så har du hvert fall drept cirka 40 stykker med skudd.

Breivik: M.m.

Engh: Det jeg lurer på, Breivik. Når vi har hørt disse samtalene med politiet. Hvorfor fortsetter du å drepe etter at du har ringt inn til politiet og mener oppdraget er utført?

Breivik: Samtalen avsluttes med at jeg ber vedkommende, mener jeg å huske, ringe meg opp igjen når hun har fått tak i riktig person. Og så begynner jeg å tenke på hva er det som egentlig var grunnlaget for at jeg kom hit. Og det var egentlig å ikke stoppe. Så det var tvil som oppsto. Og planen var å ikke stoppe, men jeg hadde kommet i en situasjon jeg ikke forventet å være i, fordi jeg forventet å dø utenfor regjeringskvartalet. Så jeg var nok litt uforberedt på det, og den usikkerheten og tvilen resulterte i at jeg valgte å ringe.

Engh: Men du ringer og sier at oppdraget er utført. Og du forklarer meg nå ...

Breivik: Og hvorfor jeg fortsatte da?

Engh: Hvorfor fortsetter du da?

Breivik: Det var fordi at den tvilen kommer igjen, og jeg begynte å tenke på at det er ikke det her som var planen.

Engh: Tvil om hva, Breivik? Hva var det du var i tvil om da?

Breivik: Nei, altså, det var tvilen som fikk meg til å ringe. Og den tvilen vedvarte, jeg tenkte på det. Og så tenkte jeg at grunnen til at de ikke ringer opp, det er fordi at de ikke har tenkt til å la meg kapitulere, de kommer til å drepe meg uansett. Og da tenkte jeg på utgangspunktet for at jeg var der, det var å henrette flest mulig. Og da bestemte jeg meg for å fortsette.

Engh: Men du har fortalt ...

Breivik: Og jeg tenkte at hvis, hvis de ringer opp igjen, så skal jeg ta den vurderingen når de ringer opp igjen. Inntil da så skal jeg la skjebnen avgjøre. Det tenkte jeg da.

Engh: Men jeg forstår deg slik at du ringer inn i første omgang fordi du mener at nå har du fått nok oppmerksomhet ...

Breivik: Nei, det er ikke det jeg tenkte.

Engh: Nei vel.

Breivik: Jeg tenkte at oppdraget var fullført.

Engh: Ja, og hva legger du i det? At du hadde drept nok personer har jeg notert meg her.

Breivik: Ja, stemmer.

Engh: Ja, og hvorfor skulle du drepe disse personene i utgangspunktet? Hva var målet med å drepe disse menneskene?

Breivik: Hvorfor jeg skulle gjennomføre 22. juli?

Engh: Ja.

Breivik: Det har vi snakket om en del ganger.

Engh: Ja, og det har jeg notert meg var for å få oppmerksomhet om saken din.

Breivik: Blant annet. Det er jo ikke bare derfor. Det er jo selvfølgelig for å distribuere kompendiet, og i tillegg for å ansvarliggjøre de ansvarlige. Og i tillegg det å initiere en heksejakt på moderate kulturkonservative. De fire tingene.

Engh: Og da lurer jeg på, når du da ringer inne og jeg oppfatter deg slik som at du mener at du har fått nok, du har drept tilstrekkelig med mennesker til å få oppmerksomhet, at folk fanger opp hva du har gjort. Og da lurer jeg på ...

Breivik: Det var jo de fire motivene som jeg nevnte nå, og ikke bare det.

Engh: Betyr det at du egentlig hadde som formål å drepe flest mulig der ute?

Breivik: I utgangspunktet så var planen å drepe alle, ja. Og skremme alle på vannet.

Engh: Så hva betyr det da at du ringer politiet og sier at oppdraget er utført, hva skal man tolke ut av det da?

Breivik: Det hadde vel kanskje en sammenheng med at det var mye mer grusomt enn jeg kunne forvente. Og planen var hele tiden å bruke skytingen som en detonator, og vannet som et masseødeleggelsesvåpen. Og ja, men så det er nok derfor.

Engh: Men det jeg ikke skjønner, Breivik, er at du har i flere dager nå fortalt bakgrunnen for at du dreper 22. juli. Og en av primærmålene, eller årsaken har jeg skjønt, er fordi du vil ha oppmerksomhet rundt det du skriver i kompendiet ditt, og at vi skal forstå hva budskapet er.

Breivik: Det er en av de motivene, ja.

Engh: Ja, og så har du også sagt at handlingene på Utøya det opplevdes for deg som grusomt.

Breivik: M.m.

Engh: Så ringer du inn til politiet etter at du har drept 40 mennesker på Utøya, og sier at nå er jeg, oppdraget utført. Hvorfor fortsetter du da, hvis du sier det er så grusomt? Hvordan skal vi skjønne det? Skal vi tro på deg når du sier det er grusomt da?

Breivik: Det som, slik jeg forklarte det i sted, så var det ... jeg husker ikke veldig godt hva jeg tenkte. Men jeg endte hvert fall med opp å ringe. Jeg klarer ikke å kommentere det ytterligere enn det jeg allerede har gjort.

Engh: Nei, vurderte du noe andre handlingsalternativer, og sette deg ned å vente til politiet kom?

Breivik: Jeg vurderte jo det. Når jeg ringte så tenkte jeg hva skal jeg gjøre nå, tenk om, hvordan skal jeg respondere ut ifra hva de sier. Hvis de sier for eksempel ja, vi er der om en halvtime, bare vent på brygga. Hva skal jeg gjøre da. Eller om de sier vi er påøyen, vi er fem minutter unna, gå ned mot bryggen. Jeg vet ikke rett og slett. Planen var aldri å kapitulere, men planen var å dø utenfor regjeringskvartalet. Så jeg var ganske uforberedt på faktisk å komme helt til Utøya. Jeg var 95 prosent sikker på at jeg ville dø utenfor regjeringskvartalet. Så jeg var nok ikke forberedt nok.

Engh: I retten på fredag så sa du at målet var å drepe på alle på øya, målet var å drepe 600 personer. Står du ved det?

Breivik: Jeg står ved det, ja.

Engh: Bare vise deg en ting, siste ting, Breivik, i manifestet ditt. Til rettens administrator, dette er ikke lagt inn i faktiske utdrag, men jeg har tatt kopier og de vil bli delt ut, men det blir bare vist på skjerm nå. Jeg ønsker bare en kort kommentar fra Breivik. Så det nederste der, Breivik. Det er noe du skriver i manifestet under noe du beskriver som geriljakrig. Jeg vet ikke om du husker den delen?

Breivik: Stemmer.

Engh: Der står det på engelsk, da skal jeg prøve å oversette det til norsk, etter beste evne. Der står det: Dersom du blir forfulgt, gå til primærmålet og si til politiet at du forlanger løsepenger og transportmidler. Alt dette mens du fortsetter henrettelser av A og B-forrædere med våpen med lyddemper. Dette kjøper deg tid mens du fortsetter med ditt primære mål. Hva er dette?

Breivik: Det er en taktikk for et lignende scenario. Men på det tidspunktet så tenkte jeg at hvorfor fant jeg denne mobilen, og jeg, jeg begynte å tvile. Fordi at jeg var vel ikke godt nok forberedt på Utøya delen.

Engh: Men brukte du denne taktikken her på Utøya?

Breivik: Nei, jeg gjorde ikke det.

Engh: Dette er noe du foreslår til andre?

Breivik: Men i en annen setting så hadde jeg nok brukt det. Altså, man kan jo si at det finnes veldig mange andre i Norge som fortjener å bli henrettet mer enn AUF-ere. For eksempel Norges journalister og Norges stortingspolitikere, for de partiene som støtter multikulturalisme.

Breivik: Hvis jeg hadde vært på Skup-konferansen for eksempel, da hadde jeg kanskje til og med nydt det, og ikke latt noen overhode slippe unna, hvis jeg hadde hatt mulighet. Hvis jeg sammenligner ¿ AUF-ere derimot, det var det beste politiske målet denne dagen.

Engh: Det har jeg notert meg.

Breivik: Men, men jeg hadde nok brukt denne strategien i mange andre settinger. Men jeg brukte den ikke på Utøya.

Holden: Takk. Bare en liten oppfølging til det du sa, nå. Du tror du kanskje ville nyte å drepe journalister?

Breivik: Jeg vet ikke. Jeg har aldri vært i den situasjonen. Jeg tror nok kanskje jeg ville syns det var like grusomt. Men, det er ¿ poenget mitt, som jeg prøvde å gjøre, var at det fins folk i dette landet som fortjener det, å bli henrettet for sitt svik og forræderi i mye større grad enn de AUF-erne.

Holden: Nå sa du en gang nyte hva?

Breivik: Jeg har egentlig ikke noen forutsetning for å uttale meg om det. Jeg syns det var helt grusomt det som jeg gjorde. Og mest sannsynlig så ville jeg også ha ansett det andre som grusomt også. Så jeg vil du ser bort fra det.

Holden: OK. Da skal vi ta noen siste temaer. Og jeg skal forsøke å styre dette i land til lunsjtid. Det først og fremst ønsker å ta opp med deg, er en del ¿ du har stilt krav i noen sammenhenger. Det har vært berørt noe av det allerede. I det første på Utøya, så har du fortalt at ¿ (blir avbrutt).

Breivik: Det er ikke et krav. Det er et tilbud.

Holden: OK. Hva legger du i tilbud? Hva er tilbudet?

Breivik: Jeg gir noe, og jeg får noe. Politiet gir noe, og politiet får noe.

Holden: Jeg skal gå inn på noe du har kalt kravsliste én.

Breivik: Kravsliste én, det er vel den som ikke bør anses som realistisk. Og det er vel egentlig bare en formalitet, at man presenterer den. Og det handler om at jeg og andre militante nasjonalister krever at, at de som styrer Norge i dag, endrer retning. Og at det som kravsliste én består i, er at Stortinget skal oppløses, og at de skal la det bli opprettet et nasjonalt vokterråd bestående av nasjonalistiske ledere, med hensikt å reversere den skaden som multikulturalismen har gjort, påført Norge.

Holden: Ser du for deg en rolle selv, i dette vokterrådet?

Breivik: Som sagt, 22. juli-operasjonen var en såkalt selvmordsoperasjon. Og det tilbudet som er kravliste én, det er noe som er velkjent blant egentlig alle revolusjonære bevegelser i hele verden. De har krav, og i mange tilfeller helt urealistiske krav. Men jeg formidlet det som en formalitet, slik at det skulle bli tatt stilling til.

Holden: Men dersom vi hadde kommet i den situasjon, at de hadde blitt et vokterråd? Ser du for deg en rolle i det rådet?

Breivik: Nei. Altså det er helt urealistisk, så det er ikke vits i å kommentere det en gang.

Holden: 23. juli, så sier du følgende til politiet, side 24, forsvarere: Vi mener at vi er den øverste militære myndighet, og øverste politiske myndighet i Europa, og vi krever at de anerkjenner oss som det, og vi er villig til å gi alle kategori A- og B-forrædere amnesti, mot at de oppløser Stortinget og overfører myndigheten til et konservativt vokterråd ledet av meg selv eller andre nasjonalistiske ledere, som i en overgangsperiode på 20 år får reversert mye av skaden de har gjort mot Norge de siste tiårene.

Breivik: Altså, det er jo en veldig pompøs måte å si det på. Og jeg har jo allerede kommentert akkurat det. Men i utgangspunktet så er det bare en formalitet. Det er jo selvfølgelig ikke noe jeg forventet skulle skje. Men det er bare en formalitet.

Holden: Men har du tenkt tanken om deg selv som leder av dette vokterrådet?

(Snakker i munnen på hverandre)

Breivik: Jeg har ikke, jeg har ikke tenkt tanken. Nei jeg, det er helt urealistisk. Og det er kun en formalitet som er blitt beskrevet på en veldig pompøs måte. Men i utgangspunktet så er det det vi ønsker, ja. Men hvem som eventuelt skal ta ansvar i en slik overgangsfase, det er irrelevant så lenge det skjer. Det spiller ingen rolle hvilken nasjonalistisk leder som står for disse endringene – så lenge de gjøres.

Holden: Har du tenkt til å fremsette noen krav eller komme med noen tilbud under denne rettssaken?

Breivik: Jeg tror nok de kravene som er fremmet allerede, har blitt formidlet, så det er helt unødvendig.

Holden: Da skal jeg gjøre kjent med noe som står på side 325 i kompendiet, og da tror jeg også jeg tar strategien med å prøve åå å si dette på norsk, og da begynner jeg ganske langt nede, litt nedenfor midten av avsnittet, på en setning som starter med «however». «Imidlertid bør han på et senere tidspunkt i rettssaken kreve frihet på vegne av sitt folk og kreve at angjeldende regime, umiddelbart og uten nøling, kapitulerer til det paneuropeiske tribunalet, PCCTS, representert ved siktede, ridderjustitiarius og de nasjonalpatriotiske styrkene under hans indirekte kontroll. Ridderjustitiarius må kreve retten til å danne et kulturkonservativt tribunal bestående av de 20 mest plikttroe og pålitelige kulturkonservative, patriotiske lederne i landet. Videre må han kreve at det nasjonale parlamentet umiddelbart overfører all politisk makt til dette nyetablerte tribunalet, kabinettet. Ridderjustitiarius må i tillegg kreve minst 20 timer ubegrenset tilgang til det nasjonale kringkastingsselskapet for å konsolidere og samle en første militærstyrke. To tusen bør være et standardmål avhengig av landets størrelse. Ridderjustitiarius og det nyetablerte tribunalet vil deretter utnevne en pålitelig person til sitt nyutnevnte kabinett for å tjene som ny nasjonal militærsjef med kontroll over nasjonale vervede militærstyrke. Det må erklæres militær unntakstilstand i denne overgangsperioden. Se relevante fase 3-strategier for nærmere beskrivelser. Innen du er ferdig med å fremsette dine krav vil dommerne og publikum i rettssalen ha ledd seg skakke og gjort narr av deg som latterlig. Likevel er det viktig å overse deres latterliggjøring og forbli fast og fokusert. Egentlig er det dette vi faktisk forventer skal skje en dag. Hvis vi virkelig tror på det, vil flere mennesker også komme til å gjøre det. Det kan høres fullstendig latterlig og komisk ut for de fleste i dag, men ved å fremsette følgende beskyldninger og krav i fullt alvor, kondisjonerer vi indirekte alle våre lyttere for de konflikter og scenarioer som venter. De vil le i dag, men innerst inne i tankene ligger det en smule frykt, respekt og beundring for vår sak og det alternativet og den myndighet vi representerer. De vet nemlig at det ikke er totalt usannsynlig at scenarioet du nettopp har beskrevet vil faktisk oppstå en gang i den ikke altfor fjerne fremtid.» Er det noe av dette du skal ...

(Avbryter)

Breivik: Får jeg lov til å kommentere?

Holden: Svært gjerne.

Breivik: Ja, for ti år siden, hadde du noen gang sett for deg at islamistiske partier ville styre land i Midtøsten? Ingen hadde forutsett det, ingen hadde forventet det. Og man kan jo si at islamister i Midtøsten har blitt like dårlig behandlet som nasjonalister har i Europa. Det er kanskje urealistisk i dag, men det er faktisk en en en teoretisk sjanse for at dette vil skje og de disse, det som jeg har lest opp nå, det er fra to bøker som jeg har lest blant annet, som jeg har formidlet i kompendiet. Disse to bøkene, det er egentlig et tekstbokeksempel på hvordan man gjennomfører et statskupp, og dette er to bøker som er skrevet om hvordan man gjør et statskupp, og det er informasjon fra disse to bøkene.

Holden: Men kommer du til å gjøre slike krav (uklart)?

(Avbryter)

Breivik: Som jeg, som jeg allerede har sagt, så er de kravene allerede formidlet, og de er kjent, så jeg, det er ikke noe behov for at man formidler de en gang til, men samtidig så skal det jo sies at dette er jo selvfølgelig helt urealistisk nå i denne tidlige fasen og og jeg formidler det bare som en formalitet.

Holden: Du har jo ikke formidlet dette som jeg nå leste opp, men ...

Breivik: Ikke på denne, ikke i denne settingen, men jeg har formidlet det, og det har lekket til pressen.

Holden: For her kommer du til råd, med råd til hvordan andre bør gjøre dette ...

(Avbryter)

Breivik: Det er fra, det er fra de to bøkene som jeg har studert, som omhandler hvordan man gjennomfører et statskupp.

Holden: Og en påfølgende rettsforhandling, er vel dette knyttet til.

Breivik: Det er tatt opp i den forbindelse også, ja. At slike krav kan fremsettes gjennom en rettsforhandling.

Holden: Ja, kan eller skal?

Breivik: Bør, som en formalitet.

Holden: Okay.

Breivik: Men det kommer et punkt hvor vi ikke er så svake som vi er i dag, men det vil ta tid.

Holden: Jeg skal litt over til medlemmene i Knights Templar, har du noen tanker om hvilke egenskaper en perfekt ridder eller et medlem av KT bør ha?

Breivik: Som jeg har sagt tidligere, så er en perfekt ridder slik jeg har beskrevet det, det samme som en prefekt fotsoldat. Og en fotsoldat er en fotsoldat, det er en person som setter sin kjærlighet til sitt folk og sitt land høyere enn seg selv og velger å kjempe. Ikke noe mer og ikke noe mindre.

Holden: Hvilke personlig ofre må en ridder være villig til å gi?

Breivik: Jeg vet jo at du nå bruker du de, den terminologien for å forsøke å latterliggjøre meg. Men det som jeg har beskrevet – tydelig – er at en perfekt ridder er det samme som en perfekt fotsoldat og han er jo forventet å ofre alt for saken

11.23 - 11.38 mangler

Holden: Hva mener du med dette, Breivik?

Breivik: Kan jeg få lov til å forklare. Altså, grunnlaget for at disse temaene ble tatt opp. Altså, for å i det hele tatt kunne begripe det som står her, så må man ha stor kjennskap til militant islamisme og deres ritualer.

