Onsdag ble det kjent at Frp-topp Ulf Leirstein har sendt pornografi til flere unge, mannlige partifeller i hjemfylket Østfold.

Samme dag valgte også lederen i Unge Høyre, Kristian Tonning Riise, å trekke seg. Ungdomspartilederen sa at #metoo-kampanjen har vært en vekker for ham, og at han ikke har vært sin rolle som tillitsvalgt bevisst nok.

Professor Willy-Tore Mørch, som forsker på barn og psykisk helse ved Universitetet i Tromsø (UiT), mener politikken er særlig utsatt for seksuell trakassering i skjeve maktforhold.

– Hvis du har makt, du klatrer i politisk system og blir en leder og maktperson, så er du i en posisjon hvor du er vant til å utøve makt. Du er vant til å bli sett opp til av de yngre. Da kan man innbille seg at man har tillatelse til å gå over grenser, sier han.

– Maktpersoner blir uoppnåelige

Professor i psykologi Willy-Tore Mørch, Universitetet i Tromsø.
Professor i psykologi Willy-Tore Mørch, Universitetet i Tromsø. Foto: TV 2

Mørch er også kritisk til måten ungdomspartier er organisert på, og mener kontakten med moderpartiene kan skape en kultur som øker risikoen for seksuell trakassering.

– Jeg er kritisk til at disse organisasjonene har en slags politikerutdannelse, slik at de hele tiden er i kontakt med de eldre, etablerte politikerne. Da streber man etter å nå dit selv, sier han.

– Maktpersonene blir litt uoppnåelige, de blir helter man ser opp til. Og når de etablerte politikerne opplever å bli sett opp til, kan de innbille seg at de kan gå lenger i møte med ungdomspartiene. Det er et problem, mener han.

Tidligere i januar kartla TV 2 at seks av de store ungdomspartiene i landet har fått varsler om seksuell trakassering i løpet av det siste året. I både Unge Høyre og AUF omhandlet noen av varslene også tillitsvalgte i moderpartiene Høyre og Arbeiderpartiet.

Mørch mener det er et tankekors at ungdomspartiene i stor grad styrer på egne premisser.

– I lukkede systemer som ikke har innsyn utenifra, som politiske organisasjoner er, kan det utvikle seg en egen normal og egne regler. Det kan bli en krets som beveger seg lenger og lenger fra det som er greit, sier han.

– Kan bli engstelig

Mørch sier unge i aller høyeste grad kan bli påvirket av seksuell trakassering og at konsekvensene kan bli store videre i livet.

– Man kan bli engstelig for å gå inn i naturlige seksuelle relasjoner og vegre seg for kjærlighetsforhold, sier han.

Professoren understreker at det ikke trenger å være snakk om fysiske overgrep for at man skal bli påvirket negativt.

– Ubehagelige hendelser kan sette seg skikkelig, og spesielt når de utføres av rollemodeller og folk man ser opp til. Da blir effekten forsterket, sier han.

– Vet at det skjer grenseoverskridende atferd

Generalsekretær Andreas Borud i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) sier ungdomspartier må jobbe hardt og jevnt for å skape gode og trygge organisasjoner.

– Mitt inntrykk er at ungdomspartiene gjør mye bra. Men det å skape gode og trygge organisasjoner for alle krever hardt og jevnt arbeid over lang tid, sier han til NTB.

– De aller fleste unge som engasjerer seg politisk, har veldig positive opplevelser. Likevel vet vi at det skjer grenseoverskridende atferd i barne- og ungdomsorganisasjoner, understreker han.

Borud sier at flere av ungdomspartiene har benyttet seg av LNUs kompetanseopplegg for å forebygge og håndtere trakassering og seksuelle overgrep.

– Målet vårt er at barne- og ungdomsorganisasjonene skal ha rutiner for å forebygge seksuelt grenseoverskridende atferd og ha kompetanse til å hjelpe de som likevel skulle bli utsatt for noe. Det er flere av ungdomspartiene som har benyttet seg av det, og mitt inntrykk er at organisasjonene har jobbet godt og grundig med dette, inkludert ungdomspartiene, sier han.

Han påpeker imidlertid at han ikke har noen samlet oversikt over hva slags rutiner ungdomspartiene har.

Ettersom slike hendelser gjerne kobles til drikking og festkultur, er det et spørsmål hvorvidt ungdomspartiene bør ha strengere regler for bruk av alkohol. Borud mener at LNU ikke skal felle dom over hva slags «alkoholpraksis» som er den beste, men påpeker at både alkohol og skjeve maktforhold er faktorer man må ta hensyn til.

– Når en av de faktorene er til stede, så stiller det høye krav til at man har gode rutiner, bevissthet og kompetanse for å håndtere saker som oppstår. sier han.