– Få psykiske skader blant Afghanistan-soldater
Hittil er det avdekket få psykiske etterreaksjoner blant Afghanistan-soldater. Bedre forberedelser enn tidligere før FN- og Nato-oppdrag er grunnen, mener psykiater.
KRIGSVETERANER: Siden 2010 har den norske staten betalt 136,5 millioner kroner i erstatning til norske krigsveteraner. Bildet viser en norsk FN-soldat i UNIFIL-styrken i Libanon 1978. Foto: Gustav Jensen, Forsvaret / SCANPIX/SCANPIX
– Det er påfallende få etterreaksjoner blant norske soldater som har
tjenestegjort i Afghanistan.
Det sier psykiater Lars Wæiseth ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som i en årrekke har undersøkt norske soldater som har deltatt i krigshandlinger.
Foreløpige undersøkelser viser at det er få psykiske skader på norske Afghanistan-soldater sammenlignet med FN-veteraner fra norske kontigenter i Libanon.
Rundt 120.000 norske soldater har vært internasjonal tjeneste i Nato og FN-oppdrag etter andre verdenskrig. En del soldater, spesielt fra de tidligere FN-kontigentene i Libanon på 70- og 80-tallet sliter med senskader.
– Den første tiden etter å ha vært aktiv stridende har man det man kaller posttraumatiske reaksjoner. Noe som er gunstig å ha ved fronten. Men helst skal man jo skru av disse reaksjonene når man dimmiteres. Men for enkelte skjer ikke det. Det at man må ha årvåkenhet ved fronten, man sover lett, at man er skvetten. Og noen vil ta med seg dette inn i det sivile samfunn. Forsterkes dette videre, kan man få en tilstand som vi kaller en posttraumatisk stresslidelse som er på en måte yrkessykdommen blant soldater som har vært utsatt for harde stresspåkjenninger, forklarer Wæiseth.
– Har reaksjoner 60 år etter
Psykiateren er redd for at debatten om soldatenes psykiske helse blir feiloppfattet av folk.
– Nå virker det som at folk i Norge tror at man får psykiske skader hvis man
har vært i krigshandlinger. Vi har gjennomført undersøkelser av en norsk
bataljon som var i sammenhengende kamper i seks uker i Narvik i 1940. Omlag
70 prosent hadde reaksjoner som kan spores tilbake til stridshandlingene.
Men alle var ikke av negativ art. Reaksjonene kunne for eksempel være at de
tok avstand til vold. Dersom det kom bilder av vold på nyhetene, så skrudde
de ned lyden. Bloddryppende krim er uinteressant for mange, siden de har
opplevd dramatiske handlinger i virkeligheten. Reaksjonene for disse
soldatene kan være at man reagerer høye lyder, som smellende dører. Eller at
de reagerer når de hører tysk språk, forklarer Wæiseth.
Professor Lars Wæiseth er ekspert på militærpsykiatri. Foto: nkvts.no
Det er en situasjon at man kan lære seg selv å kjenne på en annen mulighet enn ellers, forklarer psykiateren. Foreløpige studier fra de som har vært i Irak og Afghanistan viser få tilfeller av psykiske ettervirkninger.
– I Irak fant vi ikke et eneste case med psykiske ettervirkninger blant 130 soldater som var der. I de orienterende undersøkelsene vi har gjort viser veldig få senskader. Men vi må sikre oss at det ikke underrapporteres over tid. Vi har nå fått i oppdrag av Forsvaret om å planlegge mer omfattende og oppfølgende undersøkelser, før under og etter kontigenten de har vært ute.
Vanskeligere for FN-oppdrag
Senskader betyr skader som bryter sent ut. Forskningen viser at reaksjonene kommer ganske umiddelbart og så vedvarer de. Det er sjelden av skadene dukker opp mange år etter opplevelsene.
– Det at reaksjonen dukker opp lang tid etter forekommer ikke så ofte blant
soldater. Det har man sett mer hos krigsseilere og konsentrasjonsleirfanger.
Derfor mener vi at det er nok å følge soldatene det første året. Nå gjør vi
undersøkelser 30 år etter av soldater fra første og andre kontigent av
UNIFIL. Den første kontigenten var jo også i kamphandlinger, og de var jo
ikke utvalgt slik de er nå.
Norske FN-soldater på patrulje i pansrede Sisu-kjøretøy i Sør-Libanon ved grensen mot Israel i mars 1998. Foto: Forsvaret/Anders G. Eriksen
Noe av grunnen til at man har mange psykiske skader blant norske FN-veteraner er at de ikke var forberedt like godt som de soldatene som sendes til Afghanistan i dag, mener Wæiseth.
– Libanon-soldatene var ikke valgt ut og samtrent slik soldatene er nå. De hadde et vanskelig mandat som FN-kontigent. Spesielt stressbelastende var det å ikke kunne få skyte tilbake når man blir skutt på. Det var veldig begrenset hva de kunne ta igjen på, og det krever et spesielt mot og selvrespekt det å kunne tåle å bli beskutt uten å kunne besvare ilden. Man kan ikke sammenligne FN og Nato-oppdrag.
Undersøkelser viser at en tredjedel av soldatene har det vanskeligst før kamphandlinger, en tredjedel under kampene og en tredjedel etter stridshandlingene. For mannskapene som er ute i Afghanistan i dag er det mye større oppfølging når man er i tjeneste enn for de som reiste til Libanon på slutten av 1970-tallet.
Mer forberedt enn tidligere
– Nå er jo norske soldater i kamp ukentlig i Afghanistan, vil man se flere ettervirkninger i framtiden?
– Jeg vil nok si at en del av de som tjenestegjorde i Libanon ville nok ikke
blitt godkjent for tjeneste i Afghanistan sammenlignet med de soldatene vi
har der idag. Man kan ikke
BEDRE FORBEREDT: De norske soldatene som tjenestegjør i Afghanistan er bedre forberedt enn tidligere. Dette kan også bidra til færre psykiske ettervirkninger. Foto: Aage Aune/TV 2
sammenligne det når det gjelder utstyr, seleksjon, og forberedelser. I dag
trener soldatene sammen i lang tid før et oppdrag, slik var det ikke blant
de første kontigentene til Libanon.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har nå fått i oppdrag av Forsvaret med å kartlegge behovet for forskning rundt norske Afghanistan-soldater. For eksempel hvor ofte de skal følges opp.
– De som er ute nå er mer mentalt forberedt på hva som møter dem, sier Wæiseth til tv2nyhetene.no.
– Hvordan kan man avdekke og forhindre ettervirkninger?
– Vi er jo avhengig av at personellet sier det som det er. Det er jo et dilemma at hvis man har stressreaksjoner, men man vil gjerne ut på oppdrag igjen, Hvor ærlig er man da på å rapportere det? Det er viktig å være åpen om det slik at det ikke fører til negativ karriere ved at man mister muligheter.Man kan jo bli enda sterkere av å ha gjennomarbeidet sterke reaksjoner som man har erfart i krigshandlinger. Det er viktig at man får gode behandlingstilbud.
| Publisert | 05.07.2010 17.08 |
| Oppdatert | 05.07.2010 17.41 |