Og jeg har tidligere sagt at målsettingen min er å introdusere tradisjoner fra militant islamisme for militante nasjonalister. Og hvis man studerer teologi, så vil man finne mye av dette her i katolske tekster. Og altså, for å ta et eksempel det er at i vanlige, hva skal man si, martyrdomstaler til jihadister, så tar de opp veldig mange spesiell, mye spesiell informasjon.

For eksempel i en situasjon der en islamistisk martyr dør, så skriver de veldig ofte helt spesifikt at de ikke vil la liket sitt bli behandlet av en gravid kvinne, og det er mye rar informasjon som virker til kanskje helt sinnssykt på de fleste. Men så ... Forutsetningen for å i det hele tatt kunne ta opp dette her er at man faktisk har studert til en viss grad teologi og kjenner til forutsetningen for hvordan Vatikanet rettferdiggjorde korstogene. Hvilken retorikk de brukte, hvilke vers i bibelen de brukte, og det er veldig få mennesker som kjenner til det. Dette er noe av det. Så jeg synes det er litt, det er viktig å forklare og ikke ta ting ut av kontekst, for da høres det helt sinnssykt ut.

Holden: Det du sier her i retten, er det påvirket at det sitter fire psykiatere foran deg?

Breivik: Selvfølgelig er det det.

Holden: På hvilken måte?

Breivik: Nei, altså, jeg vet jo det at jeg risikerer jo å havne på galehus, og jeg vil gjøre det jeg kan for ikke å gjøre det. Og det hjelper jo ikke veldig at du tilrettelegger for at jeg fremstår som sinnssyk, ved å ta ting ut av kontekst på denne måten. Men det er ikke irrasjonalitet, dette er en teologisk debatt. Og det er en del av historien vår.

Holden: Da skal vi gå over til et annet tema og forlate Knights Templar forhold til kirken. Og jeg har noen spørsmål knyttet til uniformen som ble vist under innledningsforedraget, og kanskje vi kan få opp den. Du var så vidt inne på det, men kan du ...

Breivik: Hvorfor fokuserer du så mye på den, altså jeg har allerede sagt at den er i kanskje en av hundre momenter som bør vektlegges. Og jeg vet at deres strategi er å latterliggjøre meg på mest mulig måte, derfor vil du fokusere veldig mye på titlene og uniformen. Men la det være helt klart at det er hensiktene dine, og ja ...

Holden: Mine motiver med å ta opp ting, Breivik, det holder jeg for meg selv. Og rollene våre her i retten er slik at jeg stiller spørsmål og som kan du velge om du vil svare på dem eller ikke. Er det greit?

Breivik: Ja, altså motivene dine er åpenbare, men bare fortsett.

Holden: Kan du fortelle litt om når dette bilde ble tatt, litt om de faktiske omstendighetene?

Breivik: Det var i Hoffsveien, og jeg tok det bilde selv med et digitalkamera.

Holden: Var du hjemme alene?

Breivik: Det vet jeg ikke.

Holden: Når på døgnet skjedde det?

Breivik: Det er ikke relevant for denne saken.

Holden: Ja, når på døgnet skjedde det, husker du det?

Breivik: Jeg har ikke tenkt til å bidra til mitt eget karaktermord.

Holden: Avhør 08.20 bildene ble tatt 02.00 og 06.00, altså mellom klokka 2 og 6 på natta eller morgenen, alt ettersom. Hva var bakgrunnen for at du tok det på denne tiden av døgnet?

Breivik: Jeg ønsker ikke å bidra til denne latterliggjøringen, så. Det er bare å fortsette med en monolog, eventuelt.

Holden: Ja, men da skal jeg gjøre det.

Breivik: M.m.

Holden: Du får nok noen flere spørsmål. Så kan du velge om du vil svare eller ikke. Hvordan følte du deg da dette bilde ble tatt?

Breivik: Det er en del av konseptet som ble presentert gjennom kompendiet. Med tanke på at ... jeg hadde forsøkt å legge ut bidraget for en kamp som kommer til å vare i flere tiår. Så følte jeg at det var viktig å legge et grundig fundament for denne kampen, og medaljesystem og uniform er en del av den rammen som jeg har beskrevet i kompendiet. Men den er ikke særdeles viktig. Den er kanskje en av hundre punkter som var hensiktsmessig å formidle.

Holden: Er du fornøyd med hvordan uniformen ser ut?

Breivik: Ja, jeg er fornøyd med den.

Holden: Kan du utdype det litt? Har du ...

Breivik: Jeg ønsker ikke å kommentere det.

Holden: I dette avhøret på side 14 i 28, så sier du at du har stor respekt for uniformen og hva hvert enkelt utmerkelse representerer.

Breivik: Du representerer noe som tar flere år å klare.

Holden: Stor respekt for uniformen ...?

Breivik: Nei, altså som i strid. Hvis man får en utmerkelse, enten av en suveren stat eller av en motstandsbevegelse eller et nettverk. Det representerer en handling eller noe som man har gjort, og gjort seg fortjent til. På lik linje med alle type militærordener.

Holden: Hva er bruksområdet til dette klesplagget?

Breivik: Hensikten er å bruke det i propagandasammenheng, under en rettssak. Det er hovedhensikten med den uniformen. Å propagandere sitt budskap, og denne understreker egentlig noe av det.

Holden: Ønsker du egentlig å ha denne uniformen på deg her i retten?

Breivik: I utgangspunktet så ønsket jeg det, ja.

Holden: Ja, ønsker du det nå?

Breivik: Jeg har ikke tatt stilling til det. Men i utgangspunktet så ønsket jeg å bruke den i rettssalen, ja.

Holden: Du kan bare beholde bilde opp (ikke hørbart).

Breivik: Men nå har jo både dommerne, fengslet og politiet sin egen strategi for hvordan, for å umuliggjøre det.

Holden: Jeg bare registrerer at du har jo ikke bedt om det i forhold til hovedforhandlingen, så vidt jeg vet.

Breivik: Jeg har bedt om det siden jeg ble pågrepet. Men jeg har fått klar beskjed om at det ikke er mulig.

Holden: Hadde ... hvis det hadde vært mulig, ville du hatt den på deg?

Breivik: I tråd med den situasjonen vi er i nå, at det er en psykiatrisk evaluering på gang, så hadde det kanskje ikke vært helt taktisk å fortsette den strategien. Så det er kanskje like greit at jeg ikke bruker den.

Holden: Så også på dette området, er dine veivalg påvirket av psykiaterne foran deg. Er det slik vi skal forstå det:

Breivik: Det er påvirket av det, ja.

Holden: Vi kunne ha snakket en stund om de enkelte utmerkelsene. Men gitt tidsrammen vi har til rådighet, så tror jeg jeg skal nøye meg med skulderplatene på uniformen. Kan du fortelle litt om hvordan symbolikken er bygget opp der?

Breivik: Det heter ikke skulderplater. Det heter epaulette. Den er ... indikerer rang, egentlig. Den representerer ... slik jeg har beskrevet i kompendiet, så representerer det en cellekommandør. Og hvis man er en del av en celle, så vil man enten ha en slik utgave, eller så vil man ha den samme med lilla bakgrunn, istedenfor rød.

Holden: Jaha. Hvilket symbol er det i midten der, det er et symbol i midten ser vi på ...

Breivik: Det er et kors.

Holden: Et kors.

Breivik: Altså, denne polletten er kjøpt fra en frimurerbutikk.

Holden: Har du tenkt noe over antallet kors? Her ser vi ett ...

Breivik: Jeg foreslår at du bare fortsetter med gjennomgangen din.

Holden: Jeg bare spør, har du tenkt noe over antallet, for her ser vi ett kors. Er det situasjoner hvor du ville ha to eller tre?

Breivik: Jeg tror du har fått gjennom poenget ditt. Men jeg syns det er ... under andre omstendigheter, så hadde jeg sikkert vært mer interessert i å bruke den uniformen.

Engh: Hvilke omstendigheter, da, Breivik?

Breivik: Under omstendigheter der jeg ikke er i ferd med å bli sendt på et galehus.

Holden: I avhøret på 57, dok. 820, så sa du følgende: Siktede tror at tre stjerner på rød bakgrunn var stormestesterridder. To stjerner var mesterridder, og én stjerne var kommandør. Et kors eller en stjerne på lilla bunn er soldat.

Breivik: Før vi fortsetter her ... altså det er viktig å forklare dommerne at, altså dette avsnittet som omhandler, altså medaljesystemet ... kan du opplyse om oversikten på det?

Holden: Det har jeg ikke akkurat foran meg. For her er jeg ikke inne i kompendiet. Her er jeg kun i avhør av deg.

Breivik: OK. For å forklare dommerne om det, så er det ett avsnitt i kompendiet som beskriver et forslag til utmerkelsessystem. Og det er ganske detaljert forklart i kompendiet. Jeg vil anbefale at dere egentlig gjør dere kjent med kompendiet i sin helhet. For da er det mye lettere å forstå. Men når aktor tar dette ut av sammenheng, ut av kontekst, så kan det gi feil inntrykk. Men utgangspunktet er at jeg ønsker å beskrive et system som et forslag for andre militante nasjonalister, med tanke på at dette er en lang kamp, og man bør egentlig lage et ordentlig fundament for denne kampen, organisasjonen. Så dette beskriver egentlig alle enkeltmedaljer, hva som kreves for å oppnå hver enkelt medalje, utmerkelse. Og dette kommer fra det punktet i kompendiet.

Holden: I det jeg leste opp, så knyttet du antallet stjerner til ... eller unnskyld kors, til titler. Kan du fortelle oss hva som ligger i uttrykkene stormesterridder, mesterridder og kommandør?

Breivik: Det er ikke et eksisterende system. Det er et forslag til eksisterende system. Og du bør derfor omtale det som akkurat det. Det må du være fullstendig klar over.

Holden: Ja. Hva ligger i det forslaget? Hva er stormesterridder?

Breivik: Det er et forslag til fremtidig organisering, et fremtidig system. Og jeg syns det er ganske uredelig at du ikke spesifiserer det når jeg har forklart det for dere mange ganger. Altså, dette er et forslag for andre militante nasjonalister i Europa, og er uorganisert i dag. Det er et forslag til et fremtidig system. Det er ikke et eksisterende system.

Holden: Hva ligger i ... (blir avbrutt).

Breivik: Det samme gjelder med titlene. Og det samme gjelder med ¿. (blir avbrutt)

Engh: Breivik, Breivik, hvis jeg får bryte inn ... vet du hva, jeg tror alle har forstått her nå at det er et forslag (blir forsøkt avbrutt) ... nå hører du på meg. Ja, men hør nå her. Du velger å svare, og det er din rett å la vær hvis du ikke vil. Men bare få det helt klart, vi ha forstått at dette er et forslag. Det vi lurer på er, hva er forslaget ditt? Det er derfor vi spør deg. Hva mener du med dette forslaget? Vi har forstått at det er et forslag. Men du må forklare oss hva er ditt forslag?

Breivik: Altså. I kompendiet så er det beskrevet en del forslag. Og dette medaljesystemet og uniformen er en del av det forslaget. Hvis andre som får tilgang på dette kompendiet, finner ut at dette er latterlig, og dette vil ikke vi bruke, eller dette vil ikke jeg bruke, eller dette må utvikles videre, eller gjøres mindre pompøst, så er det deres valg. Men. det har jeg ikke noen formening om. Men det er et forslag.

Holden: Dette forslaget, kan du fortelle oss hva skal ligge i titlene stormesterridder ... (blir uavbrutt).

Breivik: Nei, utover det jeg har sagt nå, har jeg ikke noen ytterligere kommentar.

Holden: Side åtte i avhøret: stormesterridder i et land forutsetter at man har to mesterriddere under seg, som igjen må ha minimum to kommandører under seg, som videre må ha minimum to soldater hver under seg.

Breivik: Det er bare å fortsette.

Holden: Disse referansene til riddere, mesterriddder, stormesterridder, hvor fant du dem?

Breivik: Det er fra det originale hierarkiet til Knights Templar, deler av det i hvert fall. Og dette er også noe som ... ja, du kan jo bare fortsette.

Engh: Nei, bare fortsett du.

Breivik: Altså, noe av det har ... altså det er ganske mange av ritualene til Knights Templar, som er videreformidlet og videreført en organisasjon som heter Frimurerordenen. Og derfor har jeg ansett det som hensiktsmessig å hente noe inspirasjon fra Frimurerordenene, fordi er den eneste organisasjonen i dag som har formidlet mye av disse ritualene og kunnskapen fra den originale Tempelridderordenen.

Holden: Hvis, ja, vi har jo skjønt på deg at du har satt på disse merkene før du gjennomførte aksjonen 22. juli. Kan du fortelle litt om bakgrunnen for det?

Breivik: Bildet er egentlig bare et illustrasjonsfoto som skal vise hvordan den uniformen som er beskrevet i kompendiet, vil se ut i, altså, se ut i praksis. Så det er egentlig kun et illustrasjonsfoto. Og for min del så har jeg beskrevet det, sånn at, hvis man ønsker å bruke en tilsvarende uniform i propagandasammenheng under en rettssak så må man kjø ... under normale omstendigheter kjøpe den etter man er pågrepet, hvis man overlever. For min del, siden det var jeg som, siden det var mitt forslag, så måtte jeg faktisk ta et illustrasjonsfoto for å vise hvordan den så ut. Og det er derfor jeg er avbildet i den sånn. Og da kalkulerte jeg med det oppdraget som jeg hadde planlagt, og alle de utmerkelsene representerer de utmerkelsene som jeg ville fått gjennom et sånt oppdrag, slik det er beskrevet i kompendiet.

Holden: Var det alle utmerkelsene du hadde fått?

Breivik: Det som fremgår der, så har jeg ikke fått alle utmerkelsene. Og det ene er en utmerkelse for skade og det andre er utmerkelse for martyrdom, altså at man dør selv.

Holden: Til slutt skal jeg ta opp tråden fra fredagen med et spørsmål som knytter seg til når du besluttet å gjennomføre en voldelig aksjon. Som du sikkert husker, så snakket vi en del om det. Du fortalte oss at det besluttet du i 2006, og da viste jeg deg det som sto i den rettspsykiatriske erklæringen til Husby/Sørheim hvor 2009 er nevnt. Og så benektet du at det var noe du hadde sagt til de sakkyndige.

Breivik: Mhm.

Holden: Ikke sant?

Breivik: Ja.

Holden: I den forbindelse ønsker jeg å gjøre deg kjent med noen utsagn du har kommet med i avhør. Og da starter jeg med tre sitater fra avhøret på Utøya, og da har jeg fra dialogutskriften, forsvarere. Og det er først fra side 43: «Men jeg er ikke stolt av hva jeg ble tvunget til å gjøre. Jeg synes det var helt for jævlig. Som jeg har sagt til de andre, jeg har gruet meg til denne dagen i to år.» Så er det på side 59: «Jeg har vurdert liksom i to år liksom, hva som er akseptabelt.» Og på side 70 ...

(Avbryter)

Breivik: Men får jeg lov til å kommentere det før du er ferdig?

Holden: Hvis jeg bare kan gi referansene først.

(Snakker i munnen på hverandre)

Breivik: Okay, mhm. Ja.

Holden: På side 70: «Faen meg verste dagen i mitt liv altså, jeg har faen meg gruet meg to år til denne operasjonen».

Breivik: Mhm.

Holden: Og så kommer du i avhør dagen etterpå, og da er jeg på side 9 i avhøret, forsvarere, a64.

(Bakgrunnssnakk)

Holden: 08301. Avhøret 23. juli. «Siktede antok at han sikkert ble fremstilt som et monster i media, og det var for så vidt greit for han. Gårsdagens operasjon var den verste dagen i livet hans. Det var helt jævlig. Han hadde gruet seg til denne dagen i to år.» Og nå kommer spørsmålet mitt, Breivik: Dersom denne beslutningen om en voldelig aksjon ble truffet i 2006, Hva er da årsaken til at du ikke en eneste gang ved disse fire tilfellene, som jeg nå har referert til, snakker om at du har gruet deg til dette i fem år?

Breivik: Mhm.

Holden: Eller vurdert i fem år hva som er akseptabelt? Kan du oppklare det for meg?

Breivik: Ja. Som jeg har snakket om tidligere, så anså jeg regjeringskvartalet som feilet. Det var en feilet, et feilet angrep, og det stemmer at jeg begynte å rekognosere på regjeringskvartalet allerede i 2006, men jeg begynte ikke å vurdere Utøya som et mål i 2006. Så det som jeg anså som operasjonen den dagen, det var Utøya, og det var et mål jeg hadde vært, vurdert i to år. Så når jeg refererte til det så var det i med tanke på at regjeringskvartalet var feilet og jeg anså Utøya som målet.

Holden: Dette var interessant Breivik. Vi skal ta det litt moment for moment. Betyr det altså at du ...

(Avbryter)

Breivik: Men, men altså, jeg husker jo at jeg har sagt det. Og hvis jeg skulle sagt det i dag, så hadde jeg vel også sagt to år, og det er jo også fordi at var den operasjon ... altså, hva skal man si'a? Militære fasen som startet for to år siden. Før det så skrev jeg kompendiet, og jeg var ikke, altså, jeg var i en helt annen modus, altså jeg jeg, hva skal man si? Man levde ikke i frykt eller når man når man skrev kompendiet, da tenkte man at ja ja det kommer en dag hvor jeg er nødt til å starte på selve militærdelen. Og så kom den dagen hvor jeg måtte faktisk begynne å planlegge og gjøre konkrete forberedelser, altså den militære delen. Og da fikk man i mye større grad angst for man visste hva man, altså, det det det ble en mye mer nærgående følelse.

Breivik: Så hadde jeg blitt spurt igjen, så hadde jeg nok sagt toåra. Det hadde nok ikke blitt, jeg gruet meg vel ikke så veldig mye mens jeg skrev.

Holden: Betyr dette at du ikke gruet deg til regjeringskvartalet?

Breivik: Jo, altså, man gruet seg jo selvfølgelig til å martyre seg selv, og jeg regnet med at jeg skulle dø for første mål.

Holden: Så sa du at du hadde gruet deg til Utøya i to år. Betyr det at du vurderte Utøya som mål allerede i 2009?

