Dagfinn Høybråten svarer om Afghanistan

1.Hva er den viktigste målsettingen med oppdraget i Afghanistan?

Å bidra til fred og stabilitet i landet. FNs sikkerhetsråd har gjentatte ganger uttalt at situasjonen i Afghanistan er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. I samsvar med et mandat fra FN, og en invitasjon fra den afghanske regjeringen, har Norge sendt militære bidrag. Ambisjonen er at Afghanistan ikke på ny blir et arnested for internasjonal terrorisme.

2. Hva er mulig å oppnå for Vesten i Afghanistan, etter KrFs vurdering?

Man skal ikke overdrive hva som er mulig å oppnå på kort sikt, med hensyn til samfunnsendring etter vestlige målestokker. Den afghanske kulturen og landets sosiale systemer er sterkt forskjellig fra våre, og kulturendringer tar tid.

3. Hvilke tegn ser du - hvis noen - på at situasjonen er iferd med å forbedre seg/stabilisere seg?

Situasjonen er meget sammensatt og det kan fort bli misvisende å generalisere. Selv om det gjøres framskritt med hensyn til opplæring, trening og kapasitetsutvikling for afghanske styrker og politi, er det langt igjen. Og ulike militante gruppers sabotasje, attentats- og selvmordsaksjoner har til dels økt og tatt nye og farlige former, blant annet ved økende grad av veibomber. Slike aksjoner skjer nå i større deler av landet enn for en tid siden.

4. Bør valgfusket i Afghanistan få konsekvenser for Vesten og Norges strategi i Afghanistan?

Valgfusket har allerede fått konsekvenser. Fra en rekke vestlige land er det i den senere tid gitt klare beskjeder til president Karzai om kritiske merknader til valgprosessen og tilhørende forventninger om tiltak for å få til en markant bedring av situasjonen. Dette er også formidlet fra norsk side, senest ved utenriksministerens besøk i Afghanistan nå i november. Det er handlinger - og ikke bare ord - som kan vise om disse krav oppfylles.

5. Bør Norge ta initiativ til - eller være sentral i - en diskusjon om exit-strategi for Nato i Afghanistan?

- Det skjer i NATO-sammenheng stadig drøftinger av NATOs strategi, og denne har selvsagt nær sammenheng med hvilke mål en skal sette seg engasjementet og dermed forutsetningene for en exit-strategi. Norge har tatt - og må fortsatt ta aktivt del i denne utformingen av NATOs strategi i Afghanistan, inklusive en felles plan for hvordan utenlandske tropper gradvis skal trappe ned og avslutte sitt engasjement.

6. Canada og Nederland har besluttet å trekke seg ut. Bør Norge være blant de første som trekker seg ut - eller blant de siste landene som blir igjen i Afghanistan, sammen med USA?

- Norges militære deltakelse og planlegging av tidspunkt for exit må primært vurderes ut fra de faktiske forhold i Afghanistan, og være relatert til den felles strategien for de internasjonale stabiliseringsbidragene. Andre enkeltlands beslutninger om opptrapping og nedtrapping av militære bidrag kan ikke være styrende for dette.

7. Når er situasjonen "god nok" til at Nato og Norge kan trekkes seg ut av Afghanistan?

- Det må være et mål å kunne avslutte de norske militære bidrag så snart dette er forsvarlig. Ut fra en realistisk vurdering av konfliktsituasjonen i og rundt Afghanistan har det hele tiden vært klart at dette vil ta tid. Utviklingen i de pakistanske naboregionene til Afghanistan blir for eksempel viktig også for utviklingen i Afghanistan. For raskest mulig å få stabilisert situasjonen nok til at Norge og andre bidragsytende land kan gjennomføre en avslutning av de utenlandske militærbidragene, må Norge i større grad prioritere opplæring, støtte og trening av afghanske styrker.