Ine Marie Eriksen Søreide svarer om Afghanistan

1. Hva er den viktigste målsettingen med oppdraget i Afghanistan?

- I utgangspunktet er vi i Afghanistan for å forhindre at landet igjen kan brukes som en base for å planlegge og utføre angrep mot oss eller våre allierte. Under Taliban-regimet frem til 2001 var landet et fristed for terrorister som truet internasjonal fred og sikkerhet.

Men for å oppnå dette målet på sikt må man skape stabilitet gjennom å bygge opp en rimelig fungerende stat med en akseptabel grad av legitimitet over hele landet. Det er også et mål i seg selv å bidra til sikkerhet, stabilitet og utvikling, og å avhjelpe den meget vanskelige humanitære situasjonen i store deler av landet.

2. Hva er mulig å oppnå for Vesten i Afghanistan etter Høyres vurdering?

- Det er grunn til å legge seg på minne hva president Obama sa i sin åpningstale til FNs generalforsamling i september: "The perfect must not be the enemy of progress". Det betyr at vi må vurdere hva som er mulig å oppnå ut fra en nøktern vurdering av at Afghanistan er et helt annet samfunn enn Norge og at våre idealer om demokrati, statsinstitusjoner og samfunnsstruktur ikke umiddelbart kan overføres til Afghanistan. Men det også et annet viktig aspekt ved innsatsen: Vi kan ikke forvente å lykkes hvis vi ikke er villige til å være i landet til afghanerne er reelt sett i stand til å ta ansvar for egen sikkerhet og statsbygging.

3. Hvilke tegn ser du - hvis noen - på at situasjonen er iferd med å forbedre seg/stabilisere seg?

- Det afghanske parlamentet oppfattes å være relativt fungerende, og det et visst håp knyttet til dette. Samtidig er det en utfordring at maktbalansen mellom parlamentet og regjeringen ikke er jevn. Et sterkt parlament er ikke vanlig, og det betyr for eksempel at lover som vedtas ikke nødvendigvis følges.

- Videre er det helt avgjørende å få ned de sivile tapene. Det er tegn til forbedring på dette området, etter at det ble laget klarere retningslinjer for maktbruk. Særlig gjelder dette bruk av flystøtte, fordi luftangrep er det som har skadet flest sivile. Likevel er det slik at de sivile tapene som følge av angrep fra opprørere øker. Dette har blant annet sammenheng med økt aktivitet fra Taliban i enkelte provinser. Villigheten til å ta innover seg de strategiendringene general McChrystal har foreslått vil bli avgjørende fremover. Det er også positivt at langt flere barn og unge, særlig jenter, får skolegang, og at større deler av befolkningen har tilgang til grunnleggende helsetjenester.

4. Bør valgfusket i Afghanistan få konsekvenser for Vesten og Norges strategi i Afghanistan?

- Ja. Det betyr blant annet at det må stilles enda strengere krav til korrupsjonsbekjempelse, transparens og bygging av statsinstitusjoner. Det er grunn til å være meget skuffet over Karzais håndtering av valget og at det fant sted omfattende valgfusk.

- USAs utenriksminister varslet i dag at USA kan komme til å fryse bistanden til Afghanistan dersom det ikke kan attesteres at pengene går via statlige organer som kan ansvarliggjøres for brukes av pengene. USA krever også at det opprettes en domstol for store forbrytelser og en kommisjon mot korrupsjon. Generelt synes det som om USA nå skjerper kravene til og tonen mot afghanske myndigheter, og det bør Norge støtte fullt opp om.

5. Bør Norge ta initiativ til - eller være sentral i - en diskusjon om exit-strategi for Nato i Afghanistan?

- Det pågår en løpende strategidiskusjon i NATO allerede. Denne gjelder både strategien for operasjoner og hvordan man skal oppnå det som er et endelig mål - å kunne trekke ut internasjonale styrker, samtidig som en tilstrekkelig god sikkerhetssituasjon kan opprettholdes. At Norge deltar og bidrar inn i den debatten er naturlig, men samtidig må alle allierte slutte opp om den strategien man vedtar.

6. Canada og Nederland har besluttet å trekke seg ut (2010 og 2011). Bør Norge være blant de første som trekker seg ut - eller blant de siste landene som blir igjen i Afghanistan, sammen med USA? (det er ikke en exit-dato jeg ber om)

- Hvor lenge et norsk bidrag skal være i Afghanistan må vurderes i samråd med våre allierte og afghanske myndigheter. Vi bør delta så lenge som det er nødvendig, og ta del i en samlet alliert nedtrapping og eventuell utrekking av militære styrker. Om det blir tidlig eller sent i en slik prosess bør avgjøres av operasjonelle vurderinger.

7. Når er situasjonen "god nok" til at Nato og Norge kan trekkes seg ut av Afghanistan (nevn viktige milepæler eller det du mener er "målestokken" på fremskritt).

- Dette er et spørsmål som ikke kan besvares i generelle vendinger - sikkerheten må rett og slett være "god nok". Det er viktig at man ikke setter seg rigide målsetninger i forhold til dette, men at Norge vurderer dette i samarbeid med våre allierte og med regjeringen i Kabul. Det vil være tilnærmet umulig for Norge, og alle andre vestlige land å insistere på fortsatt tilstedeværelse i Afghanistan dersom en demokratisk valgt afghansk regjering mener sikkerheten er god nok og ønsker oss ut av landet. Dette finnes det med andre ord ikke noe fasitsvar på. Vi bør dra så snart som mulig, men må være så lenge som nødvendig. Hvor lenge det er nødvendig å bli vil være noe Norge må finne ut av i samarbeid med våre allierte og med den afghanske regjeringen.