Breivik: Nei, jeg tror nok. Det er med tanke på at den militærdelen har vart i to år, og mens jeg skrev boken så hadde jeg det såpass på avstand at det var, det var ikke noe jeg tenkte så mye på det. Jeg begynte å få den angsten etter at jeg startet den militære operasjonen, altså planleggingen, da. Tror at det er det som har skjedd.

Holden: Da er klokken 12.

Arntzen: Da tar vi lunsjpause til klokken 13.

Arntzen: Da fortsetter forhandlingene.

Engh: Bare tenkte jeg skulle gjøre retten oppmerksom på at da har jeg bare delt ut (ikke hørbart) det er det siste avsnittet punkt D som jeg leste i forbindelse med Utøya. Det er ikke lagt inn i det faktiske utdraget.

Arntzen: Nei, men vi kan selv legge det inn i utdraget. For det var fra kompendiet, ikke sant?

Engh: Det er fra kompendiet, mens det som Holden har vært innom i dag ligger alt der fra før.

Arntzen: Ja, det var en side som manglet, det var den overskriften på 01 et eller annet. Men teksten sto der. Det er greit. Og da var aktorene ferdig med sin utspørring under bolk tre. Ja. Og da gir jeg orde til forsvarer.

Lippestad: Takk. Breivik, du har blitt spurt om en del temaer, og min oppgave er jo å følge opp noen av de temaene, og har også noen tilleggsspørsmål. Men det første jeg ville spørre deg litte granne om, det er jo hvordan du ser på deg selv. Det ble jo lest opp noe fra en forklaring, men kan ikke du si det en gang til. Og så skal jeg også se på hva du sa i forklaringen din. Hvordan er det du ser på deg selv, og din rolle i den kampen som føres? Jeg stilte deg noen spørsmål om hva du trodde, om du ville få et lederansvar etter handlingen også videre.

Breivik: I utgangspunktet så hadde jeg ingen planer etter 22. juli, fordi jeg så på 22. juli som en såkalt selvmordsoppdrag, så jeg hadde ingen planer etterpå. Og jeg ville gjøre så mye som jeg kunne for å bidra til kampen, og det gjorde jeg gjennom å bidra til kompendiet. Og gjennom aksjonen. Utover det så forventer jeg ikke å overleve den dagen.

Lippestad: Men ser du på deg selv som en hersker, Napoleon, en leder, eller hva er det du ser på deg selv som?

Breivik: Nei, altså, senere så kommer jeg til å vise en oversikt over den motstandskampen som har vært ført av militante nasjonalister etter andre verdenskrig, og jeg er bare en fotsoldat.

Lippestad: En fotsoldat ...

Breivik: Og jeg er en tredje generasjons motstandsmann som eneste forskjellen mellom meg og noen av de som jeg er tilknyttet, er at vi har latt oss inspirere av metodene til al-Qaida. Det eneste som egentlig skiller oss fra andre militante nasjonalister.

Lippestad: Har du sett på deg som en fotsoldat hele tiden, eller er det noe du sier for å please de fire herrene foran deg, ikke fire herrer, tre herrer og en dame?

Breivik: Nei, jeg har sett på meg selv som en fotsoldat hele tiden. Og det har jeg skrevet ved veldig mange anledninger i kompendiet. En ridder det er det samme som en fotsoldat.

Lippestad: Jeg kan jo for ordens skyld da vise til hva som ble sagt i avhør 08.20 side 8, aktor. Rett nedenfor det som du var inne på i sted. Og der sier han, jeg synes det er riktig å lese opp i og med at det ble lest opp avsnittet foran: Avhører spør hva siktede er. Siktede svarer at hva jeg er og hva jeg har sagt jeg er, er kanskje to forskjellige ting. Men jeg har jo sagt at jeg er en kommandør. Avhører spør om siktede ønsker å uttale seg om hva han faktisk er. Siktede svarer at jeg ser på meg selv som en fotsoldat først og fremst, ikke noe annet.

Arntzen: Og når var det avhøret der, Lippestad?

Lippestad: Det er, datoen for det er 7.12 2011. Men bare lite grann til rundt dette. Dette med kommandør, fotsoldat, det høres jo ut som to forskjellige oppgaver. Ser du at det er to forskjellige oppgaver?

Breivik: Det som jeg har beskrevet i kompendiet, det er noe som heter cellekommandør. Og det er vel egentlig beskrevet som en person som er sterk nok til å bære en operasjon, på egne skuldre, alene. Det er i prinsippet en selvdrevet og uavhengig celle. Det er det beskrevet som i kompendiet.

Lippestad: Og en celle, hva er det som kjennetegner en celle?

Breivik: En celle kan være alt fra en person til flere. Men i mitt tilfelle så er det en person.

Lippestad: Så hvis du av og til bruker ordet kommandør av en celle, så er det da som kommandør over en encelle?

Breivik: At man er sterk nok til å kunne bære hele operasjonen på sine egne skuldre.

Lippestad: Men det er først og fremst fotsoldat som du ser på deg selv som?

Breivik: Det er det.

Lippestad: Vi skal over til dette med de kravlistene, for det var også aktor inne på. Og det er klart at når man hører at man skal oppløse Stortinget også videre, så tenker man, eller at, har man en realistisk oppfatning av hvilken situasjon man står i. Mitt spørsmål til deg, det er om du forsto at kravliste en var realistisk eller om du tenker at det var urealistisk? Hva tenkte du om kravliste en?

Breivik: Det som jeg egentlig har sagt hele tiden, og inkludert den dagen hvor jeg presenterte begge, var at den var helt urealistisk, men at jeg bare formidlet den som en formalitet. Og det har jeg også skrevet i kompendiet at folk vil ikke ta det seriøst overhodet. Det er helt urealistisk, men man bør allikevel formidle det som en formalitet.

Lippestad: Husker du hva du sa i det aller første avhøret 23. juli, altså dok. 0803, det er på side 25, aktor, om akkurat det spørsmålet, når du først kom med dette kravet om at blant annet Stortinget skulle oppheves?

Breivik: Nei, det husker jeg ikke.

Lippestad: Det du sa, og det er øverst på siden andre avsnitt, siktede vet at dette er en formalitet ettersom vi vet at de aldri vil akseptere dette. De anerkjenner oss ikke og vi anerkjenner ikke dem. Så vi kan gå videre til neste kravliste. Og neste kravliste, husker du hva det var?

Breivik: Ja, det var vel det tilbudet jeg ga politiet om å dele informasjon med dem.

Lippestad: Ja, men hva krevde du?

Breivik: Da skulle jeg få tilgang til en PC med word.

Lippestad: Fikk du tilgang til en PC med word?

Breivik: Eh ja,

Lippestad: Eller fikk du tilgang til en PC?

Breivik: Ja, jeg gjorde. Ja, jeg gjorde det.

Lippestad: Men altså det første kravet om at Stortinget skulle oppløses blant annet, det forstår jeg det slik at både 23. juli og i dag skjønte du at det var urealistisk?

Breivik: Ja, før det også, det er beskrevet som det i kompendiet. Som et strategisk utsagn, som man bare forteller som en formalitet, så det visste jeg.

Lippestad: Men hvor har du det fra at man skal fortelle det som en formalitet, som noe urealistisk, altså hvorfor gjør man det i det hele tatt?

Breivik: Nei, egentlig, det er vel egentlig bare for å underbygge det man forsøker å gjøre ved å, ved å fortelle det som en formalitet. I utgangspunktet altså, alle, hva skal man si, motstandskamper, nå blir jo selvfølgelig ikke militanter i Norge og i Europa anerkjent som motstandskjempere, men det jeg kommer inn på senere er at det har vært faktisk 40 forskjellige angrep i Norge, men man blir ikke anerkjent, men man bør hevde sin krav uansett som en formalitet.

Lippestad: Ja, formalitet.

Breivik: Ja, for altså man skal ikke glemme at man kjemper for å nå et overordnet mål og det er kanskje noe mange militante nasjonalister og kanskje også militante islamister glemmer, at man kjemper faktisk for et overordnet mål, og det er å gripe makten i fremtiden.

Lippestad: Når du sier fremtiden. Snakker vi da om ett år? Ti år? 50 år? Hva er fremtiden i så måte?

Breivik: Nei, man kan jo si at for islamistenes del i Egypt for eksempel så har jo de kjempet siden Ottomanske riket falt, og fram til i dag, og det er jo først i dag de ser ut til å få makten, og for en militant nasjonalist i Europa så er det vært kjempet siden andre verdenskrig og aksemaktenes fall, og vi vil jo kjempe, selv om vi tar avstand fra nasjonalsosialismen, så sloss vi for konservative prinsipper, og det vil vi kjempe til, med altså her, til vi seirer i Europa.

Lippestad: Mm.

Breivik: Og det ser jo veldig lovende ut nå. Altså det er endringer i Europa med den krisen så kan det dukke opp muligheter. Så folk som avfeier mulighet for radikalt konservativt styre i Europa i dag, de vil, tror jeg vil bli veldig overrasket om noen tiår. Men det er snakk om noen tiår.

Lippestad: Men apropos det. Du snakker om fremtiden og virkningen av dette i fremtiden. Hva når du utførte de handlingene som du gjorde i regjeringskvartalet og på Utøya, hadde du noen idé om hva de helt kortsiktige virkningene kunne være? Altså de helt umiddelbare virkningene, altså det som lå noen måneder frem i tid for eksempel?

Breivik: Ja. Altså målet, målsettingen nummer en var jo å distribuere kompendiet til alle sympatisører av militant nasjonalisme i Europa. Og det klarte jeg. Målsetting nummer to var å fremprovosere en heksejakt på moderate kulturkonservative, i Norge og i så mange land som mulig, og nøyaktig det skjedde. I mye større grad enn man kunne håpe på. Og det tredje var jo å faktisk holde de ansvarlige, altså ansvarliggjøre de som er ansvarlige for de problemene vi har i dag.

Lippestad: Ja. Men du har også forklart til politiet, den 23. juli, noe om hva du trodde ville bli den kortsiktige politiske virkningen av disse terrorhandlingene. Kan du huske hva du sa til politiet 23. juli om når de spurte deg hva tror du er virkningen av det du har gjort, kortsiktig?

Breivik: Altså det er jo flere målsettinger.

Lippestad: Nå tenker jeg ikke på dine målsettinger, men på hva virkningen i samfunnet ville bli? Altså hvordan samfunnet ville reagere på dine handlinger?

Breivik: Det ville jo bli massiv fordømmelse. Umiddelbart. Og det vil bli tilbakegang på kort sikt for kulturkonservative og nasjonalister. Var det noe annet du tenkte på?

Lippestad: Ja, var det noen som ville få fremgang, tror du, forklarte du 23. juli?

Breivik: Absolutt. Det jeg sa var jo at det kommunevalget så ville Arbeiderpartiet, jeg regnet med at Arbeiderpartiet ville få 40 prosent oppslutning. Så på kort sikt så vil det jo selvfølgelig påvirke valgene.

Lippestad: Nå var det ikke akkurat det du sa, men jeg kan referere hva du sa. Det er 0803 på side 53, aktor. Det er altså 23. juli. Siktede synes det er greit å være et monster på kort sikt så lenge det tjener saken. Så kommer anførselstegn. På kort sikt kommer det til å være en katastrofe. Han begrunner det med at Arbeiderpartiet kommer til å gjøre et brakvalg på grunn av sympati.

Breivik: Mm.

Lippestad: Det sa du 23. juli. Kan du si litt, hva var dine vurderinger rundt det at Arbeiderpartiet kommer til å gjøre et godt valg. Hvorfor sa du det 23. juli.

Breivik: Det er veldig lett å forutse at, at Arbeiderpartiet ville få veldig mye sympati i etterkant.

Lippestad: Men hvorfor? Vi kan jo tenke oss det vi som sitter her, men kan ikke du bruke dine egne ord? Hvorfor ville Arbeiderpartiet få sympati?

Breivik: Nei, det var jo et angrep på Arbeiderpartiet. Og da er det jo naturlig at det er de som vil få sympati. Var det noe annet du tenkte på?

Lippestad: Nei da, det er i for seg det du sa 23. juli. Du var ikke redd for at, altså hvilke vurderinger gjorde du deg på om det kunne bli en varig sympati eller en kortvarig sympati?

Breivik: Nei, sympati som det går over vanligvis i løpet av to til tre år. Det kommer veldig an på konsekvensene, men jeg regnet med at umiddelbart etter operasjonen så ville, hva skal man si, venstrevridd media og akademia begynne en heksejakt på moderate kulturkonservative i Norge og andre europeiske land, kanskje også USA. Og det var akkurat det som skjedde. Sensuren økte drastisk, som på litt lengre sikt vil føre til økt radikalisering og polarisering i samfunnet. Men så er jeg jo selvfølgelig klar over at det er veldig mange nasjonalister som ikke klarer å tenke langt nok til å forstå godene av det. Og det er forståelig. Men på, om noen år så vil flere forstå det.

Lippestad: Men dette med at Arbeiderpartiet ville få sympati eller gjøre et godt valg, var det ting som du satt og tenkte på før handlingene 22. juli, eller var det ting du reflekterte over etter at du hadde gjort det du hadde gjort?

Breivik: Ja, det var ting jeg må ha gjort før, ja.

Lippestad: Lang tid før eller kort tid før, eller?

Breivik: Hele tiden, altså, det har jeg vurdert hele tiden.

Lippestad: Ja, sånn type ...

Breivik: Jeg anser ikke kommunevalg som et viktig valg i det hele tatt. Det er ett meningsfullt valg i Norge, og det er stortingsvalg. Og ja.

Lippestad: Når du sier hele tiden, er det sånn tilbake til 2006 eller 2008 eller -10, eller?

Breivik: Det er vel tilbake til 2006, men altså, dette er jo kunnskap man er klar over hele tiden. Et angrep vil jo alltid påvirke et valg. Man kan jo si at det al-Qaida-angrepet i Madrid sørget jo for et regjeringsskifte og at de trakk styrkene sine ut av Afghanistan. Så det ville ha stor effekt på et valg.

Lippestad: Litt om dine vurderinger av al-Qaida og mennesker som, som har vært viktige for al-Qaida. For du har jo fortalt tidligere at al-Qaida er et, sånn som du ser det, en mønsterorganisasjon. Har jeg forstått det riktig? Måten de jobber på, måten de tenker?

Breivik: Selv om målsettingen vår er å deportere alle muslimer fra Europa, så må, så er jo det et faktum at al-Qaida er den mest suksessfulle revolusjonære organisasjonen i verden. Og militante nasjonalister har mye å lære av de. Helt klart.

Lippestad: Du fikk jo noen spørsmål fra aktor i sted, og da, det var jo blant annet om dette med nåde og den type ting. Og da viste du til en forfatter som heter Saiyyd Qutb, hvis jeg uttaler det riktig. Det er kanskje feil uttalt, men du vet hvem jeg mener?

Breivik: Jada, jeg snakket om han i sted.

Lippestad: Ja. Hvordan, kan ikke du bare si lite grann om hvem det var, og hvor du har kunnskapen om ham fra?

Breivik: Nei, man kan jo si at etter, altså, det ottomanske kalifatet falt i begynnelsen av 1900-tallet, så, og, så ble deler av den muslimske verden kolonisert av europeiske makter. Og de europeiske maktene satte inn, hva skal man si, ledere som de kunne styre og kontrollere. Og som resultat av det, så var det islamister eller muslimer som ønsket å gjeninnføre sharia og sitt styresett som de, altså, at de ville, de ønsket kontroll over egne land igjen. Og i den forbindelse så var denne personen engasjert i Egypt, den egyptiske kampen. Jeg tror det var Storbritannia som styrte Egypt på den tiden, og hovedsakelig så var det en motstandsbevegelse mot Egypt ..., engelsk herredømme. Og etter andre verdenskrig så utviklet det seg til en kamp mot det, hva skal man si da, det vestlige regimet som var blitt innsatt av Vesten. De ønsket kontroll over eget land igjen. Og han laget egentlig det ideologiske og teologiske fundamentet for, for militant islam. Så han bidro til det.

Lippestad: Du spurte om aktor hadde lest noe om ham. Vet du hvor mange bøker, inklusive novels, som han har gitt ut?

Breivik: Det vet jeg ikke.

Lippestad: Men sånn, er det én eller ...

Breivik: Det er jo en del bøker.

Lippestad: Ja, det, det ... Han har utgitt 24.

Breivik: Ja. Men, altså, man kan jo si at revolusjonære forfattere og også militante nasjonalister i Europa ser på modellen, altså Qutb og Det muslimske brorskap, som modell for senere maktovertakelse i Europa også. Og vi har noe å lære av dem, selv om de i utgangspunktet lærte veldig mye av Europa. Så, så det er absolutt viktig for militante islamist ..., nei, nasjonalister å se nærmere på den prosessen.

Lippestad: Han ga ut på slutten av sitt liv et manifest, hvor han oppsummerte tanker og ideer innenfor religion og ideologi. Er det noe du har lest? Jeg prøvde å ..., ja, skal ikke ...

Breivik: Jeg er ganske kjent med det, og det er noe av utgangspunktet for at man forsøker å gjøre det samme i Europa. Altså, jeg har jo selvfølgelig ikke forutsetninger for det alene, men jeg ønsket å bidra til den prosessen.

Lippestad: Men hadde du lest at han hadde gitt ut et manifest før du begynte å jobbe med ditt manifest?

Breivik: Ja, altså, jeg har vel ikke hørt om akkurat den betegnelsen, men jeg har hørt om verkene hans.

Lippestad: Nettopp. Hvor har du fått kunnskapen om han og andre, ja, nei om han, som du nå snakker om? Altså, Qutb. Hvor har du fått kunnskap om han?

Breivik: Det er gjennom internett.

Lippestad: Internett.

Breivik: Og Wikipedia.

Lippestad: Wikipedia.

Breivik: Altså, selv om i utgangspunktet en Wikipedia-artikkel er på en måte, det er begrenset kunnskap om den, så er det jo mange bra kildereferanser som man kan studere videre.

