- Dette er en trist dag

Anne-Cath. Vestlys sønn, Jo Vestly, forteller at en ulykke for tre uker siden satte hans mor såpass tilbake at hun til slutt havnet i en komatilstand.

- For oss i familien så er dette en trist dag, sier Jo Vestly til TV 2 Nyhetskanalen.

- Hun har vært syk i noen år med Alzheimer men hun hadde et stygt fall for tre uker siden og fikk brudd på et bekkenben.

- Etter det så skjedde det en alvorlig dreining i utviklingen og den siste uken har hun nok vært i nærheten av et slags komatilfelle.

- Søndag ble det ekstra ille og det endte med at hun sovnet rolig inn, forteller Vestly.

Du kan skrive din siste hilsen til Anne-Cath. Vestly her.

Åpenhet i hennes ånd

Du har vært åpen om hennes sykdom, ønsket hun det selv?

- Det er vanskelig å uttale seg om fordi hun var aldri med på å gjøre denne vurderingen. Vi ble invitert av nasjonalforeningen for folkehelsen om å gi sykdommen et ansikt og syntes det var en riktig holdning å ta, min bror og meg, sier Jo Vestly og legger til:

- Jeg tror kanskje det er i hennes ånd å snakke åpent om det.

Her er Anne-Cath. Vestly og sønnen Jo i 1954. Foto: Scanpix

Aktiv forfatter i over 50 år

Mange tusen norske barn og flere generasjoner har vokst opp med hennes barnebøker. Midt i sorgen må du være stolt over hennes forfatterskap?

- Ja, det er helt klart. Det har vært veldig spennende å følge på nært hold hvordan hun klarte å kommunisere med såpass mange generasjoner opp gjennom årene.

Hun har jo vært aktiv forfatter i over 50 år.

Sterk innlevelsesevne

Hva tror du hun vil bli best husket for?

- Evnen til å identifisere seg med mennesker i forskjellige situasjoner. Jeg tror at hennes evne til innlevelse, den er det som gjør at hun har truffet så godt.

- Det er ikke de forskjellige historiene som er det viktigste, men møtet med mennesker på et allmenngyldig plan, sier Jo Vestly til TV 2 Nyhetskanalen mandag morgen.

Var en dedikert mor

Hvordan var det å dele moren sin med resten av Norge?

- Verken min bror eller jeg har delt henne med noen tror jeg. Hun var en dedikert og fokusert mor og satte klart skille mellom den oppgaven og det å skrive for oss alle.

- Det hører jo med til historien at vi også var blant publikummerne. Hun leste ikke bøkene spesielt for oss før alle andre fikk se eller høre historiene på radio og TV, avslutter Jo Vestly.