Norge bidrar til å bygge opp en styrke i Afghanistan som landet ikke kan finansiere selv, og som man risikerer kommer til å delta aktivt i en borgerkrig når internasjonale styrker trekker seg ut. Det sier flere eksperter i dokumentaren «Krigens pris» på TV 2.

Etter ti år i krig er norske soldaters viktigste oppgave i Afghanistan å lære opp afghanske soldater. Opplæringen er en sentral del av planen om å hente norske soldater hjem fra et oppdrag som blir stadig farligere. Det uttalte målet er at afghanerne selv blir klar til å ta over ansvaret fra 2014.

– Trenes opp til borgerkrig

Men utstyret er dyrt, og språkproblemene enorme. Mange av de afghanske soldatene er analfabeter, og om lag 25 prosent av soldatene deserterer. Noen av desertørene går over til fienden, etter å ha blitt lært opp i militær strategi av norske soldater, og etter å ha mottatt dyre, sofistikerte våpen fra Norge.

– Man kan se det på den måten at man har forsynt afghanerne med store mengder våpen og trent dem opp til å drive krigføring, men uten at det kommer til å føre til stabilitet. Snarere at afghanerne kommer til å bruke disse våpnene og kunnskapen mot hverandre, sier Nupi-forsker Helge Lurås i dokumentaren «Krigens pris» som sendes på TV 2 i kveld klokken 21.40.

Men tross ekspertenes advarsler, hevder norske politikere hardnakket på at utviklingen i Afghanistan går i riktig retning.

Mål om å unngå krig og bidra til fred

– Formålet med Natos operasjon, og Norges bidrag, er jo nettopp å unngå krig i fremtiden og bidra til fred, sa statsminister Jens Stoltenberg da han besøkte Afghanistan våren 2010.

Uttalelsene til Stoltenberg kom få uker etter at norske soldater hadde deltatt i kamper som Forsvaret selv omtaler som de hardeste siden andre verdenskrig, og få uker før fire norske soldater ble drept i et veibombeangrep, 27. juni 2010.

I siste del av dokumentarserien «Krigens pris» som sendes på TV 2 onsdag, skryter alle med politisk og militært ansvar av opplæringsprogrammet som styres av norske soldater.

– Jeg tror at vi ganske snart vil se at afghanerne kan leve et tryggere og sikrere liv med eget politi og eget forsvar, sier statssekretær i Forsvarsdepartementet, Roger Ingebrigtsen (Ap).

Se Krigens pris del 1. «Makt og avmakt»

Se Krigens pris del 2. «Den harde veien ut»

Faremo: – Vi har lyktes

– Afghanerne selv sier at deres liv er tryggere og bedre nå enn tidligere, sier forsvarssjef Harald Sunde.

– Så du tror at ved hjelp av mentorstyrkene så kan afghanerne være bedre skikket til å ivareta sin egen sikkerhetssituasjon fra et par år frem i tid?

– Så absolutt. Allerede nå er de i stand til å ta vare på sin egen sikkerhet i flere områder.

I slutten av oktober 2011 var daværende forsvarsminister Grete Faremo på besøk i Afghanistan for å snakke om tilbaketrekningen. Hun besøkte også leiren hvor norske mentorer lærer opp den afghanske hæren.

– Vi har lyktes godt med å lære opp afghanske soldater i den delen av Afghanistan hvor våre soldater står, sa hun da.

LES OGSÅ: Christian (31) sendt hjem med skuddskader – drept to måneder senere

– Tomme ord

Ekspertene er imidlertid på ingen måte positive til utviklingen, og deres syn står i grell kontrast til uttalelsene fra norske politikere.

– Om man ser på det afghanske sikkerhetsaspektet, så er det tomme ord. De har enormt høye deserteringsrater og de har ingen evne til å finansiere seg selv, sier Helge Lurås.

I tillegg er finansieringen av den afghanske hæren en stor utfordring. Styrkene Nato bygger opp er så stor at den vil kreve tre ganger Afghanistans statsbudsjett. Og ingen vet om det vil eksistere en sentralmakt som har kontroll over hæren etter at Nato-soldatene trekker seg ut i 2014

– Vi har greid å militarisere Afghanistan i en målestokk som skaper problemer med å kontrollere disse styrkene. Hvem skal betale for dem? Hvem kommer de til å kjempe mot? spør Afghanistan-ekspert Astri Suhrke ved Christian Michelsens Institutt.

LES OGSÅ: – Nordmenn flest ville tålt hele sannheten om Afghanistan

– Et av verdens aller fattigste land

Få nordmenn kjenner Afghanistan så godt som Kai Eide. Fra 2008 til 2010 var den tidligere Nato-ambassadøren FNs spesialutsending til Afghanistan, hvor han daglig var i tett dialog med både afghanske myndigheter og de internasjonale styrkene.

– Jeg tror man bygger det opp til noe langt større enn det som er mulig. Man kan ikke ha afghanske sikkerhetsstyrker på 350-400.000 soldater. Dette er et av verdens aller, aller fattigste land. De har ikke råd til å vedlikeholde det, sier Kai Eide.

LES OGSÅ: Norges hemmelige krigere letter på sløret: – Vi hadde en mulighet til å få afghanerne til å velge vår side

Faremo ønsker ikke å spekulere i fremtiden

Til tross for ekspertenes advarsler, ønsker ikke Grete Faremo å spekulere i hva som vil skje med de opptrente afghanske soldatene etter at internasjonale styrker trekker seg ut.

– Så langt har styrkene vist en måte å handle på og lokalitet som ikke gjør det riktig å spekulere i slikt, sier hun.

– Men er du redd for at dette kan komme ut av kontroll?

– Jeg tror alle ser at det er usikkerhet knyttet til dette.

Se siste del av dokumentarserien «Krigens pris» på TV 2 onsdag kl. 21.40