Lippestad: Har du studert kildereferansene videre?

Breivik: Ja, i stor grad så har jeg det. De feltene som jeg har interessert meg, så.

Lippestad: Da forlater vi han. En ting til som jeg synes det er veldig viktig at vi oppklarer hvis det skulle være noe misforståelse, du snakker om Knights Templar og så snakker du om de originale Knights Templar. Altså Knights Templar er jo den organisasjonen eller den gruppen av mennesker som man tenker på tilbake fra 2001, 2002 i London. Og så snakker du om originale Knights Templar. Kan ikke du forklare, bare så vi er sikre på at vi alle har fått med oss hva som er forskjellen på det, altså hva er de originale Knights Templar?

Breivik: Ja, man kan jo si at etter islams ekspansjon på 600-tallet, så startet de å invadere kristne land i Midtøsten. For eksempel Egypt også videre var kristne på den tiden. Og det holdt de på med i flere hundre år, de la under seg mer og mer territorier og kom faktisk helt opp til Paris ved Tours. Og som et resultat av denne jihadbølgen, som nesten holdt på å overta Europa, så ble på 1000-tallet, 1100-tallet, gjennomført et korstog under ledelse av, altså det var paven som tok initiativ til det, og andre kirkeledere, og i den forbindelse så ble det opprettet en militær ridderorden, som hadde som objektiv å beskytte kristendommens og Europas interesser. Og de kalte seg selv de arme riddere for Kristus Salomos tempel, forkortet Knights Templar.

Lippestad: Akkurat. Er det fra de originale, og det vet vi er historisk faktum, de originale tempelridderne, disse myntene som vi så her på oversikten i sted, mynten og, lykkemynten, kalte du det. Er det det originale Knights Templar som den opprinnelig mynter seg på, eller?

Breivik: Ja, det er symboler og tekster fra det originale, det er det.

Lippestad: Så når du sier det er kommersielt, så er det ikke de fire stykkene, eller ti eller tolv, hva vet vi, som var i London i 2001, 2002, men det er altså tilbake til det historiske begivenhetene?

Breivik: Ja, stemmer.

Lippestad: En ting til før jeg går over på dine vurderinger som du gjorde ute på Utøya. Du sier jo helt åpent her i retten at du uttrykker deg på en sånn måte og legger, og opptrer på en sånn måte slik at du ikke skal framstå, og jeg bruker dine ord, jeg, gal, overfor dem som skal vurdere deg.

Breivik: M.m.

Lippestad: Og det jeg lurer på det er jo for eksempel når du sa at jeg vil ikke stille i uniform nå kanskje, fordi det ble vurdert litt rart av dem som sitter foran her og vurderer meg. Hvorfor ville de vurdere deg som, hvorfor ville det være fare for at du skulle ende på galehus, som var også dine ord, hvis du skulle sitte i uniform. Kan du forklare oss det? Det virker som et dumt spørsmål, men jeg vil gjerne at du forklarer det likevel.

Breivik: Nei, det er et godt spørsmål, altså. For det første, om jeg hadde vært en skjeggete jihadist, så hadde ikke jeg fått noe rapport i det hele tatt. Det hadde ikke blitt oppnevnt en sakkyndig en gang. Da hadde de anerkjent at det var en skjeggete jihadist som hadde stått bak det, og det hadde ikke vært noe behov for en psykiatrisk evaluering. Men fordi at jeg er en militant nasjonalist, så blir jeg utsatt for grov rasisme ved at de prøver å delegitimere alt jeg står for ved å, ja. Det er i hvert fall liten forståelse for militante nasjonalisters kamp i forhold til militant islams kamp. Så det er klar rasisme.

Lippestad: Men bare, spørsmålet mitt er nå ...

Breivik: For eksempel Krekar, Batti og de al-Qaida-karene ...

Lippestad: Men Breivik, bare hør her nå. La oss si det slik at du hadde fått lov til å stille i denne uniformen. Nå fikk du ikke det under fengslingsmøtet, men la oss si at du hadde fått lov til det her. Og så hadde du gjort dine vurderinger, er det smart av meg eller er det ikke smart av meg å stille i denne uniformen med tanke på de fire som vurderer meg. Hvilken pro et kontra hadde du gjort deg, da? Hvorfor ville det vært smart, og hvorfor ville det vært dumt å stå i den uniformen?

Breivik: Altså, i utgangspunktet så burde det ikke spilt noe rolle fordi at det er en høyreorientert tradisjon å bruke uniformer, og det ser man på høyreorienterte organisasjoner i vår historie, i Europas historie og også eksisterende organisasjoner i dag. Så det er ikke noe spesielt ved det.

Lippestad: Men så sa du i sted på et spørsmål fra aktor at det er kanskje ikke så smart at du hadde stilt opp i en sånn uniform, nå som disse skal vurdere meg. Og hva var det som eventuelt ikke ville vært så smart, kontra argumentene for å ikke ha uniform?

Breivik: Når jeg kjenner nå til at de som vurderer meg har liten kunnskap om ideologi og militant nasjonalisme, så legger man jo opp til, man burde jo egentlig ikke utfordre skjebnen.

Lippestad: Men jeg er litt opptatt av dine vurderinger, på om du forstår hvordan du utfordrer skjebnen med å stille opp i en sånn uniform.

Breivik: Selvfølgelig, det kan bli oppfattet av folk som er helt ukjente med det, som veldig bisarr og kanskje litt sinnssykt. For ...

Lippestad: Litt stormannsgalskap?

Breivik: Nei, altså en uniform er jo en uniform. Det har ikke noe med stormannsgalskap å gjøre. Det er bare å videreføre en europeisk tradisjon, men da må jeg jo egentlig forutsette at de er klar over at det er en europeisk tradisjon. Og at de kjenner til militant nasjonalisme og det faktum at uniformer ikke er helt fremmed.

Lippestad: Nettopp.

Breivik: Men altså, hvis man hadde tatt nøyaktig samme sak. Hvis 22. juli hadde vært gjennomført av en skjeggete jihadist, da hadde de ikke engang blitt oppnevnt sakkyndige. Og på grunn av at jeg ikke er en skjeggete jihadist, så har de det.

Lippestad: Jeg skal gå ut på Utøya, og spørre deg litt om de vurderingene som du gjorde underveis der ute. Og det første jeg skal stille deg et spørsmål til om, det er det du tenkte før du foretok de to første drapene. Helt nede på brygga på vei opp mot hovedhuset. Og du fortalte at, aktor har vært inne på det, men jeg vil fullføre det litte grann for du har også sagt noe om det i avhør som er viktig, og som ikke er kommet fram.

Lippestad: Kan du prøve å sette oss tilbake og si inni deg – hvilke vurderinger var det du gjorde før du skjøt de to første personene. Hva var det som, hva var det du tenkte på inne i hodet ditt og hvilke vurderinger var det du gjorde?

Breivik: Ja, altså, for det første, når jeg var på båten, så vurderte jeg de som var på båten, som sivile, og derfor uakseptable å skade. Men når jeg kom til de to første, Bøsei og Berntsen, så var det ekstremt vanskelig. Det var bare så vidt jeg klarte det.

Lippestad: Ja, men hva var det som gjorde at du klarte det? Hva var det, hvilke vurderinger, for du gjorde jo det, og hvilke vurderinger gjorde du deg da før du skjøt de? Kan du huske hva du sa om dette når vi var på befaring ute på ute på Utøya?

Breivik: Nei.

Lippestad: Da går jeg til dokument 0811, side 11, også leser jeg også får jeg dine kommenterer etterpå. Det er ikke langt det jeg skal lese, men her er det først et avsnitt hvor du sier det samme du har sagt hele tiden, at du slet med å gjøre det, nemlig å ta de to livene, også sier du videre: «Siktede hadde to planer for hva han skulle tenke på hvis han tvilte eller ble paralysert. En plan var å sette på iPoden og høre på kampmusikken, men det var uaktuelt der siden han trengte å vite hva som skjedde rundt han.»

Breivik: Mhm.

Lippestad: «Det var tre foran ham og to bak ham på det tidspunktet, og de kunne lett nøytralisere han hvis han hadde latt dem gjøre det, eller gitt de et par sekunder». Først stoppe der, og så skal jeg gå videre. Men gjorde du den vurderingen der ute, kan du huske det? Altså, at du rett og slett vurderte om å sette på musikk og eventuelt da, hva som var ulempen med å sette på musikk, altså, en fare ville inntreffe?

Breivik: Ja, det var umulig å gjøre det på det tidspunktet.

Lippestad: Hvorfor var det umulig?

Breivik: Det var fordi at jeg var i dialog med begge, og jeg var avhengig av å kommunisere med de. I tillegg hadde det sett rart ut hvis jeg hadde begynt å sette på iPoden.

Lippestad: Men men du sier også her, på befaringen, at du satte ikke på musikken fordi de kunne da lett ha nøytralisert deg fordi du ikke greide å følge med på hva som skjedde rundt deg.

Breivik: Stemmer.

Lippestad: Var det en vurdering du gjorde?

Breivik: Absolutt, jeg var hele tiden klar over at det var fem personer rundt meg, og de kunne lett ha hoppet på meg og nøytralisert meg.

Lippestad: Så du vurderte den strategien med å sette på musikk som da en potensiell fare for deg selv hvis du hadde gjort det.

Breivik: Ja, stemmer. Det hadde begrenset sansene i veldig stor grad.

Lippestad: Og ved å begrense sansene så– hva kunne da skje?

Breivik: Da hadde jeg lagt til rette for å feile. Så det var, jeg måtte vurdere hva som var optimalt å gjøre – på akkurat det tidspunktet.

Lippestad: Og det gjorde du altså rett før du skjøt?

Breivik: Det gjorde jeg.

Lippestad: Da satt du altså ikke på iPoden.

Breivik: Nei.

Lippestad: Men du brukte en annen strategi. Kan du si litt om hva den strategien var og hvordan du kom på den tanken?

Breivik: Utover det jeg sa i sted, så husker jeg vel egentlig ikke det. Kunne du sagt ...

(Avbryter)

Lippestad: Det jeg, det som står i forklaringen, som da er tatt opp på Utøya, det er: «Han tenkte på hva som ville skje hvis muslimene tok over Norge, Oslo og sånne ting. En kontrastrategi for å overvinne tvil. Han tenkte på at hvis ingen satte foten ned i Europa og Norge, ville det bare utvikle seg. Han tenkte på at Norges fremtid var opp til ham. Hvis han ikke gikk videre nå, ville kanskje Oslo og Norge være tapt for alltid. Og han tenkte slikt for å psyke seg opp». Psyke deg opp.

Breivik: Ja.

Lippestad: Du har fortalt at noe av det grusomste du har gjort er å skyte disse to menneskene.

Breivik: Mhm.

Lippestad: Hvordan psyker dette deg opp?

Breivik: Nei, altså, det er jo derfor man kjemper, for å forhindre det, og derfor er det jo noen momenter som har stor betydning for deg, at du er der ikke for moro skyld, du er der faktisk for at du forsøker å gjøre noe viktig.

Lippestad: Men når jeg sitter og leser, og jeg hørte dette også når vi var ute på Utøya, disse to vurderingene, iPhone og musikk, da var det en fare som kunne inntreffe ...

Breivik: Ja.

Lippestad: ... og så da, dette alternativet to, å psyke seg opp. Hvor lang tid brukte du på å gjøre de vurderingene, var det et brøkdelen av et sekund, eller – husker du dette noe tilbake?

Breivik: Det var vel noen sekunder, kanskje fem sekunder. Hvor jeg tenkte på disse tingene for å psyke meg opp.

Lippestad: Hadde du da forberedt deg på at du kunne komme i den situasjonen og tenkt de to alternativene på forhånd, og gått inn i en sånn treningsmodus, eller var det en vurdering du gjorde der ute?

Breivik: Jeg hadde forsøkt å trene på det, men det er helt umulig å gjøre fordi du, du klarer ikke å trene på det rett og slett. Du klarer ikke forberede deg på det.

Lippestad: Nei, så det var en vurdering du gjorde der og da.

Breivik: Stemmer.

Lippestad: Så fortalte du på aktor sine spørsmål at du ikke ville skyte båtmannskapet. Kan ikke du si litt mer om den vurderingen der. Hva var bakgrunnen for at ikke du gjorde det?

Breivik: Årsaken var at man ikke, i utgangspunktet, under noen omstendigheter skulle skade sivile, uskyldige som ikke hadde tilknytning til et politisk parti og som ikke var politisk aktive. Og planen, det var vel på grunn av samvittighet også, altså, jeg visste at det var taktisk dårlig å la den båten komme unna ...

Lippestad: Hva hva kunne skje med den båten?

Breivik: Den ville bli brukt av Delta til å pågripe meg raskere, derfor visste jeg at det var strategisk smart å nøytralisere mannskapet, enten ved å drepe dem eller ved å binde dem fast. Men samvittigheten lot meg, tillot meg ikke å drepe dem.

Lippestad: Nei, for du visste ikke om de var ...

Breivik: Nei, fordi de, altså, i mine øyne så var de uskyldige, sivile. Som ikke hadde noe med politisk aktivisme å gjøre.

Lippestad: Men det var også en vurdering du gjorde der ute? På brygga?

Breivik: Stemmer, stemmer. Mens jeg var på båten så gjorde jeg den vurderingen.

Lippestad: Mens du var på båten.

Breivik: Mhm.

Lippestad: På vei over til ...

Breivik: Ja.

Lippestad: ... øya?

Breivik: Stemmer.

13.34 - 13.38 mangler

Lippestad: Du har jo fortalt hva som var planen hvis du hadde påtruffet Gro Harlem Brundtland. Det skal jeg ikke be deg gjenta. Men det jeg gjerne vil ha din vurdering på, det er: Når du oppdaget at hun ikke var der, altså primærmålet som du kaller det, altså hovedmålet var ikke der? Hvilke vurderinger gjorde du da?

Breivik: Det jeg tenkte når jeg innså at det ville, at hun ikke var der, eller at det var veldig liten sannsynlighet for at hun var der, så tenkte jeg at nå blir sekundærmålet primærmålet. AUF-erne var sekundærmålet. Men når ikke hun var der så ble de primærmålet.

Lippestad: Ja. Men igjen så er jeg veldig opptatt av akkurat den vurderingen. Sekundærmål blir primærmål. Det høres jo litt mekanisk ut? På meg høres det i hvert fall veldig mekanisk ut. Kan du prøve å si lite grann mer. Du kommer til en øy, du har planlagt, du har planlagt å gjøre disse tingene du har forklart med Gro Harlem Brundtland, så oppdager du at hun er ikke der. Tenker du, er det noen fortvilelse som kommer over deg, er det noe sinne, er det noe søren, har jeg ikke planlagt godt nok, er det noen sånne tanker? Eller hva er det som foregår i hodet ditt da?

Breivik: Nei altså, det som jeg regnet med, at det var en sjanse for at hun ikke var der for jeg kom så pass sent, men jeg visste at det var en sjanse for at hun var der et eller annet sted, og jeg lette jo etter hun, jeg så alltid etter hun når jeg gikk rundt omkring. Og noe mer enn det kunne jeg ikke gjøre egentlig.

Lippestad: Nei. Du det er en ting som jeg har stusset på og som jeg stusset på også når du ga din forklaring i går. Det var at det, du startet din forklaring med å si at du husker lite etter de to første drapene. Men så forteller du jo ganske mye da, over både hvor du gikk og etter min oppfatning så husker du mye fra en så dramatisk handling. Er du fremdeles av den oppfatning at du husker lite fra den dagen, eller synes du det er dekkende for din forklaring? Det er jo ikke mange som har satt deg fast med for eksempel motsigende uttalelser fra det du har sagt i avhør for eksempel?

Breivik: Det tok litt tid å klare å gjenskape de minnene. Altså jeg måtte jo, det var veldig mye jeg ikke husket da jeg kom ut dit på nytt. Det var etter det avhøret på Utøya at jeg kom på en del. Så det har vært en rekonstruksjon av hendelsen, og, men i utgangspunktet så husket jeg veldig lite rett etter.

Arntzen: Breivik, bare for å presisere det. Jeg mener at du tidligere i dag sa at du hadde lest dokumentene og at du hadde en del av din fremstilling fra sakens dokumenter. Er det riktig, eller har jeg misforstått deg der?

Breivik: Det er noe av det. Jeg har, jeg har ikke hatt veldig mye tid til å lese vitneavhør, men jeg har lært en del i ettertid om hva som skjedde og nøyaktig hvordan, men rett etter 22. så var det mye jeg ikke, som jeg ikke hadde husket.

Arntzen: Men da du fredag hadde denne redegjørelsen uten å få oppfølgende spørsmål fra aktor, da tror jeg du holdt på i en drøy time. Hva baserte du det på?

Breivik: Alt det husket jeg. Men det jeg prøvde å si, var at poenget er at når hjernen din blir utsatt for traume så gjemmer den minner, man kan bruke teknikker for å hente fram de gjemte minnene og det er det politiet har bidratt til, at jeg skal hente frem disse fortrengte minnene.

Arntzen: Takk.

Lippestad: Ja, bare som en sånn saksopplysning, akt, dommer, så er det jo omfattende avhør. Det er veldig lite som han sier annerledes nå enn han har sagt i avhør, altså. Det er vi vel enige om. Jeg vil litt over til den episoden som også aktor har vært innom, dette med at du ringte inn. Vi har hørt de to telefonsamtalene, en telefonsamtale som kom inn cirka 30 minutter før du ble pågrepet og en som kom inn cirka to minutter før du ble pågrepet sånn røflig. Og det er vanskelig å forstå, tenker jeg, at du fortsatte, fortsatte handlingen etter at du ringer for å overgi deg. Og jeg vil gjerne borre litt mer i dette. For jeg er ikke ute etter resultatet, hva som ble resultatet, men jeg er ute etter dine tanker på det tidspunktet, vurderingene dine. For eksempel når du ringte inn til politiet første gangen, visste du at de ikke kunne se ditt telefonnummer?

Breivik: Nei, det visste jeg ikke.

Lippestad: Men trodde du at de kunne se ditt telefonnummer når du ringte inn?

