3. februar 1983 ble den nesten fire år gamle Anders Behring Breivik, hans søster og mor innlagt ved familieavdelingen ved Statens senter for barne- og ungdomsspykiatri. Den lille familien var i dyp krise.

– En familie i krise

Psykiater Per Olav Næss var leder for institusjonen på 1980-tallet og hadde ansvaret for familien.

– Vi gjorde en utredning og så en familie i krise og at omsorgsvilkårene for denne unge mannen ikke var gode nok. Vi anbefalte at barnevernet ga ham bedre omsorgsvilkår. Den oppfordringen ble ikke tatt til følge, sier Næss til TV 2 Nyhetene.

Fredag skulle Næss vitne i retten og fortelle hvilke observasjoner som ble gjort av Breivik og hans familie. Men dommer Wenche Elizabeth Arntzen besluttet at taushetsplikten forhindret Næss i å fortelle retten om samspillet mellom fire år gamle Breivik og hans mor på 1980-tallet.

Les også: Barnepsykiateren får ikke vitne i retten

– Samspillet i familien var ikke godt nok for en fireåring å leve under og det ville jeg kommentert i retten.

Ekstremt ryddig og pedantisk

TV 2 har lest utdrag av de observasjonene som ble gjort av Breivik som fireåring. Han ble der beskrevet som:

«Ekstremt ryddig, pedantisk. Stadig vasker han hendene og tørker seg omhyggelig rundt munnen. Han blir usikker når han ikke finner tilstrekkelig systemer og er svært opptatt av ordne ting pent ved siden av hverandre.»

Og videre heter det:

«Han har vanskelig med å uttrykke seg følelsesmessig, men når det først kommer en reaksjoner er disse påfallende sterke.»

Aspergers syndrom

I 1983 mente legen at gutten var i ferd med å få en alvorlig skjevutvikling. Da professor Ulrik Fredrik Malt lanserte teorien om at Breivik kan ha Aspergers syndrom under rettssaken fredag, sa Næss seg enig.

– Det er stor sannsynlighet for at det foreligger en type gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som vi kaller Aspergers. Det ekskluderer jo en schizofrenidiagnose, sier Næss til NRK.

– Ja, han faller ikke da under vanlig psykoseforståelse i norsk rettspsykiatri, slik norsk rettsvesen definerer det. Han ville da ikke få noen utilregnelighetsdiagnose, mener Næss.

Les også: Autismeforeningen nedringt etter Asberger-teori