Streiken kan koste
Jens makten
– Bøndene, de fagorganiserte og Regjeringen snakker fra hvert sitt hjørne av virkeligheten, mener valgforsker
Anne-Cath ville droppe krigsscene i filmen om «Mormor og de åtte ungene» forteller regissør Erlend Thorstenson.
Du husker henne kanskje fra filmene - med grått hår, en lastebil på gårdsplassen, hunden Ovnsrøret og de åtte ungene?
Men visste du at Anne-Cath Vestly selv måtte be om rollen som «mormor» i filmene basert på bøkene hun selv hadde skrevet?
- I utgangspunktet mente jeg at hun var for ung til å spille mormor. Det var hun selv som måtte be om å få prøvespille. Hun sa: «Få på meg en parykk og litt sminke, så ser vi hvordan det går», forteller regissøren bak filmene «Mormor og de åtte ungene i byen» og «Mormor og de åtte ungene i skogen», Espen Thorstenson, til tv2nyhetene.no.
- Jeg er veldig glad for at hun ba om det.
Se video av Anne-Cath som «mormor»:
(artikkelen fortsetter under)
Natt til mandag døde den folkekjære forfatteren Anne-Cath Vestly, 88 år gammel.
Les mer:
Anne-Cath Vestly er død
- Dette er en trist dag
Din siste hilsen til Anne-Cath
Thorstenson minnes forfatteren, og ikke minst skuespilleren, Anne-Cath på en god måte.
- Hun var på parti med barna under innspillingen. Hun var en del av staben på den måten. Hun var en skuespiller som barna også var, forteller Thorstenson.
Men på spørsmål om hva han husker best, beskriver han en bestemt kvinne med mye meninger.
- Vi hadde lange diskusjoner rundt manuset til filmene. Hun var en sterk og meget bestemt person, forteller regissør Erlend Thorstenson til tv2nyhetene.no.
(artikkelen fortsetter under)
Relansering av filmen "Mormor og de åtte ungene ". Mormor og de 8 ungene samlet 23 år etter. Fra v. Mona (Charlotte Sanne Sivert), Milly (Inger Lise Helland Nilsen), Regissør Espen Thorstenson, Maren (Inger Johanne Byhring), Mor (Eli Ryg), Anne Cath Vestly, Mads (Peter Jackson), Mina (Karen Kolling Olsen), Martin (Svend Skjønsberg). Foto: Falch, Knut/SCANPIX
Særlig husker han godt diskusjonen rundt den siste scenen i filmen – hvor ungene på Tiriltoppen kriger mot de åtte ungene som var indianere.
- Hun kom til meg og sa «Du Espen, jeg angrer egentlig på denne delen av boken. Hadde det vært i dag, hadde jeg nok ikke skrevet det sånn. Det er så mye krig og vondt mellom mennesker og jeg har ikke lyst å filme denne krigen mellom barna. Kan vi ikke droppe det», forteller Thorstenson.
Men for Thorstenson var denne siste scenen viktig for fortellingen.
- For meg var det helt nødvendig å slutte filmen på denne måten. Det ble noen lange diskusjoner, men vi kom til slutt frem til en måte som Anne-Cath kunne gå med på, forteller regissøren.
Dermed avsluttes den andre filmen om mormor og de åtte ungene med at Mormor-Vestly kommer ut på marken og stopper «krigen» og ber barna sette seg ned og bli venner.
- På denne måten kunne Anne-Cath få lov å si at krig egentlig er noe forferdelige greier, minnes Thorstenson.
I motsetning til dagens mange eventyrbøker for barn, hvor kun fantasien setter grenser for historien, kan Anne-Cath Vestly beskrives som en jordnær og lavmelt forfatter.
Regissør Thorstenson tror dette er mye av hemmeligheten bak Vestlys popularitet.
- Hun skrev historier om dagligdagse ting. Hun la spennende og dramatiske ting inn i de små, små tingene som skjer i en familie, forteller Thorstenson.