Breivik: ...(utydelig), to minutter før jeg ble pågrepet?

Lippestad: Men du hadde to telefonsamtaler.

Breivik: Ja, den siste den var ...

Lippestad: Ja, det var rett før du ble pågrepet.

Breivik: Det var en stund før, altså.

Lippestad: I alle fall, i dok., av det som blir opplyst som vi kommer til senere, jeg skal ikke foregripe det, så var det relativt nært før du ble pågrepet. Men la oss gå tilbake til den som var cirka en halvtime før så, så ringte du inn med en telefon som du hadde funnet. Og du sier nå at du ikke visste at politiet da ikke fikk opp telefonnummeret da du ringte inn.

Breivik: Det stemmer.

Lippestad: Men, du sier også, forstår jeg, at du trodde at de fikk det.

Breivik: Ja.

Lippestad: Når du gikk da, etter å ha lagt på, det har vi hørt, at du la på. Hva tenkte du da? Forventet du at de skulle ringe opp igjen, gikk du, og hva gjorde du med telefonen, som et første spørsmål?

Breivik: Jeg hadde den på meg hele tiden, og jeg ventet at de skulle ringe hvert øyeblikk. Og jeg sa til meg selv at jeg fortsetter til de ringer.

Lippestad: Du fortsetter til de ringer. Men hvorfor skulle du fortsette til de ringer, hvorfor gjorde du, hva slags vurdering var det?

Breivik: Nei, det var en vurdering jeg gjorde av, i utgangspunktet så hadde jeg ikke tenkt til å ringe i det hele tatt. Men ...

Lippestad: Nei, for du hadde jo tenkt å drepe alle. Men du vurderte altså, jeg fortsetter til de ringer. Men når de ikke ringte, på en, de ringte jo ikke tilbake. Reflekterte du over det? Ble du?

Breivik: Altså, totalt sett så ringte jeg vel ti ganger, og jeg kom jo gjennom bare to ganger. Jeg vet vel ikke om jeg reflekterte så veldig mye over det. Jeg prøvde å ringe senere en gang også.

Lippestad: Men du sa noe til, på forklaringen at du trodde de kanskje ville eliminere deg eller noe sånt noe? Altså at de ikke ville ringe deg tilbake.

Breivik: Altså, grunnen til at jeg ga opp å finne lighter var at jeg tror at det ikke var nødvendig. At det er nok nå. Og at det var jo grunnen til at jeg sluttet å lete etter lighteren. Målet hele tiden hadde jo vært bare å bruke skytingen som en detonator og få folk til å løpe på vannet. På det tidspunktet da så tenkte jeg at nå har jeg klart det, så da er det bare å avslutte dette. Og det var derfor jeg også ringte.

Lippestad: Over til dette med vannet, da. Fordi at det du fortalte, var jo at du ville få folk til å løpe på vannet, som du sier, og drukne.

Breivik: Ja.

Lippestad: Ja. Men gjorde du deg noen vurderinger om muligheten for at folk ville drukne? Altså, når man, det er jo, var jo 22. juli, 600 meter fra land.

Breivik: Ja.

Lippestad: Altså, hva, hva, gjorde du deg noen vurdering på forhånd hva sannsynligheten var for at folk greide å svømme, greide å komme seg over?

Breivik: Jeg regnet vel med at det var liten sannsynlighet for at de klarte å komme over fordi det var for langt unna.

Lippestad: Men gjorde du noe, altså visste du hvor langt det var unna, altså på forhånd?

Breivik: Jeg visste at det var cirka 600 meter til nærmeste siden. Men de andre vinklene så er det mye lenger. Opptil 2 kilometer.

Lippestad: Det har du undersøkt på forhånd, at det var ...

Breivik: Jeg visste at det var veldig langt unna fra alle sidene utenom den ene.

Lippestad: Ja. Jeg har ikke så veldig mange flere spørsmål, men jeg har noen. Det har vært nevnt et fly, at en alternativ plan var å rømme fra øya med et fly. Det høres jo litt sånn spektakulært ut. Punkt én, hva slags type fly var det da i denne alternative planen du tenkte på? Hva salgs type fly?

Breivik: Det var et Cessna-fly fra, altså, båtfly, Cessna-fly, fra Fornebu.

Lippestad: Sjøfly?

Breivik: Ja. Stemmer.

Lippestad: Så, så ... Hva var den planen som du da forlot?

Breivik: Det var å plassere et sjøfly der før, altså, veldig tidlig på dagen eller på natten. Og så etter at man hadde gjennomført angrepet mot regjeringskvartalet og Utøya, å fly ut av landet med det flyet. Og eventuelt prøve å installere en slags påfyllingsmekanisme, som man kan gjøre i luften. Men det ville jo sikkert blitt problematisk, og det var vel noe av grunnen til at jeg også la det vekk, fordi det ville jo være, det ville kreve mye ressurser å utvikle en plan som det.

Lippestad: En annen mulighet, hvis du ville komme deg fra øya, var jo å svømme i land.

Breivik: Jada.

Lippestad: Vurderte du det, eller?

Breivik: Nei.

Lippestad: Hvorfor ikke det?

Breivik: Det er fordi at det er ikke mulig å slippe unna en så stor handling. Politiet er så kompetente at man aldri ville hatt mulighet til å slippe unna en sånn handling.

Lippestad: Du var sikker på at du ville blitt tatt?

Breivik: Ja, (ikke hørbart) sikker. Og det er derfor at den eneste måten man kan slippe unna på, det er å bli drept. Det er den eneste måten.

Lippestad: En ting til som man kan lure på, det er at du har jo vist den uniformen som du, som du fikk laget. Da tenker jeg på den Knights Templar-uniformen. Og så har vi jo sett den politiuniformen, politiuniformen du fikk laget. Vurderte du på noe tidspunkt, eller skal si det på en annen måte ... Hvorfor brukte du politiuniformen ute på Utøya?

Breivik: Hvorfor jeg brukte politiuniformen på Utøya?

Lippestad: Ja. Ja.

Breivik: Det var jo primært for å komme over til øyen. Det var primært av den grunnen.

Lippestad: Men brukte du den på noen annen måte på øya? Altså, brukte du den for å oppnå noe?

Breivik: Jeg brukte den til å, altså, nærme meg folk uten at de løp unna. Hvis jeg hadde gått med en Ku Klux Klan-drakt, så hadde jo jeg for det første aldri kommet over til øyen, og folk hadde jo fått panikk når de så meg. Så det var jo egentlig å infiltrere øyen, og det var hensikten også med å bruke en uniform, så man kunne infiltrere.

Lippestad: Så det var et bevisst valg å infiltrere, forvirre, de som var der ute?

Breivik: Ja, stemmer det. Men primærmålet var jo å komme over til øyen fordi det var jo vakter fra AUF som måtte verifisere insigniene og identifikasjonen, før de ville slippe meg over.

Lippestad: Da er det bare et par ting til som jeg gjerne vil vite dine vurderinger på. Du, du fortalte jo i går, i går sier jeg hele tiden, men altså forrige uke, at du lagde et depot ved Hovedhuset. At det var viktig for deg å lage et depot ved Hovedhuset. Hvorfor var det viktig?

Breivik: Nei, hvis man bruker militærterminologi, så heter det å etablere en fremskutt operasjonsbase på et sikkert sted, som er, befinner seg på et sted som ikke er i Deltas snikskyttervinkel. Og derfor måtte jeg på baksiden av huset. Og det er et sted man kan komme tilbake til og fylle magasin eller ...

Lippestad: Men det at det lå unna politiets skytevinkler, var det noe du bestemte deg for når du kom ut og så topografien, eller var det noe du hadde planlagt på forhånd?

Breivik: Nei, det visste jeg om på forhånd.

Lippestad: Planlagt på forhånd. Basert på hvilken informasjon da?

Breivik: Det er vel egentlig, hva skal man si da, generell informasjon knyttet til, altså, enkle militære operasjoner.

Tidsrom 14.00-14.15

(OBS: I midten av denne sekvensen gjengis navn på omkomne og hvilken rolle de hadde. Navnet på barnet som opplevde at Breivik skjøt flere personer er tatt bort. Beskrivelsen av hva dette barnet opplevde er beholdt)

Lippestad: Men, men hadde du da sett vinkelen på brygga opp imot vinkelen på hovedhuset, hadde du gjort sånne vurderinger, eller hva?

Breivik: Jada. Jeg hadde vært inne på, ikke bare AUF sine sider, men jeg hadde funnet masse forum for AUF og jeg hadde sett hundrevis av bilder fra leiren. Så jeg visste hvordan topografien var rundt omkring på øya. Jeg visste i en viss grad hvor man kunne gjemme seg, også, og vinkel fra land som ville bli brukt av Delta, Deltas snikskyttere.

Lippestad: Så det var ting du hadde forberedt på forhånd, når du lagde det depotet?

Breivik: Ja.

Lippestad: Takk, da har ikke jeg noen flere spørsmål. Jeg vet ikke Bæra om du har noen? Nei, takk, da har vi ikke flere spørsmål.

Arntzen: Har bistandsadvokaten noen spørsmål?

Bistandsadvokat Siv Hallgren: Ja, takk. Det blir litt fram og tilbake, Breivik, fordi vi gjør det på denne måten. Så jeg vil tilbake igjen til Kaféhuset, og mitt første spørsmål det går på toalettene. Visste du at det var folk som gjemte seg på toalettene?

Breivik: Jeg antok at det var folk som gjemte seg overalt, egentlig. Så det var en antakelse jeg gjorde. Men, men de kunne hatt, det hadde vel ikke vært så veldig taktisk å gå inn der.

Hallgren: Nei, hva var grunnen til at du ikke gikk inn da?

Breivik: En av grunnene var vel at, hvis man er en person og skal inn i et annet rom hvor det er folk som forventer at noen kommer, så er det veldig lett for de personene å bevæpne seg med for eksempel en stump gjenstand, og slå deg i hodet rett og slett. Det er ganske enkelt å gjøre.

Hallgren: Så vil det si at du var redd for å bli angrepet fra den kanten?

Breivik: Nei, jeg har vel egentlig ikke tenkt så mye over det, men det var vel kanskje en av grunnene, men en annen grunn var vel at man ønsket å følge strømmen av mennesker. Og når jeg hadde drept mange inne i Kafébygget, så følte jeg at jeg måtte gå dit det var mest mennesker. Og det var ikke i Kafébygget.

Hallgren: Inne i lillesalen, der var det jo flere som ble drept. Kan du huske om du så en afrikansk pike der, en mørkhudet pike?

Breivik: Nei, det kan jeg ikke huske.

Hallgren: Inne i storsalen, kan du huske noe om møblementet i det rommet?

Breivik: Jeg har beskrevet for politiet at det var en stang der som senere har vist seg å være en høyttaler. Utenom det så trodde jeg det var et piano som var i nederst til venstre hjørne, men det har vist seg å være lillesalen i stedet for. Og i tillegg til det så var det kommunistiske propagandaplakater, men det la jeg faktisk ikke merke til når jeg var der, det har jeg sett i ettertid.

Hallgren: Da du var på befaring?

Breivik: Ja, stemmer det.

Hallgren: Så du la ikke merke til dem da du var i salen, er det det du sier?

Breivik: Nei, jeg la ikke merke til dem.

Hallgren: Nei. Alle de som, du sa jo at mange forsvant fra Kafébygget, de som var igjen der, trodde du at alle de var døde?

Breivik: Ja, jeg trodde vel det.

Hallgren: Du har forklart om hvordan du har sikret at de var døde, men det er jo noen som overlever der, og som er skadet, og lot som de var døde. Lurte de deg?

Breivik: Nei, altså, ja man kan vel si det.

Hallgren: Hva tenker du om det?

Breivik: Nei, hva jeg tenker om det, det er jo ikke så mye å tenke om det. Det er naturlig å forsøke å gjøre det.

Hallgren: Men blir du ergerlig for at du blir lurt, eller?

Breivik: Nei, absolutt ikke. Altså jeg la merke til at det var mange som forsøkte den strategien. Og det, det er noe kanskje, det er noe som er veldig naturlig å gjøre.

Hallgren: Men hvorfor var det ikke nok bare å, hva skal jeg si, uskadeliggjøre dem? Altså skade dem på en måte som gjorde at de ikke kunne bevege seg, eller bli sterkt skadet?

Breivik: Da kommer man jo til det som jeg nevnte tidligere også. Hvorfor hadde det ikke vært nok å sprenge postkassen til Storberget? Men det, den, det attentatet ble bestemt, og det ble bestemt at det skulle gjøres på den måten. Og det ble bestemt av meg.

Hallgren: Det ble bestemt av?

Breivik: Av meg.

Hallgren: Og når ble det bestemt av deg?

Breivik: I slutten av juni.

Hallgren: Visste du at det var norsk folkehjelp som hadde sanitetsvakten på Utøya?

Breivik: Nei, det visste jeg ikke.

Hallgren: Du hadde et syn på Norsk Folkehjelp her tidligere i dag. Har de noen gang vært noe mål for deg?

Breivik: Norsk Folkehjelp sin ledergruppe er et legitimt mål fordi de anses som en del av asyllobbyen som bruker all sin innflytelse på å få flest mulig asylsøkere fra den tredje verden til Norge.

Hallgren: Det sa du tidligere, men du drepte jo,

Breivik: Ja, jeg er ikke kjent med, altså, jeg ville jo ikke sett på, hva skal man si da, vanlige arbeidere fra Norsk Folkehjelp som legitime mål, ikke i det hele tatt, men jeg kjenner jo ikke til, jeg vet at det var en som omkom som jobbet i Norsk Folkehjelp og jeg vet ikke hennes tilknytning til Arbeiderpartiet, jeg har veldig liten informasjon om det.

Hallgren: Nei, for jeg har fått opplyst at hun var kristen og aktiv i pinsemenigheten.

Breivik: Å, var hun det ja, da sier det hun var en uskyldig sivil.

Hallgren: Så da er hun klassifisert for det?

Breivik: Ja.

Hallgren: Var det nødvendig å drepe henne da?

Breivik: Eh, nei, jeg la ikke merke til at det hadde skjedd før i retrospekt. Jeg la ikke merke til noen fra Norsk Folkehjelp. Jeg ble litt overrasket når jeg fikk vite det i ettertid.

Hallgren: Vil det si at du ikke la merke til uniformen?

Breivik: Nei, jeg la ikke merke til uniformen.

Hallgren: Nei. Du ba om unnskyldning forstår jeg til familien til Kai Hauge fra regjeringskvartalet.

Breivik: Mm

Hallgren: Men på statsadvokat Holdens spørsmål så var det ikke flere du ønsket å be om unnskyldning til?

Breivik: Har du navnet hennes?

Hallgren: Jeg tenker på, for eksempel i resepsjonen, så arbeidet det en student som hadde sommerjobb i departementet.

Breivik: Mm.

Hallgren: Anne Helene Lund. Hun dør nesten da dette skjedde.

Breivik: Ja.

Hallgren: Studiene hennes er utsatt. Vi skal høre mer om det siden i saken. Hva tenker du om det?

Breivik: Jeg tenker at norsk mediene, og europeisk mediene, har vært dårlig til å formidle de truslene som har blitt formidlet til nå. Det har vært tusenvis av trusler, mange av de har omfattet regjeringskvartalet. Det har blitt formidlet veldig, veldig mange ganger at konsekvensen av den retningen dere tar nå, vil resultere i et blodig angrep. Og regjeringskvartalet, man trenger ikke være spesielt intelligent for å forstå at det er terrormål nummer en i Norge. Når man allikevel velger å jobbe der, direkte under regjeringen, så bør man være klar over det. Men jeg er helt enig i at norsk mediene har et veldig stort ansvar og de har feilet sin opplysningsplikt som går på egentlig å informere om målene, eller potensielle mål, til militante nasjonalister.

Hallgren: Men noen unnskyldning fra deg kan hun ikke forvente?

Breivik: Hun valgte å jobbe i regjer ... i departementet, eller i regjeringskvartalet.

Hallgren: Ja, hva med de etterlatte etter Tove Åshill Knutsen, da? Som gikk over, vi så jo henne på en av de, på den filmen vi så først i dag.

Breivik: Hvem er ...

Hallgren: Hun går ved siden av, hun står ved siden av fontenen.

Breivik: Hun er tilknyttet departementene.

Hallgren: Nei.

Brevik: Hun er ikke det?

Hallgren: Nei.

Breivik: Tove Knutsen?

Hallgren: Mhm.

Breivik: Jeg har spurt mine advokater om dette, men de har ikke informert meg om det.

Hallgren: Okay.

Breivik: Hvor er det hun jobbet?

Hallgren: Det husker jeg ikke i farten nå, men ikke departementene. Hun jobbet i El-forbundet eller noe slikt. Hva med, i tiltalen så står det at det er minst 250 personer i Høyblokka, i departementskontorene ...

Breivik: I El-forbundet, ja hun ble skadet?

Hallgren: Unnskyld? Er du tilbake hos Knutsen?

Breivik: Tove, Tove Knutsen?

Hallgren: Nei, hun døde.

Breivik: Okay. Hvilken, vet du hvilken stilling hun hadde i el, El-forbundet?

Hallgren: Hva sa du?

Breivik: Vet du hvilken stilling hun hadde i El-forbundet?

Hallgren: Sekretær tror jeg.

Breivik: Okay.

Hallgren: Men jeg stiller deg videre spørsmål, jeg.

Breivik: Ja.

Hallgren: Ikke alle som var i Høyblokka de jobbet jo ikke i departementene alle sammen, det kan jo være folk til stede der som har møter og så videre. Hva tenker du om det?

Breivik: Jeg har ikke noe ytterligere kommentar utover det jeg sa tidligere.

Hallgren: Og ingen unnskyldninger til noen.

Breivik: Nei.

Hallgren: Det er 75 personer i gatene utenfor, sier de ...

Breivik: Hvis jeg blir kjent, hvis jeg blir kjent med informasjon som tilsier at det var uskyldige sivile der, så vil jeg beklage det, men ...

(Avbryter)

Hallgren: Har du prøvd å gjøre deg kjent med noe av denne informasjonen i saken (uklart) ...

