– Det har vært en god dag på jobben
Næringslivstopper og politikere er fra seg av begeistring etter nyheten om at Russland og Norge er enige om delelinjen i Barentshavet.
Tirsdag ble det kjent at Norge og Russland har blitt enige om et kompromiss om delelinjen i Barentshavet.
At avtalen var så nær ved å bli offentliggjort har blitt holdt svært hemmelig. Nyheten som ble offentliggjort på en felles pressekonferanse mellom statsminister Jens Stoltenberg og den russiske presidenten Dmitrij Medvedev kom overraskende.
Les også: Enighet om delelinjen i Barentshavet
Enormt område med mange ressurser
Enigheten innebærer at det strategiske partnerskapet på petroleumssektoren i nord nå kan realiseres på en helt ny og omfattende måte. Det åpner for aktivitet, verdiskaping, ringvirkninger for næringslivet.
TV 2 møtte en En jublende glad olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, på Akershus festning før den formelle lunsjen i forbindelse med statsbesøket.
– Dette er en stor dag. Jeg er veldig glad i dag. For vi har fått en avklaring i forhold til et stort område i Barentshavet og Polhavet, så dette her er stort, spennende og veldig løfterikt, sier Riis-Johansen til TV 2.
Det betyr at vi kan definere dette området som vårt eget. Vi kan undersøke havbunnen og kartlegge ressursene. Vi kan også se for oss aktivitet i dette området som vi ikke har kunnet før. Så det er en ny start i forhold til et område som er mye større enn det de fleste tenker over til daglig, sier ministeren.
Petroliumsforekomster
Russiske seismiske målinger på 80-tallet viste lovende petroleumsstrukturer i området. Generelt sier geologene at strukturene er mer lovende jo lenger øst man kommer i Barentshavet. Arild Moe advarer likevel mot å tro at en avklart grenselinje raskt vil føre til konkrete resultater.
– Selv om man utlyser lisenser i morgen, vil det ta noen år før bildet blir så klart at man kan tenke noe industrielt. Usikkerhetene som rammer den planlagte Stockman-utbyggingen vil også gjelde for dette området. Men det kan tenkes at kostnadsproblemene som hefter ved Stockman kan bli mindre dersom det finnes gassfelt i det tidligere omstridte området. En del geologer tror på det, sier Russland-ekspert Arild Moe som mener avtalen er en formidabelt gjennombrudd.
Store økonomiske konsekvenser
– Det er helt klart at dette er et område der det er viktig å få klarlagt de
ytre rammer for ressurskartlegging og senere utnyttelse til det beste for
begge land, sier administrerende direktør i NHO Johan G. Bernander til TV 2.
NHO er svært positive og ser mange muligheter etter det var klart at Russland og Norge er enige om delelinjen. Foto: TV 2
– Dette er aldeles strålende, så vel blåst, sier Bernander på vei til lunsj.
Den lokale avdelingen til NHO i Finnmark ser store muligheter etter at avtalen ble kjent.
– Dette er en historisk dag for næringslivet nasjonalt, i Nord-Norge og i Finnmark, sier regiondirektør Marit Helene Pedersen i NHO Finnmark.
– Dette gir norske, nordnorske og finnmarksbedrifter nye utviklingsmuligheter både i forhold til fiskerier og olje- og gassleting når vi får tilgang på de nye havområdene i næringssammenheng, sier hun og gratulerer både Norge og utenriksminister Jonas Gahr Støre for å ha forhandlet i land en vellykket avtale.
– Nytt næringseventyr
Også næringsminister Trond Giske (Ap) er svært fornøyd med den nye avtalen. Han sier den kan gi rom for et nytt næringseventyr i nord.
– Til nå har vi vært tilbakeholdne med å kartlegge verdiene som finnes under havbunnen i Gråsonen. Dersom det er store ressurser klarer vi forhåpentligvis å utbytte disse på en god og miljøvennlig måte, sier Giske til NRK.
Triumf for Støre
Støre har forhandlet med russerne med det mål for øyet å bli enige om de vanskelige grenseområdene i Barentshavet. Foto: TV 2
Utenriksminister Jonas Støre har satset mye for å få befestet Norges
kontinentalgrenser. I tre år har han jobbet med det klare mål å avklare alle
linjene i havet rundt Norge i sin tid som utenriksminister. At dette nå har
lykkes, er en stor triumf for Støre.
– Det kjennes godt. Det var viktig at vi klarte å holde dette tett til brystet. For det har vært jobbet med dette til midt på dagen i går, sier Støre til TV 2.
– Det var viktig at vi kunne jobbe i fred og ro som vi trengte, sier han.
Støre forteller at det på russisk og norsk side har vært satt en kurs om å bli enige de siste tre årene, og at tilliten og stabiliteten mellom forhandlingslederne og nasjonene var en forutsetning for at avtalen kom i havn.
På sin profil på Twitter skriver Støre godt og godt: «Det har så langt vært en god dag på jobben».
Den 40 år gamle grensetvisten er løst ved å dele det omstridte området på omkring 175.000 kvadratkilometer i to tilnærmet like deler.
| Publisert | 27.04.2010 13.51 |
| Oppdatert | 27.04.2010 14.06 |
- Forhandlingene om delelinjen ble innledet i 1974 mellom Norge og Sovjetunionen
(senere Russland).
- Det omstridte området er 175.000 kvadratmeter stort, noe som tilsvarer ca.
halve Norges flatemål, og har gjeldt en midlertidig avtale om
fiskerettighetene, den såkalte gråsoneavtalen, inngått 1978 og siden
forlenget med ett år av gangen.
- I 1988 ble den norske statsminister Gro Harlem Brundtland og Sovjetunionens
statsminister Nikolai Rysjkov enige om at det skulle trekkes en
grenselinje mellom midtlinjen og sektorlinjen, og forhandlingene pågikk
inntil de stoppet opp ved oppløsningen av Sovjetunionen i 1991.
- Forhandlingene fortsatte i 1993 med et forslag fra russerne om en større
internasjonal deltakelse i utvinningen av ressursene. Under president
Boris Jeltsins besøk i Oslo i 1996 ble spørsmålet om petroleumssamarbeid
mellom Norge og Russland i Barentshavet knyttet til grenseforhandlingene.
- Delelinjeavtalen som ble inngått 27. april 2010 innebærer at det omstridte
området deles i to tilnærmet like deler.
- Løsningen vil også omfatte bestemmelser om samarbeid på fiskeri- og
petroleumssektoren. Norge og Russland ønsker å videreføre og styrke
samarbeidet om forvaltningen av de levende ressursene i området.
Kilde: Store norske leksikon

