Sarah levde 13 år på flukt med pappa

41 år gamle Sarah Finkelstein var fire år gammel da hun ble bortført av faren. Foreldrene hennes var separert, og hun skulle være med faren til Frognerparken for å leke. I stedet ble det flytur til New York.

Flyttet over hele Nord-Amerika

Flyturen ble starten på en rotløs tilværelse for Sarah, som levde 13 år på flukt med faren. Den norskamerikanske kvinnen forteller sin sterke historie i avsnitt nummer to i Dokument2-serien om barnebortføringer.

Les også: Barnefaren tok Camillas sønn: – Jeg tenker på ham hver dag

– Vi var mer eller mindre hele tiden på flukt, og flyttet fra New York til Philadelphia, til Miami, til Canada, til Mexico, til Los Angeles. Vi reiste rundt i Greyhound-buss, sier Sarah i filmen, som skal sendes på TV 2 onsdag kveld kl.21.40.

– Faren min vekket meg noen ganger midt på natten og sa «nå må vi dra. Nå kommer hun», forklarer Sarah.

Del på facebook

Så bilde av seg selv på melkekartong

I filmen forteller Sarah Finkelstein at faren ville ha henne til å glemme moren. Vendepunktet kom da hun oppdaget at hun var meldt savnet.

– Jeg var ca. 12–13 år gammel, og vi spiste frokost med en familie som vi hadde blitt kjent med der. Det var en melkekartong foran meg, med bilder av savnede barn – det sto «missing children», sier Sarah. KJEMPER FOR BARNA: Tommy Hoholm har vært i møte med justisminister Knut Storberget om hvordan han skal få sine barn tilbake fra Slovakia. Foto: TV 2

Bilder av som er meldt savnet i USA blir distribuert på melkekartongene, men Sarah tenkte ikke på seg selv som savnet.

– Så ser jeg at er et bilde av meg på den kartongen. Jeg fikk helt sjokk. Det var starten på å se på det som har skjedd med meg på en annen måte og begynne å være mer kritisk til det faren min hadde gjort og fortalt, sier Sarah, som av faren var blitt opplært til å se på mor som den onde og faren som redningsmann.

Til slutt tok hun mot til seg og ringte moren i Norge, som hun i dag har kontakt med.

Les også: Rekordmange barn bortføres fra Norge

Favoriserer egne borgere

I dag jobber Sarah Finkelstein med nettopp barnebortføringer, og er engasjert i organisasjonen Pact. I arbeidet med Pact og med studier om temaet har hun sett at domstolene favoriserer den som har barna med seg til hjemlandet.

Et eksempel i filmen er Tommy Hoholm fra Øksnes kommune i Nordland, som de siste seks årene har kjempet for å få tilbake sine to gutter fra Slovakia. Men også norske domstoler har favorisert nordmenn som har tatt sine barn med seg til Norge.

– Det har noe med at vi alle mener at vi er egentlig best og det er tryggest hos oss. Og vi kan dette best, eller vi vet best hvordan å løse en sånn sak. Det har noe med å slippe litt og si at nei, vet du hva – det er egentlig like godt å bo hvor enn det skal være som det er i Norge, sier hun.

Les også: Barnebortføringer tema i spørretimen

Fellesnevneren for foreldre som opplever at barna blir bortført er at bortføreren blir belønnet, fordi det ifølge Haagkonvensjonens artikkel 15 kan være uheldig for barnet å flytte tilbake når det har oppholdt seg lenge i et annet land.

Det siste året ble 64 barn bortført fra Norge til utlandet. 30 barn ble bortført til Norge.