Breivik: Jeg har forsøkt å gjøre meg kjent med det, ja.

Hallgren: Og så er det en stor sirkel, da, som ikke engang har bistandsadvokater, men som er i Oslo sentrum og som får plager av dette. Det er mange som har vært sykmeldt, som ikke som går innenfor den kretsen. Hva tenker du om alle de som du har påført traumer?

Breivik: De har jeg vel, de har jeg vel diskutert allerede. Jeg tok det opp tidlig i dag, og så det har vi allerede snakket om.

Hallgren: Også er det selvfølgelig (..navn på barnet utelatt) da. Som du har nevnt tidligere, dette lille barnet, et av de små barna.

Breivik: Mhm.

Hallgren: Han har jo sett deg henrette fem mennesker, og ...

Breivik: Ja.

Hallgren: ... er det ikke naturlig at det barnet burde motta en unnskyldning fra deg?

Breivik: Altså, jeg, det som jeg føler er at alle som er tilknyttet departementene og Arbeiderpartiet, bør egentlig rette en stor unnskyldning til alle av mine norske søstre som er voldtatt og familiene som har mistet barn, som har blitt trakassert av muslimer i Norge. Jeg tror det er min interesse. Og det å forsøke å kjempe mot det, det vil bli indirekte tap, det vil bli noen uskyldige som dør, men det er verdt det, og det kommer til å fortsette.

Hallgren: Du sier at du ikke kan ta innover deg alle skjebnene til de forskjellige ...

Breivik: Ja.

Hallgren: ... for å overleve. Hvorfor er det viktig for deg å overleve?

Breivik: Det har jeg ikke sagt, men i utgangspunktet så har jeg sverget å kjempe til jeg dør, denne kampen, og det kommer jeg til å gjøre.

Hallgren: Takk.

Arntzen: Ja, Larsen? Elgesem.

Elgesem: Jeg har noen spørsmål. Breivik, altså, tilbake til Utøya, til noen konkrete spørsmål, og i grunn tilbake til situasjonen på brygga, på landsiden. Og vi snakket litt om det på fredag, men kom vel ikke helt i mål på det. Ta det bare veldig kort, men du er i hvert fall enig om at du tok av deg rustningen, gjorde du ikke det? Når du kom til, når du parkerte bilen der på oversiden.

Breivik: Jo, stemmer.

Elgesem: Kan du si litt hvorfor du gjorde det?

Breivik: Det er fordi at det veier veldig mange kilo, og når man er foran regjeringskvartalet, så forventer man å bli beskutt, og på Utøya så kan man ikke bruke, så man ha stridsvest fordi man trenger lommer for å være ammunisjon i. Det er derfor jeg skiftet.

Elgesem: Jeg bare tenker, fordi hvis du da resonnerer rundt den situasjonen du da var i så hadde du vært, du visste da at regjeringskvartalet i forhold til dine planer ikke var vellykket, så du trengte Utøya-aksjonen – er det riktig oppfattet?

Breivik: Ja, det stemmer.

Elgesem: Ja, og da tenker jeg at det ville vært en nokså dårlig, i din, i forhold til dine vurderinger, en nokså dårlig slutt hvis du hadde blitt raskt kjempet ned på brygga?

Breivik: Ja.

Elgesem: Kan vi være enige om det også?

Breivik: Det stemmer det. Jeg tok en kalkulert risiko.

Elgesem: Ja. Og hva var, hva tenkte du var mest sannsynlig – at du skulle møte på brygga?

Breivik: Jeg trodde det ville være en patrulje der – bevæpnet patrulje.

Elgesem: Altså, du sier i avhør, hvis du ser på, vi skal til 080901.

Breivik: Ja, jeg er fullstendig klar over at jeg har vel egentlig sagt at jeg forventet at det skulle være en bevæpnet patrulje der, men jeg valgte allikevel ikke å gjøre det fordi jeg tenkte at ...

(Avbryter)

Elgesem: Jeg kan lese, jeg kan lese hva du forklarte deg på side 21 i 080901. Der sier du: «Siktede ante ikke hva som ventet ham der nede. Det kunne være fire politiagenter og deltalag, og i så fall måtte han ha gått til strid med dem. Og han var veldig fristet til å ta på rustningen, men kalkulerte med at det ikke var noen politienheter der». Er det riktig oppsummert?

Breivik: Ja, jeg fryktet vel at det skulle være det, men jeg tok en kalkulert risiko.

Elgesem: Og det det skjønner jeg i og for seg, men men men jeg forstår også da at den det jeg fortalte om en din vurdering om hva som måtte til for å få et heldig utfall, så burde du egentlig ha kjempet deg gjennom, hvis du trodde det var et deltalag der, så måtte du nesten ha kjempet deg gjennom, ikke sant?

Breivik: Ja, det stemmer. Med eller uten rustning.

Elgesem: Ja, men uten rustning hadde det kanskje ikke vært så stor mulighet.

Breivik: Jeg, poenget er at magasinene fungerer som rustning til en viss grad.

Elgesem: Ja, okay. Jeg skal ikke ... men når du var på brygga, så snakket du med Monica Bøsei.

Tidsrom 14.15-14.23

Elgesem: Fikk du stilt da spørsmålet om hvor deres vaktholdet var på øya?

Breivik: Ja, stemmer.

Elgesem: Og hva svarte hun?

Breivik: Hun fortalte at det var x-antall vakter, det var noen vakter også var det en som, en vaktmann som til vanlig jobber som politi. Men som ikke har politimyndighet. Også spurte jeg om det var bevæpning, altså om noen var bevæpnet.

Elgesem: Sa hun det?

Breivik: Nei, så sa hun, nei det er det ikke.

Elgesem: Nei, sa hun noe om rutinene når man sjekket AUF-ere på vei ut, ble de sjekket for våpen?

Breivik: Ja, det stemmer det.

Elgesem: Og hva sa hun til det?

Breivik: Hun sa at ... Berntsen hadde ransaket alle AUF-erne for våpen. Som en fast rutine.

Elgesem: Nettopp. Så kan vi da oppsummere at når du drar ut på Utøya med Thorbjørn, så vet du at det er ingen bevæpnede vakter og ingen der ute som sannsynlig har noen våpen overhodet?

Breivik: Stemmer. Med unntak av stokker og steiner og stumpe gjenstander.

Elgesem: Det skjønner jeg. I hvert fall nyttig å få avklart det i forhold til dette spørsmålet om graden av selvmordsaksjon.

Breivik: Mm.

Elgesem: Et annet emne som jeg har lyst til å bore litt i forhold til deg, som gjelder din plan om bruk av vannet som masseødeleggelsesvåpen. Du sier at du ville bruke våpenet som ja, til å skremme ungdom til å flykte, til å legge på svøm og så drukne, det var din plan.

Breivik: Mm.

Elgesem: Litt i forhold til det min kollega Hallgren sa, spørsmålet var da nødvendig å drepe for å oppnå den planen?

Breivik: Ja, det var det. Altså, planen var å skyte og bruke det som detonator til en ...

Elgesem: Ja, du gjør jo mer enn det, Breivik. Du skyter jo ikke bare etter folk og skader, du er jo meget, så vidt jeg oppfatter, meget systematisk og konsekvent påå sikre at alle er døde. Du går tilbake og du bruker såkalte, det du selv kaller sikringsskudd.

Breivik: Mm.

Elgesem: Hva er hensikten med det hvis planen var å skremme folk på vannet?

Breivik: Jeg bestemte meg for å skyte så mange som mulig, uavhengig av den planen. Fordi det er umulig å fastslå at den kommer til å fungere. Så uavhengig av det, så gjorde jeg det andre, og det var å skyte flest mulig.

Elgesem: Så når du skyter såpass mange inni Kafébygget hvor alle er rømt, så er det dette som er planen?

Breivik: Det er det som er planen.

Elgesem: Hvis vi går til, og i Kafébygget var det ikke noen flere å skremme. Der var alle rømt, var de ikke det? Bortsett fra dem som var igjen der.

Breivik: Jo, det stemmer.

Elgesem: Ja. Så planen din var altså, igjen de selve drapene var en plan der ...

Breivik: Planen min var bare å skyte så mange som mulig.

Elgesem: Jeg har merket meg også når du er ved pumpehuset, så prøver du å lokke ungdommene fram.

Breivik: Mm.

Elgesem: Og ikke skremme dem. Er det riktig?

Breivik: Planen var å skyte så mange som mulig.

Elgesem: Og så bare for å høre om det stemmer, da. Hvis vi går til 18.10.01 side 8, så står det at i forbindelse med pumpehuset, hvor det står at du etter å ha drept de tre, fire første, så gikk du forbi dem, så de andre ikke skulle rømme. Er det riktig sånn som du tenkte i den situasjonen?

Breivik: Ja.

Elgesem: Ok. Så det var ikke bare det å skremme og bruke vannet som masseødeleggelsesvåpen som var din plan, men også da, så vidt jeg skjønner, å henrette så mange som mulig.

Breivik: Det stemmer.

Elgesem: Jeg må også komme tilbake til litt det med alder. Du sier at det var ikke ditt formål å drepe noen under 18 år, og du bruker ...

Breivik: Så langt det lar seg gjøre, sa jeg.

Elgesem: Ja, og du sier at når du traff på denne lille gutten, er det Berntsen. Så fant du ut at han kunne ikke være 16 år, var det det? Han var altså ni år gammel på det tidspunktet. Var det noen andre du stusset på?

Breivik: Ja, det var en annen.

Elgesem: Var det de eneste?

Breivik: Ja, det var det.

Elgesem: For det ...

Breivik: Men det hadde sikkert vært flere hvis jeg hadde sett ansiktene, men det gjorde jeg sjelden.

Elgesem: Ja, så du ingen ansikter?

Breivik: Veldig få.

Elgesem: Ok. For i avhør 08.10.01 så forklarer du lite grann om dette. Der sier du gutten han sparte var yngre enn 16 år. Siden det er en 16-års grense på campene, og gjennomsnittsalder på 22 til 23 år. Det pleier å være de samme regler i alle ungdomspartier. Han har ikke sjekket etter, men mener at han har hørt om en lov som sier at man må være 16 år. Det kan hende det er spesifikt for FpU. Siktede regnet med at det kun var folk der over 16 år. Snittalderen på 22 til 23 år er også ut fra erfaringen i FpU, han regnet med at det også var en (ikke hørbart) for andre partier. På noe tidspunkt der ute, slo det deg at denne gruppen av ungdommer åpenbart måtte være mye yngre en 22 og 23 år?

Breivik: Jeg konkluderte med at snittalderen ville være 22, 23 år. Og snittalderen viste seg å være 18,1 år.

Elgesem: Ja.

Breivik: Men som jeg sa, det er veldig vanskelig å si for når folk løper fra deg, så klarer du ikke å vurdere alder, for du får ikke sett ansiktstrekkene.

Elgesem: Jeg tror vi sa på fredag dette var en antakelse fra din side, dette med 16-års grense.

Breivik: Ja, det var det.

Elgesem: Gjorde du noen undersøkelser av det? Bortsett fra den antakelsen vi spurte (ikke hørbart).

Breivik: Jeg hadde ikke (ikke hørbart) til å gjøre mer undersøkelser enn det jeg gjorde.

Elgesem: For du fortalte nettopp at du undersøkte topografien meget nøye, du hadde sett på hundrevis av bilder av øya og sånne ting. Så det brukte du mye tid på, men ikke å undersøke hva som var antakelig alder eller gjennomsnittsalder eller minstealder på de du kom til å ...

Breivik: Jeg forsøkte å finne det, men jeg fant det ikke. Og jeg regnet med at var samme regler i alle partier.

Elgesem: Har du undersøkt noe materiale på AUFs hjemmeside, for eksempel for å prøve å finne om det var en minstealder der?

Breivik: Jeg har vært litt på de hjemmesidene.

Elgesem: Og hva fant du der, da?

Breivik: Jeg fant en del ting, men det var ikke en del av den informasjonen.

Arntzen: Advokat Elgesem, passer det å ta en pause nå?

Elgesem: Det kan vi godt gjøre.

Arntzen: Da tar vi en pause til ti over halv tre.

PAUSE

Tidsrom 14.42-14.45

(Tilbake etter pause.)

Arntzen: Da fortsetter vi forhandlingene.

Lippestad: Nå må jeg bare, mens vi venter på at Breivik setter seg. Det kan være at jeg ga en feilopplysning, eller en dato på et avhør, så hvis jeg bare kan få lov å si det en gang til slik at jeg er sikker på at det er riktig?

Arntzen: Ja, det er greit.

Lippestad: Og det er dok. 0820, som jeg viste til, det er altså et avhør fra tirsdag 22. november 2011. Det er mulig jeg sa 7. desember. Men det er altså fra 22. november 2011.

Arntzen: Hadde du flere spørsmål, advokat Elgesem?

Elgesem: Et par til, takk.

Arntzen: Ja.

Elgesem: Breivik, jeg beklager det blir litt sånn frem og tilbake, men det er noen spørsmål som jeg bare må få stilt. På spørsmål fra min kollega, advokat Hallgren, før pausen og før jeg begynte, så sa du at beslutningen om å gjennomføre operasjonen på denne måten, ble tatt i slutten av juni.

Breivik: Stemmer.

Elgesem: Betyr det at planene for Utøya var klare på det tidspunktet?

Breivik: Utøya og planene for Utøya var klare på forhånd, ja. I ganske stor grad.

Elgesem: Og når cirka var de planene klare?

Breivik: Jeg hadde vel vurdert det kanskje et års tid, men hovedplanen var selvfølgelig tre bilbomber.

Elgesem: Ja, da.

Breivik: Så det var en backup-plan i et års tid.

Tidsrom: Kl. 14.45-15.00

Elgesem: Men inkludert blant annet bruk av den politiuniformen og det å, dette bedrageriet, så å si, når det gjaldt din egen person, og sånn?

Breivik: Infiltrering, ja. Den politiuniformen, den ville blitt brukt uansett hvilken operasjon.

Elgesem: Ok. Den var til bruk i flere ... det var ikke bare på Utøya.

Breivik: Nei.

Elgesem: OK. Men tilbake til Utøya. Jeg har forstått det slik at det var tre hovedformål med aksjonen. Det var å spre kompendiet, og oppmerksomheten rundt det, å starte en heksejakt på moderate kulturkonservative og å holde de skyldige ansvarlige, altså å ansvarliggjøre multikulturalister.

Breivik: Ja.

Elgesem: På et tidspunkt, når du ringer til politiet da, etter ... og du har begått cirka 40 drap der ute, da anser du oppdaget som utført. Er det riktig å forstå det slik da, at i alle fall punkt én og to var da tilstrekkelig oppfylt?

Breivik: Ja, alle punktene ... ja altså det er ... ja, du tenker på at det er umulig å forutsi fremtiden?

Elgesem: Nei, jeg tenker altså på det tidspunkt når du ringer for å overgi deg. Var det da slik at du hadde tilstrekkelig, at du hadde gjort tilstrekkelig handlinger til å skape verdenspresse og spre kunnskap om kompendiet, og du hadde gjort nok til å starte den heksejakten du tenkte på. Var du da liksom kommet dit?

Breivik: Jeg visste ikke om det var nok til å starte heksejakten, nei.

Elgesem: Hvorfor sa du da at oppdraget var utført?

Breivik: Jo, det var mange ... det var fire objektiver. Og målet var å forsøke å gjøre på den måten. Og det var oppdraget, å forsøke.

Elgesem: Men du sa på det tidspunktet at oppdraget var utført.

Breivik: Ja, det var jo det.

Elgesem: Ja.

Breivik: Og, i den forstand at man hadde gjort så godt man kunne.

Elgesem: Ja. Men likevel så fortsatte du?

Breivik: Ja, stemmer.

Elgesem: Ja. Og du sa at da skulle du la skjebnen råde, så å si?

Breivik: Nei, ...

Elgesem: Det jeg tenker på, er dette med ... var det fortsatt slik at du ønsket å ansvarliggjøre disse barna?

Breivik: På det tidspunktet, så var jeg veldig usikker. For planen var hele tiden å aldri stoppe, helt til jeg ble stoppet. Og, det som (ikke hørbart) var jo at jeg ringte, og det var ikke en del av planen. Det var basert på at det var helt grusomt å utføre. Og det var tvil rett og slett, det var ikke i tråd med planen. Da må jeg fortsette, slik jeg gjorde.

Elgesem: Du har tidligere fortalt at det måtte være minimum tolv drap for å få tilstrekkelig oppmerksomhet, er det riktig?

Breivik: Nei, altså. Det som jeg snakket med politiet om, det er altså ... hvis det i det hele tatt skal være mulig å kvantifisere noe sånt, så ... jeg har jo selvfølgelig studert veldig mange angrep tidligere. Og jeg vet hva som er medieeffekten av hvert enkelt angrep. Og inntrykket mitt var at, for at de skulle skape sjokkbølger i Norden, de nordiske land, så måtte det være tolv personer. Hvis det skulle være i den europeiske verden, altså hele Europa, så måte det være mer enn 50. Det er inntrykket mitt, basert på studier av mange ...

Elgesem: Når jeg stiller spørsmålet på den måten, så er det fordi, hvis jeg hører på det du sier, så høres det ut som, liksom da, ifra du ringer og du overgir deg utover, så er det kanskje først og fremst og fremst begrunnelsen din, å ansvarliggjøre disse barna for ett eller annet.

Breivik: Det er ikke barn. Det var ... alle med unntak av to, var voksne (blir avbrutt, de snakker i munnen på hverandre).

Elgesem: Hvis vi nå går på, det du selv kaller kategori B?

Breivik: Og alle var politiske aktivister.

Elgesem: Ja. Du sier at kategori B, det er kulturmarxistiske politikere fra partiene ... they can be elected or non-elected parlamentarians, be advisors or any public or corporate servant. Kan noen av disse AUF-ungdommene ha kommet i den kategorien. Og hvordan kan de ... og jeg kommer tilbake til det spørsmålet, for det er litt viktig ... hvordan kan de ha ... og du snakker også her om at committing (ikke hørbart). Hvordan kan disse barna ha blitt ansvarlig for noe?

