Kritikk mot marineinnsats: – Mislykket piratjakt

Nå vokser kritikken mot den internasjonale marineinnsatsen.

– Det handler mer om politikk og PR enn faktisk å gjøre jobben. Marineinnsatsen er ikke kostnadsmessig forsvarlig. Den har ingen effekt. Den virker ikke, sier Mohamed Abshir Waldo, en somalisk menneskerettighetsforkjemper og journalist som har skrevet mye om piratproblemene utenfor Afrikas Horn.

Se hele dokumentaren på TV 2 Sumo (Betaltjeneste)

Nansen uten fangst

Den 1. august seilte den norske fregatten KNM Fridtjof Nansen til Adenbukta for å delta i kampen mot piratene under kommando av EUs sjømilitære styrke NAVFOR. Men foreløpig har ikke Nansen og hennes mannskap klart å pågripe én eneste pirat. To ganger er fartøyets lettbåter blitt beskutt av væpnede menn de har truffet på sjøen og den 22. august anholdt de norske marinejegerne en piratbåt med sju væpnede menn om bord. I alle tilfellene fikk de mistenkte seile videre uten at pågripelser ble gjort.

– Kravene til bevisførsel i denne typen saker er veldig strenge, sier sjefen på Fridtjof Nansen, Ole Morten Sandquist til TV2. Arkivfoto: KNM «Fridtjof Nansen» © Forsvaret

Les også: Norske soldater i skuddveksling utenfor Somalia

Angriper marineskip

For at pirater skal kunne pågripes og siktes må de i praksis tas imens de utfører en pirathandling. Funn av våpen, stiger og annet piratutstyr holder ikke som bevis i Kenya, som er landet EU og Nato har overtalt til å ta imot arresterte sjørøvere.

Og selv i de tilfellene de blir tatt på fersken blir somalierne ofte satt fri igjen, avslører en av Somalias pirathøvdinger i dokumentaren ”Piratjegerne”, som sendes på TV2 i kveld kl. 21.40.

– Noen ganger gjør vi feil og kaster krokene våre opp på et krigsskip, forteller Ali Arif, som er leder for en gruppe på 20 pirater i byen Eyl.

– Da kaster de bare krokene ned igjen og spør om vi har livet kjært. Så får vi seile videre. Men først ber vi om å få vann, og det får vi.

Juridisk hodepine

Noe av årsaken til at det er så vanskelig å få pirater dømt er at avtalen med Kenya er uklar og omstridt. 3,8 millioner dollar får landet tilført årlig via FN for sikre rettergang av somaliske sjørøvere. Men ifølge en kenyansk høyesterettsadvokat er ikke dette i nærheten av å dekke de reelle utgiftene til advokater, tolker og fengselsceller.

– Jeg representerer akkurat nå 32 av de 120-130 piratene vi har her nå. En stor andel av det totale antall saker, altså. Men ikke i én av sakene har jeg hittil fått utbetalt en eneste penny i honorar, sier Francis Kadima til TV2.

– I Kenya har vi akkurat nå 90.000 kriminalsaker som venter på å komme opp for retten. Fengslene våre er overfylt allerede.

For første gang innrømmer nå også det offisielle Kenya at landet er i ferd med å få nok pirater.

– Vi tar imot bare så mange vi har kapasitet til. Dette er et bestemt antall. Utover dette tar vi ingen, sier Alfred Mutua, regjeringens offisielle talsmann.

Se video. (Artikkelen fortsetter under):

Pirater gir blaffen

Dersom piratene vet at de gang etter gang kommer til å slippe unna rettsforfølgelse, har det internasjonale samfunnets marineinnsats ingen effekt, mener advokat Kadima.

– Det gjør dem bare enda mer innbitte. Piratene gir blaffen. Simpelthen blaffen.

Tallene viser at Kadima har et poeng. Så langt i år er det ifølge Norges rederiforbund registrert 205 piratangrep og 44 vellykkede kapringer. I hele fjor var det ”bare” 141 angrep.

Minst 27 marineskip fra nesten 20 land er nå i aksjon i Adenbukta og Det indiske hav. Men piratene har skjønt at det er i den trange Adenbukta mellom Somalia og Jemen at tettheten av marinefartøyer er størst. De har derfor utvidet sine jaktmarker og har i det siste angrepet skip så langt som 1800 kilometer øst for Somalias kyst.

– De lærer av sine feil. De gjør seg erfaringer og tilpasser seg, forteller Mohamed Abshir Waldo.

– Så langt har de vært forsiktige og sjelden skadet skip og mannskap. Men faren er hvis de en dag de blir trengt opp i et hjørne. Da kan de finne på hva som helst, sier menneskerettighetsforkjemperen.

Løsning på land

Flere og flere internasjonalt anerkjente eksperter tar nå til orde for at de enorme summene brukt på marinestyrker heller bør brukes for å bedre situasjonen og styrke rettsvesenet i det krigsherjede Somalia. FEIL TAKTIKK: Flere eksperter tar til orde for at løsningen på piratproblemet ligger på land i borgerkrigsherjede Somalia.

– Summene vi bruker på marineskip er astronomiske. Vi er nødt til å komme opp med en annen metode å bekjempe piratene på, sier terrorekspert Loretta Napoleoni.

– Jeg tror pengene må brukes på land, sier Somalia-ekspert Stig Jarle Hansen.

Hansen som nylig har vært i Somalia og intervjuet pirater, som del av en vitenskapelig avhandling om sjørøveriet tror lokale politifolk er et billig og enkelt alternativ til kanonbåter.

– En gjennomsnittlig politilønn i Somalia vil være rundt hundre dollar per måned.

For prisen av å sende KNM «Fridtjof Nansen» på piratjakt kunne du lønnet minst 100.000 politifolk, sier Hansen.