Seniorrådgiver Sissel Wilsgård fikk stygge kutt i hodet da bomben smalt og vinduene ble blåst inn på kontoret der hun skadd.

Wilsgård blødde så mye at hun først trodde hun hadde mistet synet. På legevakten ble hun senere sydd cirka 15 steder med mellom 60 og 70 sting.

Bildet av Wilsgård med ansiktet dekket av blod ble ett av symbolene på terroren i Regjeringskvartalet.

Vasset i glass

Wilsgård vasset i glass og bygningsrester på sin ferd fra kontoret i 8. etasje i Høyblokka. På vei ut møtte hun Line Nersnæs og en annen kollega.

LES OGSÅ: Line og Sissel tilbake hvor bomben rammet dem

– En ting reflekterte jeg over da jeg kom ut: Det er et basseng, og der var det masse rester. Jeg tenkte at her ser det ut som en båt har forlist, forklarte nordlendingen i retten torsdag.

Skjønte at det var en bombe

Da bomben gikk av, så hun et lysglimt som om datamaskinen eksploderte.

– Jeg hørte tungt, dumpt drønn og tenkte med en gang at det var en bombe.

Omtrent samtidig så hun at vinduene ble blåst inn. Wilsgård forklarte at et lite bord sto mellom henne og vinduet.

Hun hørte rop om hjelp og oppdaget at hun ikke kunne se.

– Jeg tenkte at nå har jeg blitt blind. Jeg blunket flere ganger intenst og da kunne jeg se. Det var en fantastisk lykke.

Gikk feil

Vinduet beskrev hun som ei matte som lå på pulten. Det var vanskelig å ta seg ut på grunn av alt glasset og bygningsrestene som lå strødd.

Da hun skulle ned trappa, gikk hun for langt bortover korridoren. Hun skjønte at hun var kommet for langt da hun så den utstoppede isbjørnen i polaravdelingen.

– Jeg måtte se ned fordi jeg blødde så voldsomt. For det andre hadde en vegg flyttet seg. Jeg hadde ikke klart å kjenne det igjen.

Mistet kolleger

Wilsgård mistet to kolleger i angrepet, Jon Vegard Lervåg og Ida Marie Hill.

– Begge to var flittige og særs omgjengelige kolleger. Ida var et veldig positivt ja-menneske som svelget den ene oppgaven etter den andre som hun skulle følge opp i ferien, sa en preget Wilsgård.

Etter angrepet har 62-åringen vært mye plaget med svimmelhet og har problemer med balansen. Hun har også hukommelsesproblemer.

Wilsgård er sykmeldt fra sin stilling i Justisdepartementet.

Kvinne (24): – Jeg har nesten glemt hele 2011

Vanlig dag på jobben

Line Nersnæs, kvinnen som ble kjent etter bildet som viste den 30 cm lange splinten som stakk ut av hodet hennes, forteller om hvordan dagen var før bomben smalt.

Hun er seniorrådgiver i politiavdelingen i Justisdepartementet, og forteller om en vanlig og stille fredag.

Hun sto på kontoret i 10. etasje, som vendte ut mot Grubbegata da hun hørte et vanvittig drønn.

– Jeg husker at jeg befinner meg i andre enden av kontoret mitt og at jeg hadde vondt i hodet. Jeg tittet ut i gangen, og det var som en svart-hvitt film. Det er et kjøkken rett utenfor kontoret mitt, og det så ut som om det var knust.

Ropte på sjefen

Nersnæs forteller at hun ropte på sjefen sin, som har kontor på motsatt side. Han kom ut i gangen, uskadet.

– Han så på meg og på det jeg hadde i hodet og sa at vi skulle finne en ambulanse.

Sammen tok de seg ned trappene. Det var tungt, for vinduer hadde blitt slått inn i trappeoppgangen.

– Jeg fikk hele tiden beskjed om å klatre over ting, og ikke dukke. Det var jo fordi jeg hadde pinnen stikkende ut av hodet.

Hun forteller at hun traff flere kollegaer på veien ned. En var besvimt, og ble båret av en annen kollega. En tredje var i sjokk.

Vil gjenvinne tryggheten

I tredje etasje møtte hun Sissel Wilsgård. Hun hadde ansiktet dekket av blod, og de hjalp henne ned trappene.

– Vi kom til slutt ned i resepsjonen. Det så ut som ombygget kunne rase i den delen som vendte mot Grubbegata, så vi gikk motsatt vei. En mann kom mot meg, og førte meg bort.

Nersnæs ble fraktet i samme buss som Sissel Wilsgård til Legevakten.

– Da hadde jeg mobilisert alle kreftene mine, og jeg kollapset vel nærmest da jeg kom fram.

Det tok tid å få ut splintene av hodet, men i dag er hun i bra form.

– Jeg føler meg i helt fin form i dag, fysisk sett. Men noe av den grunnleggende tryggheten er borte.

Hun sier det var viktig for henne å komme raskt tilbake til jobb.

– Nå må vi gjenvinne tryggheten.