Breivik: Det er voksne mennesker. De fleste av dem var voksne mennesker. Det var to som var 14 år. Resten var ungdommer og voksne.

Elgesem: Hvordan kan disse deltakerne på sommerleiren, i et ungdomsparti, være ansvarlig for det samfunnet som du er så kritisk til?

Breivik: Nei, altså, det er ikke det det går på. Som jeg sa, altså, hovedmålet var Skup-konferansen, sekundærmålet var Arbeiderpartiets landsmøte, og så langt det lar seg gjøre, så gjør man alt man kan for å klare det. Og det var ikke mulig. Og da velger man det beste politiske målet i landet på det tidspunktet. Og det var Utøya. Så selvfølgelig hadde det vært ønskelig å holde regjeringen ansvarlig, og stortingspolitikere. Men så langt det lar seg gjøre, så vil man forsøke ... og det lot seg ikke gjøre. Og da tar man det tilsvarende, det som er det beste politiske målet på den dagen.

Elgesem: Så et rent attentat, altså? (blir avbrutt, de snakker i munnen på hverandre).

Breivik: Problemet var at til tross for at jeg jobbet så hardt jeg kunne, så klarte jeg ikke å bli ferdig til fellesferien ... grunn av begrensninger. Og det er dessverre slik i dag at PST er så effektive, at de gjør det umulig å jobbe flere sammen. Og da blir det menneskelige begrensninger på den personen som kan ... resultere i de konsekvensene at man må gjøre det beste ut av det.

Elgesem: Når det gjelder ... du rakk ikke Støre, du rakk ikke Marte Michelet og du rakk ikke Gro Harlem Brundtland heller ... du sier at Eskild Pedersen var et mål ... hadde du funnet ut hvordan han så ut?

Breivik: Ja, jeg hadde funnet ut hvordan han så ut.

Elgesem: OK.

Breivik: Jeg kjente godt til hvordan han så ut.

Elgesem: Ved pågripelsen ... eller vi kan gå til Sydspissen, hvor du treffer den niårige (navn på niåringen tatt bort). Var det flere barn der som du så?

Breivik: Kan du spesifisere den juridiske definisjonen for barn?

Elgesem: Ja, nå snakker vi om eventuelt en åtteåring.

Breivik: Ja, nei, jeg så han og en annen.

Elgesem: En gutt til?

Breivik: Som jeg trodde var under 18 år. Og når jeg fikk vite at det ikke var 16-års grense, men 14-års grense, så ble jeg sjokkert. Jeg trodde det var 16-års grense i alle ungdomspartier.

Elgesem: Men så du en på, som var omtrent på samme alder som det barnet som sto foran deg?

Breivik: Jeg tror ikke jeg så det nei.

Elgesem: Så når du skjøt mot vannet, visste du da at det også var en åtteåring i skuddlinjen din?

Breivik: Nei, som sagt det er ukjent for meg at det var folk under 16 år der.

Elgesem: Og du så heller ikke noe ved den anledningen?

Breivik: Nei, det eneste jeg reagerte på var den lille gutten som så veldig pjuskete ut.

Elgesem: Og det var kun en?

Breivik: Eh, ja.

Elgesem: Ok. Ved pågripelsen så, du har forklart deg at i forbindelse med pågripelsen så tok du høyde for, eller du tenkte at politiet ville kunne bli emosjonelt ustabile?

Breivik: Mm.

Elgesem: Og at den politiske ledelsen kunne bli emosjonelt ustabil og at det kunne resultere i at de, at du ble drept da, forstår jeg?

Breivik: Nei, jeg har vel forklart det tidligere?

Elgesem: Risiko for det. Der tok du jo veldig feil. Politiet opptrådte jo meget profesjonelt og

Breivik: Jeg tok vel ikke veldig feil. Jeg tror det var rimelig unntakstilstand like etter. Derfor er det umulig å si at jeg tok veldig feil.

Elgesem: Men har du inntrykk av at det var noen som tok initiativer eller som var,

Breivik: Nei, det å ...

Elgesem: ... som ønsket å gå utenfor vanlige rutiner for å drepe deg?

Breivik: Nei, det man kan konkludere med er at når det er unntakstilstand, slik som det var, så må man ta høyde for alt, det er det jeg har sagt. Og jeg har sagt at det var en mulighet for det. Men at sjansene var større for at det ikke skjedde, men muligheten for at det kunne skje var

Elgesem: Så du mente at sjansen var stor for at det ikke skjedde, ja, nettopp.

Breivik: Mm.

Elgesem: Ja for det var mitt spørsmål, var du egentlig overrasket, eller er du overrasket i dag over den måten du blir behandlet på?

Breivik: Ja.

Elgesem: På den måten samfunnet har reagert på?

Breivik: Ja, jeg er veldig overrasket.

Elgesem: Du er veldig overrasket, ok takk.

Arntzen: Advokat Larsen.

Larsen: Ja, takk. Breivik siden vi representerer så mange, så blir det nødvendigvis litt springende og håper det er greit. Vi skal tilbake til våren 2011. Og det flere lurer på er om du kontakta eller ringte inn til regjeringskvartalet og kom med drapstrusler mot AUF-medlemmer eller mot andre. Har du hørt at det har vært et tema i saken?

Breivik: Ja, den advarselen som ble ringt inn før?

Larsen: Ja, var det, var det du som ringte den inn?

Breivik: Nei. Det var ikke meg.

Larsen: Men når du sa, den advarselen som jeg ringte inn, sa du nettopp. Hva mente du? Snakker du nå om Utøya? Jeg spør deg om mars i 2011. Var du i kontakt og advarte og ringte eller sa noe som helst før 22. juli?

Breivik: Eh, nei, det var jeg ikke.

Larsen: Og det er du helt sikker på det svaret du gir nå?

Breivik: Ja.

Larsen: Ok. Så vil jeg litt tilbake igjen til regjeringskvartalet. Nå har jo kollega Hallgren nevnt mange grupper, og jeg prøvde jo også å antyde da på fredag at det var unge jurister, i hvert fall tre, som satt og utredet Norges lover og prøvde å gjøre en jobb som var veldig nært til bomba da den smalt. Fortjente de å dø?

Breivik: Eh, jeg tok sikte på at alle i regjeringskvartalet ville omkomme. Det var meningen at bygget skulle kollapse og alle i det skulle omkomme. Det var planen.

Larsen: Ja. Så da er svaret ja. At de, altså disse også,

Breivik: Men jeg har også sagt at det er selvfølgelig ønskelig å kun gå etter politiske individer, altså, stortingspolitikere og så videre. Så langt det lar seg gjøre. Men dessverre så er regjerings, H-blokken, det mest attraktive bygget i Norge.

Larsen: Men du rammet altså da ingen av de du egentlig hadde tenkt da, kan vi slå fast det?

Breivik: Absolutt, det gjorde jeg.

Larsen: Hvem da?

Breivik: Nei, det var jo, altså, hvis du referer til såkalte kategori A-forrædere,

Larsen: Ja.

Breivik: så rammet jeg ingen, nei.

Larsen: Nei.

Breivik: Men forsøket var å gjøre det.

Larsen: Forsøket var å gjøre det ja. Så en fredag i fellesferien rett før klokka halv fire så hadde du planer om å ramme noen, noen A-forrædere, altså.

Breivik: Nei, planen var å gjøre det før fellesferien.

Larsen: Ja.

Breivik: Men på grunn av menneskelige begrensninger så gjør man det man kan for å få det til i tide. Men på grunn av menneskelige begrensninger så var ikke det mulig.

Larsen: Men det vi altså slår fast, nå Breivik, det er altså at ingen av de som egentlig står øverst på lista ble ramma da? Kan jeg få deg til å bekrefte det nå?

Breivik: Det er altså, hvis vi ser på kategori B så er det 4.500 i Norge. Og det var mange av de som omkom den dagen.

Larsen: Ok. Så skal jeg videre til Utøya. Og jeg skal litt tilbake til to forskjellige steder. Jeg vet at du har sagt før i dag at du ikke husker så godt. Jeg ber deg om å prøve å jobbe litt med hukommelsen for dette er viktig for de som er berørt. Og hvis vi først går til Kjærlighetsstien. For det første. Så du konkret etter personer med annen etnisk bakgrunn?

Breivik: Nei, det gjorde jeg ikke.

Larsen: Hvorfor ikke?

Breivik: Hvorfor ikke?

Larsen: Ja. Utfra det, ditt manifest og ditt syn på tilværelsen. Hvorfor gjorde du ikke det?

Breivik: Nei, altså. Er det noe som jeg representerer som indikerer at jeg skulle gjort det?

Larsen: Nei, men, du er imot multikulturalisme og du vil ha sendt tilbake utlendinger og i det hele tatt, så da lurte vi på om du,

Breivik: Jeg har aldri sagt at jeg vil ha sendt ut utlendinger.

Larsen: Hva har du sagt da?

Breivik: Jeg har sagt at vi ønsker å deportere muslimer, og det er en,

Larsen: Ja, ok, så du etter muslimer på Utøya?

Breivik: ..og det er en del illojale fra, fra Afrika og Asia som også vil bli sendt ut som defineres som illojale, men ikke fordi de defineres som en annen farge.

Larsen: Nei, men du så altså ikke etter personer med annen etnisk bakgrunn på Utøya. Så i den grad du tok livet av dem, hva skyldest det?

Breivik: At de var der de var på lik linje med andre.

Larsen: Hm. Ok. Så hvis vi går da til Kjærlighetsstien. Så har du beskrevet på fredag at de fleste lå i, mange lå i fosterstilling og var paralysert.

Breivik: Det har jeg faktisk hørt i ettertid.

Larsen: Det har du hørt i ettertid, ja nettopp. Ja bare for å ta et eksempel så er det sånn at en jente hun ligger på magen med armene fremover, skutt i ryggen. Tror du det var sannsynlig at hun lå sånn og venta påå bli skutt?

Breivik: Sannsynligvis ikke, jeg veit ikke.

Larsen: Nei, sannsynligvis ikke. Så det vi lurer på, er det, beskriver du disse ungdommene på den måten for å gjøre dem litt mindre og litt mer ynkeligere enn det de kanskje var?

Breivik: Absolutt ikke.

Larsen: Men hvorfor er det du tar fram, det du har lest i ettertid?

Breivik: Jeg har hørt det.

Larsen: Du har hørt det. Ok.

Breivik: Men jeg har ikke. Altså problemet med de bildene som jeg har fått fra politiet er at det er redigerte stillinger, så politiet har ikke tatt bilde av sånn som de ble funnet fordi det var mer grusomt enn det som de viste.

Tidsrom 15.00-15.15

(OBS: Har tatt bort noen navn på midten av denne sekvensen)

Larsen: Ja, også vet vi jo på Kjærlighetsstien, og dette er å foregripe litt, administrator, men jeg må nesten gjøre det, at det er flere som ligger inntil et gjerde. Sannsynlig sånn som du sier, at de legger seg inntil gjerdet og venter på å bli drept.

Breivik: Hva var spørsmålet?

Larsen: Spørsmålet var, du er sikkert kjent med at flere på Kjærlighetsstien er funnet inntil dette gjerdet som går langs stien. Er du kjent med det? Ja? Tenkte du at det er sannsynlig at de legger seg inntil der og venter på å bli skutt av deg?

Breivik: Jeg vet ikke.

Larsen: Nei, kan det heller tenkes at de prøvde å gjemme seg?

Breivik: Jeg husker det ikke.

Larsen: Du husker ikke?

Breivik: Nei.

Larsen: Ok, nei, greit. Så skal vi gå til pumpehuset. De ved pumpehuset, Breivik, de ble drept ganske sent i forløpet. Er du kjent med det?

Breivik: Ja.

Larsen: Prøv å si litt hvordan du tror at de ungdommene ved pumpehuset hadde det før du skjøt dem?

Breivik: Etter at de fant ut at jeg var på vei til å angripe dem? Eller før jeg kom dit?

Larsen: Ja, eller altså, i den perioden vi snakker om en times tid, da. Fra du har kommet ut der og til de blir skutt. Hvordan tror de hadde det i den perioden?

Breivik: Jeg tror nok at hvis de trodde at noen skulle komme og skyte dem, så tror jeg de hadde lagt på svøm. Det at de ikke gjorde det, indikerer kanskje at de trodde at faren, ja, at de ikke var så redde da.

Larsen: Men lagt på svøm, altså din plan var jo kalkulert å få dem til å legge på svøm for å drukne, tror du ikke det kan tenkes at noen av ungdommene var redd for å drukne, og så lot rett og slett vær å legge på svøm?

Breivik: Det kan godt tenkes.

Larsen: Ja, men da går vi tilbake til hovedspørsmålet. Hvordan tror de disse ungdommene rundt pumpehuset eller for så vidt alle de andre hadde det?

Breivik: De var selvfølgelig livredde.

Larsen: De var livredde, ja. Og så når du kommer og prøver å lokke dem fram. Hvordan tror du det går med psyken deres da?

Breivik: Nei, du vet jo allerede svaret på det.

Larsen: Ja, men jeg tror at det er mange som ønsker å høre det likevel. Jeg veit jo svaret, men ikke alle de andre. Så si litt om det.

Breivik: Nei, det må ha vært det mest redselsfulle øyeblikket i hele livene deres. Det må ha vært et mareritt. Det verste marerittet tenkelig.

Larsen: Ja. Var det noen ...

Breivik: Jeg har hørt at flere har beskrevet det som den verste skrekkfilmen de har sett, bare at de var i den selv. Og jeg vet jo hva jeg hadde tenkt, hvis jeg hadde vært i deres situasjon.

Larsen: Ja, få høre.

Breivik: Jeg hadde vært sikkert livredd jeg også.

Larsen: Ja, du sa jo på fredag at du prøvde å distansere deg fra dette her, men du klarer jo likevel å bruke ord som livredd og dette er det verste i deres liv. Klarer du å si litt mer om du på noe tidspunkt 22. juli eller senere har kjent litt mer på hva det handler om å være livredd? Hvordan har man det da?

Breivik: Ja. Man har dødsangst.

Larsen: Og hvordan føler man seg da?

Breivik: Jeg var jo i den, altså, det er den fight- or flightmodusen. Hvor du er, du blir traumatisert. Og jeg var i akkurat samme modusen selv.

Larsen: Så du var like redd som dem?

Breivik: Ikke nødvendigvis redd, kanskje frykt er feil måte å si det på. Men du blir traumatisert, altså hjernen din oppfatter det som du blir angrepet. Og det er en følelse som er helt for jævlig.

Larsen: Men har du noen kommentar til at når du blir spurt om ...

Breivik: Så jeg kan tenke meg hva de følte.

Larsen: Ja, du kan tenke deg det, men du har ikke sagt så mye om det ...

Breivik: Det var vel frykt i tillegg til det.

Larsen: Men har du noen forklaring, Breivik, på at når noen prøver å eksaminere deg om hvordan andre har det, så ender du tilbake hos deg selv?

Breivik: Nei, men hvis du skal prøve å beskrive andre, så må du jo sammenligne det med ting jeg har opplevd selv også.

Larsen: Men hvordan kan den begravelsen du var i hos broren til (Navn på personen tatt bort) sammenlignes med at du har fratatt så mange som sitter her og i de 17 av domstolene dere nærmeste. Hvordan kan du sammenligne ...

Breivik: Jeg har aldri sagt at jeg har klart å ta det innover meg, eller ikke, jeg klarer heller ikke å gjøre det selv om jeg prøver. Jeg har, ja.

Larsen: Vi skal over til et annet tema ...

Breivik: Jeg vet at jeg har påført veldig mange mennesker svært mye lidelse. Og det er ikke noe jeg kan gjøre for å endre det.

Larsen: Har du noen forklaring på hvorfor du smiler når du sier at du ...

Breivik: Det er en beskyttelsesmekanisme.

Larsen: Det er en beskyttelsesmekanisme. Hvis du ikke hadde hatt den beskyttelsesmekanismen, hvordan ville vi ha sett deg da? Ville du grått?

Breivik: Jeg vet ikke.

Larsen: Du vet ikke, nei. Da går vi over til neste tema, og det er båtfolket. Skjønner du hva jeg mener når jeg bruker ordet båtfolket.

Breivik: Mm.

Larsen: Hva mener jeg da?

Breivik: Det var de som prøvde å fiske opp AUF-ere som jeg angrep.

Larsen: Ja. Prøvde de bare, eller lyktes de?

Breivik: De klarte å redde veldig mange.

Larsen: De klarte å redde mange. Skjøt du mot båtfolket?

Breivik: Ja, ved flere anledninger.

Larsen: Hvorfor det?

Breivik: For å skremme dem bort. For å hindre at de fisket opp AUF-ere.

Larsen: Men tok du høyde for at du traff dem, kunne truffet dem?

Breivik: Jeg skjøt vel egentlig mot dem for å skremme dem vekk. Og hvis jeg registrerte at de ikke kjørte vekk med båten, så skjøt jeg for å treffe båten.

Larsen: Ja, men kan du si litt om hvilken fare, eventuelle farer, du satte båtfolket i, og de som reddet ungdommene der ute?

Breivik: I utgangspunktet så skjøt jeg for å skremme de vekk, men hvis jeg la merke til at de ikke kjørte vekk umiddelbart, så skjøt jeg for å treffe båten.

Larsen: Men, altså ok. Var disse et legitimt mål, båtfolket?

Breivik: Altså, de jobbet, altså. Jeg hadde mine interesser ved å være der, og de hadde sine interesser. Interessene deres var å redde så mange som mulig. Interessen min var å forhindre dem fra å redde så mange som mulig. Så vi hadde ulike interesser.

Larsen: Ja, men dette er jo ikke en interessesituasjon, er det det, Breivik? Spørsmålet mitt er ...?

Breivik: Det er faktisk det.

Larsen: Skulle du utsette dem også for livsfare, var det rimelig ut fra situasjonen?

Breivik: Jeg ønsket å forhindre dem fra å ødelegge oppdraget.