Han husker at han, etter å ha skrevet det første filmmanuset, gikk gjennom boken og rev ut alle sidene som han hadde tatt utgangspunkt i.
- Jeg ble forbauset da jeg så at jeg hadde klart å lage en helaften spillefilm kun basert på 27 tynne sider. Det sier noe om dramatikken i bøkene, hvor for eksempel små dagligdagse opplevelser – som da Morten Minstemann ikke klarer å komme seg over steinen for å komme seg over gjerdet for å komme seg ned til sjøen for å bade – blir til spennende små historier som både barn og voksne kan kjenne seg igjen i. Man kan oppleve dramatikk, spenning og glede ut fra dette, sier Thorstenson som selv leste bøkene for sine barn da de var små.
- Vi hadde masse glede av de små historiene der. Det er vel derfor hun er blitt så populær. Det var en hyggelig familie hvor alle er fornøyde og glade, små ligger det noen små dramatiske, ikke uhyggelige, fortellinger der, sier filmregissøren.
| Publisert | 15.12.2008 08.43 |
| Oppdatert | 15.12.2008 10.59 |
Ole Aleksander
1953 – Ole Aleksander Filibom-bom-bom
1954 – Ole Aleksander på farten
1955 – Ole Aleksander får skjorte
1956 – Ole Aleksander og bestemor til værs
1958 – Ole Aleksander på flyttefot
1971 – Ole Aleksander hjemme og ute
1971 – Ole Aleksander og den slemme gutten
1971 – Ole Aleksander på skolen
1971 – Ole Aleksander på sirkus
1971 – Ole Aleksander og julepresangene
2002 – Ole Aleksander på skolen
2002 – Ole Aleksander flytter
Mormor og de åtte ungene
1957 – Åtte små, to store og en lastebil
1958 – Mormor og de åtte ungene i skogen
1959 – Marte og Mormor og Mormor og Morten
1960 – En liten takk fra Anton
1961 – Mormors promenade
1986 – Mormor og de åtte ungene på sykkeltur i Danmark
1999 – Morten og Mormor og Stormvind
Knerten-bøkene
1962 – Lillebror og Knerten
1963 – Trofaste Knerten
1964 – Knerten gifter seg
1971 – Knerten i Bessby
1973 – Knerten og forundringspakken
1974 – Knerten på sykkeltur
1998 – Knerten detektiv og Handelsreisende Lillebror
2001 – Knerten Politimann
2002 – Den store boken om Knerten
Aurora-bøkene
1966 – Aurora i blokk Z
1967 – Aurora og pappa
1968 – Aurora og den vesle blå bilen
1969 – Aurora og Sokrates
1970 – Aurora i Holland
1971 – Aurora på Hurtigruten
1972 – Aurora fra Fabelvik
Guro-bøkene
1975 – Guro
1976 – Guro og nøkkerosene
1977 – Guro alene hjemme
1978 – Guro og fiolinen
1979 – Guro og Lille-Bjørn
1980 – Guro på Tirilltoppen
1981 – Guro og Frydefoniorkesteret
Kaos-bøkene
1982 – Kaos og Bjørnar
1983 – Lilla Olaug og Lubben
1984 – Kaosgutten i Vetleby og verden
1985 – Kaos førskolegutt
1987 – Kaos og hemmeligheten
Ellen Andrea-bøkene
1992 – Ellen Andrea og mormor
1993 – Forundringspakken og Lagertha rasebasse
1994 – 5 på reise
1995 – Kostemarsj på Tirilltoppen
1996 – Mormor og én til hos Rosa
2000 – Småtassene og andre folk på Tirilltoppen
2002 – Monrad tenker
2004 – Monrad og mormor i den store klubben
– Bøndene, de fagorganiserte og Regjeringen snakker fra hvert sitt hjørne av virkeligheten, mener valgforsker
