Ble krigsinvalid - lever på 67 kr dagen
14 år etter at den tidligere soldaten Ronny Sandberg kom hjem, jages han fremdeles natt og dag av minnene fra FN-tjenesten. Han er i dag 100 prosent arbeidsufør og lever på 67 kroner dagen.
Den tidligere FN-soldaten Ronny Sandberg (42) er i konstant stridsberedskap. 14 år etter at han kom hjem fra kontingent 33 i Libanon jages han fremdeles natt og dag av minnene fra FN-tjenesten.
Søvnløshet, angst, mareritt, flashbacks. Han tør ikke ta buss eller T-bane. Han unngår folkemengder. Den store mannen er redd – nesten hele tiden.
FN-tjenesten, som bare skulle være en pause i studiene, ble til minner som har gitt ham diagnosen posttraumatisk stresslidelse, PTSD.
Idag er Ronny Sandberg 100 prosent arbeidsufør og lever på uføretrygd – for 67 kroner dagen.
LES OGSÅ: Ronny møtte Forsvarssjefen i TV-debatt
Han er en av soldatene du møter i dokumentaren «Nervekrigen».
Fikk billighetserstatning
- Det har kostet. Seks måneder ute – og ufør resten av livet. Du blir bare kjippet ut av uniformen og jaget hjem, og så får du beskjed om å klare deg så godt du kan, sier Sandberg.
FN-oppdraget gjorde Ronny arbeidsufør.
Ronny Sandberg er en av 144 veteraner som har fått utbetalt
billighetserstatning etter psykiske senskader. Men med et gjennomsnittsbeløp
på 220 000 kroner, og en framtid på uføretrygd, har veteraner som Sandberg
en tung kamp å kjempe for å få et økonomisk livsgrunnlag.
Soldaten har bevisbyrden
I dag omfattes ikke soldater med psykiske senskader av det vanlige sikkerhetsnettet som arbeidstakere har. For å få erstatning for tapt og fremtidig arbeidsfortjeneste, må skadde veteraner bevise at de ble syke av FN-tjenesten, ikke av andre hendelser i livet. Bevisbyrden ligger på den enkelte soldat. I jakten på dokumentasjon av enkelthendelser som har forårsaket lidelsen, må tidligere soldater saumfare Forsvarets egne arkiver og krigsdagbøker. I prosessen møter de det de frykter mest – minnene.
- Det er i realiteten en ny krig – og en form for psykologisk krigføring fra vår tidligere arbeidsgiver, sier Sandberg om den årelange vandringen i byråkratiets irrganger.
Han hevder Forsvarsdepartementet motarbeider sine egne veteraner, ved å trenere erstatningsprosessene og begrense skadeomfanget.
- Har ingen framtid
Selv med diagnosen PTSD får Ronny Sandberg i dag ingen psykiatrisk behandling i helsevesenet. Så lenge han er involvert i en uavklart rettsprosess mot staten, har behandlingsapparatet konkludert med at han ikke er ”mottagelig” for behandling.
Med vissheten om at erstatningssakene kan ta opp til 7 år, ser Sandberg mørkt på framtiden:
- Stortinget sendte oss ut for å kjempe demokratiets sak på fremmed jord. Da vi kom hjem med skader, hadde fellesskapet ingen hjelp å tilby. Slik jeg ser det, har jeg ingen framtid. Jeg tør ikke engang tenke så langt.
| Publisert | 31.03.2008 08.47 |
Ifølge Forsvaret har norske soldater deltatt i disse internasjonale operasjonene fra 1947 til 2003:
Tysklandsbrigaden 1947-1953, 50 000 soldater
UNMOGIP (Kashmir) 1949-1994, 140 soldater
NORMASH (Korea) 1951-1954, 623 soldater
UNEF 1 (Gaza) 1956-1967, 10 989 soldater
UNTSO (Midtøsten) 1956-, 605 soldater
ONUC (Kongo) 1960-1964, 1 173 soldater
UNIFIL (Libanon) 1978-1999, 21 400 soldater
UNOSOM 1,2 (Somalia) 1988-1995, 260 soldater
Desert Storm (Golf-krigen) 1991-1992, 350 soldater
UNIKOM (Irak og Kuwait) 1991-1994, 169 soldater
UNPROFOR (Kroatia) 1992-1995, 4 401 soldater
IFOR (Bosnia-Hercegovina) 1995-1996, 1 777 soldater
UNPF (Kroatia) 1995-1996, 162 soldater
UNPREDEP (Makedonia) 1995-1999, 808 soldater
SFOR (Bosnia-Hercegovina) 1996-, 3 650 soldater
KFOR (Kosovo) 1999-, 7000 soldater
Allied Force (Napoli) 1999, 250 soldater
ISAF/Enduring Freedom (Afghanistan og Kirgisistan) 2001-, 550 soldater pluss spesialstyrker
I tillegg kommer operasjoner der færre enn 100 soldater har deltatt (Albania,
Angola, Bosnia-Hercegovina, El Salvador, Eritrea, Etiopia, Guatemala,
Hellas, Iran, Irak, Jemen, Kashmir, Kongo, Kosovo, Kroatia, Makedonia,
Sinai, Øst-Timor).
Kilde: Norsk Forsvarshistorie, bind 5