Larsen: Ok. Så skal jeg over på et annet tema som du så vidt var innom torsdag og fredag. Det er hvordan du agerte på Utøya. Og der er spørsmålet, for du sier jo at det var grusomt, men nødvendig. Men personer har jo beskrevet at du hadde en litt annen stil, for eksempel at du lo. Det har vi vitneavhør som sier, at du lo.

Breivik: Ja, det er en som har skrevet det på bloggen sin, som har spredd et rykte på (ikke hørbart).

Larsen: Spredd et rykte? Men har du lest avhørene i saken, Breivik?

Breivik: Nei, jeg har ikke det.

Larsen: Du har ikke det?

Breivik: Jeg har hørt en del av det blitt referert, men jeg kan ikke påstå at jeg har lest alle, nei.

Larsen: Nei, og det skjønner jeg jo, det er mye dokumenter ...

Breivik: Men hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det? Jeg synes det var en helt grusom opplevelse.

Larsen: Nei, det er ikke du som skal stille spørsmålet, det er akkurat, nå er det jeg som gjør det. Og vi har et avhør av ei som heter (navn på jenta tatt bort), og til forsvarer og aktor så er det dokument 05.05 136. 01 på side tre. Og der kommer det fram at du har skutt en som heter (navn på gutt tatt bort). Og så står det i avsnittet at det ble avfyrt to skudd, hun hørte at (navnpå gutten) falt i bakken, hun hørte en dunk lyd, og hun antar at det var han som falt i bakken. Hun hørte gjerningsmannen le etter at han hadde skutt (navn pågutten). En latter som om det kunne virke som han lo inni seg, men det var ganske høyt likevel. Har du ...

Breivik: Det stemmer ikke.

Larsen: Det stemmer ikke.

Breivik: Jeg har ikke ledd eller smilt når jeg var der.

Larsen. Du har ikke smilt heller?

Breivik: Nei.

Larsen: Nei, men statsadvokat Holden spurte deg jo om du alltid var klar over når du smilte, og det var du vel litt usikker på svaret, var du ikke det?

Breivik: Jeg tror jeg hadde, jeg tror jeg hadde husket det, altså, selv om jeg ikke er klar over – jeg er jo klar over når man smiler.

Larsen: Men er det noen grunn til at disse ungdommene skulle ha sagt at du ...

(Avbryter)

Breivik: Hvorfor i all verden skulle jeg ha gjort det? Jeg, altså, poenget er da, kjære Yvonne Larsen, at hvis vi, hjernen min oppfattet det som om jeg var under angrep, det var en traumatisk opplevelse – hvorfor i all verden skulle jeg ha ledd da?

Larsen: Nei, igjen så er det jo jeg som spør og ikke du, men det er altså flere ungdommer som har forklart at du lo ...

(Avbryter)

Breivik: Hvor mange?

Larsen: Men da får vi komme tilbake til det. I hvert fall tre vitneavhør, men det får vi ta senere når eventuelt disse vitnene kommer, da. Så får vi se.

Breivik: Jeg har hørt hun som svømte og som mente at jeg gjorde det, men jeg mener at det er bare et en rykte som er blitt spredd av én person, og det var hun jenten som puttet det på bloggen sin, så er det tydeligvis to andre som har plukket det opp og sagt det i avhør.

Larsen: Okay, da har jeg hørt ditt svar.

Breivik: Ja.

Larsen: Så skal jeg over på et annet tema, Breivik. Og det går på lynsjestemning, sa du, den 25. juli.

Breivik: Ja.

Larsen: Kan du utdype hvorfor, hva slags lynsjestemning vi så her den 25. juli?

Breivik: Altså, det er vel bare å se Dagsrevyen for 25. juli, så ser du jo den lynsjemobben ...

(Avbryter)

Larsen: Hva er det vi ser?

Breivik: ... som skriker at jeg skal dø. Det er jo ikke mer komplisert enn det, så jeg vil anbefale deg å dra til Dagsrevyen den 25.

Larsen: Nei, vi møttes jo den 25. juli i Oslo tingrett.

Breivik: Ja.

Larsen: Ja, og jeg bare lurer på hvilken lynsjestemning du så, fordi var det ikke 25. juli det var et rosetog i Oslo, da? Og i alle andre byer i Norge?

Breivik: Fengslingsmøtet var 25., ikke sant?

Larsen: Ja, det er vi enige om.

Breivik: Ja. Gå på Dagsrevyen den dagen der også, jeg har en kopi av kveldsnyheten den kvelden, gå på den kveldsnyhetene, så vil du se det.

Larsen: Men opplevde du konkret lynsjestemning mot deg den 25. juli?

Breivik: Jeg visste ikke hva som foregikk utenfor.

(Avbryter)

Larsen: Nei, akkurat.

Breivik: Så jeg merket ikke det, men jeg så det på det sendingen.

Larsen: Men fikk du med deg at det var rosetog i alle byer i Norge?

Breivik: Jeg fikk vite det etter at medieforbudet opphevet i desember.

Larsen: Ja, hva tenkte du om det?

Breivik: Det er vel en veldig typisk norsk reaksjon, hvor det er ulovlig å, hvor det ikke er lov å bli sint og rasende.

Larsen: Ja.

Breivik: Jeg jeg ser på det som en veldig ulogisk, det er vel ikke mange land som hadde reagert sånn.

Larsen: Men var det en strek i regninga at det var roser og ikke hat, Breivik?

Breivik: Nei, altså, folk må jo få lov til å reagere hvordan de vil, men jeg tror nok at hele verden ble overrasket egentlig fordi hele verden forventet vel at jeg skulle bli lynsjet på Youngstorget samme dag.

Larsen: Så vil jeg bare ta helt kort om hvordan du har blitt behandlet nå i tingretten, og, altså, har du merket noe hatutsagn eller noe lynsjeutsagn eller noe som helst i disse forhandlingene her?

Breivik: Man merker at folk ...

Larsen: Man, altså snakk til – jeg.

Breivik: Jeg jeg merker at folk er flinke til å beherske seg. Og det er overraskende. Jeg hadde ikke forventet det.

Larsen: Nei, nettopp.

Breivik: Jeg hadde vel egentlig forventet at folk hoppet over rekkverket og skrek – mye.

Larsen: Kan det tenkes at de gjør dette bevisst, Breivik, for å ikke gå i, på en måte, tre inn i det, den verden som du har etablert.

Breivik: Det er vel ikke en verden som jeg har etablert, så jeg tror vel at hele verden ble overrasket over hvordan Norge fungerte, altså reagerte.

Larsen: Ja. Jeg har to små temaer igjen, administrator, så er jeg ferdig. Kort om Knights Templar, du ble eksaminert av Holden litt om dette før lunsj, og da vil jeg bare inn på den sakkyndige erklæringen nummer to i forhold til ditt syn på Knights Templar. Jeg vet ikke om du husker, jeg vil ikke forvente at du husker det ordrett, men på side 233 i den siste sakkyndige rapport som er perm nummer seks. Ønsker du å ha det foran deg, Breivik?

Breivik: Nei da.

Larsen: Det går bra?

Breivik: Med mindre det er langt.

Larsen: Ja, det er jo noen avsnitt, så det kan være greit at du har den siden, som er side 233. Og hvis noen kan gi deg det? For eksempel en av forsvarerne dine eller statsadvokaten. Bare for å, det var jo et tema før lunsj, det der hvordan du ser realiteten i forhold til Knights Templar, ikke sant. Du ble spurt ut ganske mye om det. Og hvis vi ser midt på side 233, så blir du spurt om Knights Templar og om det er sånn at du har skapt deg en fiksjon, og da svarer du på tre alternativer. Kan du si litt om hva er det du svarer, da?

Breivik: Nei, det er vel de tre alternativene som er mulige.

Larsen: Ja og nå kjenner, nå har ikke liksom tilhørerne og retten så god oversikt over det her. Hvilke tre alternativer er det du lanserer?

Breivik: Nei, altså, det første er jo at det jeg sier, stemmer.

Larsen: Ja?

Breivik: Og det andre er jo at det er en vrangforestilling som foregår oppi hodet mitt. Og det tredje er at jeg lyver.

Larsen: Ja.

Breivik: Mhm.

Larsen: Og hvor er vi i landskapet i forhold til sånn som du har framstilt Knights Templar fra, ja fra du ble pågrepet 22. juli, sånn som du ser det. Altså, hvor er vi?

Breivik: Altså, alt jeg har fortalt politiet, stemmer.

Larsen: Ja.

Breivik: Jeg har vært i kontakt med seks personer, og, ja ... jeg har ikke endrer noe syn på det, eller forklaring.

Larsen: Men det du sier her da ...

(Avbryter)

Breivik: Men, men jeg har jo. Jeg har nok forklart det på en litt pompøs måte.

Larsen: Ja, for det du sier er at den mest sannsynlig, alternativet som er det riktige er at dette er et lite utgangspunkt som man har blåst opp for å imponere og for å få det til å framstå som viktigere enn det er i virkeligheten. Er det der vi er?

Breivik: Nei, jeg har hele tiden sagt at det er, jeg har vært tilknyttet seks personer, og det stemmer, men det er riktig at man har brukt adjektiv som er litt mer pompøse. For eksempel i stedet for å bruke et lite nettverk, så har vi brukt paneuropeisk organisasjon og sånne ting. Men i utgangspunktet så stemmer jo det også.

Tidsrom 15.15-15.24

Larsen: Ja, så hvis vi går til nest siste setning der, Breivik. Så sier du at: Han medgir at utgangspunktet for Knights Templar var stusslig, og derfor ville han koble organisasjonen til en konkret terrorhandling. Ordet «stusslig» er det dekkende?

Breivik: Nei, det som er sagt er at jeg har koblet en identitet til en handling, det er det jeg har gjort. Men altså, stusslig, på en måte så er jo seks individer det, hvis man snakker om en europeisk motstandsorganisasjon. Så det er sant.

Larsen: Ja. Ok. Da er det siste spørsmålet. Og det er jo mange som lurer på, Breivik, hvor dette hatet ditt egentlig kommer fra. Ikke sant, nå skal jeg, dette er bare innledningen til spørsmålet. Fordi det er, vi er liksom der at det er fra refuserte avisinnlegg, først og fremst av dine venner, til en terrorhandling hvor du har skutt ned 14-åringer, blant annet. Og klarer du å si noe mer om det? Hvor kommer det hatet ditt fra?

Breivik: Altså, du snakker om den ulevelige urettferdigheten, som jeg har beskrevet ganske nøye tidligere.

Larsen: Ja, da er du tilbake på den igjen, ja.

Breivik: Jeg mener ikke at, jeg hater ingen. Altså, en person som hater noen, vil ikke være i stand til å tilgi noen. Jeg hadde vært i stand til å tilgi alle som, så lenge de endrer retning. Det er mange militante nasjonalister jeg kjenner, som er så bitre at de aldri vil tilgi. Og fordi de er blitt behandlet så dårlig hele livet. Jeg er ikke en av de.

Larsen: Nei. Men det med at ...

Breivik: Men det går nok mer på raseri.

Larsen: Raseri, ja. Ok.

Breivik: Det raseriet over at du ser alt som du elsker, bli tatt fra deg og ødelagt.

Larsen: Ja, ja. Fordi det er jo et stikkord, alt som du elsker. Noen lurer jo på, Breivik, om dette handler om din egen bakgrunn, din barndom. Og mitt spørsmål er, var din far, var han medlem av Arbeiderpartiet.

Breivik: Det handler jo overhodet ikke om min barndom. Jeg hadde en bra barndom.

Larsen: Nei, men jeg spør deg: Var han medlem av Arbeiderpartiet, din far?

Breivik: Ikke som jeg kjenner til.

Larsen: Ikke som du kjenner til. Nei.

Breivik: Han var ikke politisk aktiv i det hele tatt.

Larsen: Nei, han var i diplomatiet?

Breivik: Ja.

Larsen: Ja. Vi har jo hatt et ønske fra denne, fra bakerste benk her, om å føre vitner som skal belyse mer av din barndom. Blant annet en barnepsykiater som utreda deg i, da du var fire år gammel. Hvorfor ønsker du ikke å gi oss anledning til det?

Breivik: Altså, hva er vitsen? Det har jo ingenting med 22. juli å gjøre. Jeg har hatt en bra oppvekst. Jeg har kommet fra et ressurssterkt og omsorgsfullt hjem, og det er nok faktisk grunnen til at jeg er her i dag. Hvis jeg hadde kommet fra et annet hjem, så hadde jeg nok ikke vært her.

Larsen: Men, Breivik, helt avslutningsvis. På fredag når jeg spurte deg om du var feig, så sa du at ja hva var alternativet, skulle jeg møte Forsvaret ved Mjøsa, møte dem med tanksen, sa du. Men finnes det ikke en mellomting mellom, altså, å skyte ned barn og å møte Forsvaret ved Mjøsa?

Breivik: Altså, i utgangspunktet så var målet tre bilbomber. Og det var målet i over et år, helt frem til slutten av juni.

(Snakker i munnen på hverandre)

Larsen: Men nå er vi ute etter hva du faktisk gjorde, Breivik. Hva var det du faktisk gjorde? Du skjøt ned uskyldige barn fordi du ikke kunne møte Forsvaret ved Mjøsa.

Breivik: Nei, altså, i over et år så var planen tre bilbomber. Og da var ikke Utøya en del av planen overhodet. Så viser det seg, på grunn av at det er ekstremt vanskelig å lage en bombe, at det var umulig. Og derfor ble jeg dessverre nødt til å gjøre det beste ut av det, og da måtte jeg velge en backup-plan.

Larsen: Så bare definisjonen av barn, du var opptatt av folkeretten. Kjenner du FNs barnekonvensjon? Hva sier definisjonen i artikkel 1 om hva som er et barn?

Breivik: Altså, den juridiske definisjonen er vel individer under 14 år.

Larsen: Under 18 år, og her i Norge så har vi myndighetsalder 18 år. Var det så vanskelig å finne på internett?

Breivik: Så du mener at alle ..., hva er ungdom da?

Larsen: Alle under 18 år er barn, Breivik.

Breivik: Ja, hva er forskjellen mellom barn og ungdom?

Larsen: Hvorfor fant du ikke ut det før du gikk i gang?

Breivik: Hva er forskjellen, altså den juridiske betegnelsen mindreårig ...

Larsen: Jeg har ikke flere spørsmål. Takk.

Breivik: Det er ... Nei, men uansett, det er sånn det er, og jeg hadde gjort det igjen. Det er det beste politiske målet i Norge på den tiden.

Arntzen: Har de sakkyndige noen spørsmål? Ja, Aspaas.

Sakkyndig Agnar Aspaas: Tilbake til dette med avemosjonalisering enda en gang, som jeg forsto på fredag var en, og ellers har vært, en betingelse for å kunne planlegge å gjennomføre drap. Riktig?

Breivik: Ja, stemmer.

Aspaas: Hva kom først, Breivik? Avemosjonalisering eller planer om terroraksjoner og drap?

Breivik: Planene kom først.

Aspaas: Planene kom først. Hvordan var på det tidspunktet ...

Breivik: Avemosjonalisering, det er bare et verktøy.

Aspaas: Som kom etterpå? Ja, var det jeg trodde, men da kommer vi, neste spørsmål, altså ... På det tidspunktet du planla drap, ditt emosjonelle apparat da, hvordan var det?

Breivik: Det var helt normalt i begynnelsen.

Aspaas: Så med et normalt emosjonelt apparat så planla du drap?

Breivik: Ja. Stemmer.

Aspaas: Neste spørsmål. Du nevnte at det ikke var så lett å gjennomføre de første drapene på Utøya, du stritter imot. Betyr det at den avemosjonaliseringen ikke virket ordentlig, da?

Breivik: Man klarer jo ...

Aspaas: Var den virkelig effektiv?

Breivik: Man klarer å, hva skal man si, fortrenge emosjonene sine til en viss grad, men ikke helt. Så det fungerer til en viss grad.

Aspaas: Fungerer delvis?

Breivik: Delvis.

Aspaas: Ja, vel. Ja, takk.

Arntzen: Er det flere spørsmål fra sakkyndighetsbenken? Nei. Har noen av dommerne spørsmål? Nei. Da er vi ferdige med å avhøre deg så langt ... Ja, det rekkes opp en hånd?

Engh: Er det lov å stille et spørsmål?

Arntzen: Et tilleggsspørsmål.

Engh: Ja, bare i forhold til det Breivik sa. Breivik, det var en ting du sa nå som jeg lurte litt på. Du sier, på advokat Larsens spørsmål om disse seks personene, så sier du: Jeg knyttet en identitet til en handling. Hva mener du med det?

Breivik: Man kan jo si at motstandskampen etter andre verdenskrig, militante nasjonalister, de har vært knyttet opp kanskje frem til 70- 80-tallet til odinisme som har liksom forsøkt å bli den, det er en slags nasjonalsosialisme, nynazisme, men, men den retningen som jeg representerer derimot, er den første som skiller seg i veldig stor grad fra nasjonalsosialisme, og det er derfor vi ønsker å lage et alternativ til nasjonalsosialisme.

Engh: Jeg skjønner, Breivik.

Breivik: Og den identiteten som da må ligge til grunn, for en revolusjonær bevegelse, det er korsfareridentiteten. Derfor er det helt sentralt å skape det fundamentet ved å knytte en identitet til en heroisk handling.

Engh: Men skapte du deg etter 2006 en ny identitet?

Breivik: Nei, nå snakker jeg om en revolusjonær identitet.

Engh: Jammen gjorde du, svar, bare svar.

Breivik: Jeg knyttet meg til en eksisterende identitet.

Engh: Men fikk du en ny identitet?

Breivik: Nei.

Engh: Du var den samme?

Breivik: Jada.

Arntzen: Har forsvareren noe oppfølgingsspørsmål på dette ene punktet?

Lippestad: Nei, takk.

Arntzen: Da er vi ferdige med å avhøre deg så langt. Da kan du sette deg tilbake på plassen din. Ja. Som jeg bebudet innledningsvis i dag så har vi noen praktiske spørsmål som vi kort skal behandle før vi hever rett i dag, og da begynner vi med søknaden fra NRK på vegne av denne kringkastings- og pressepoolen.