Russland styrker sitt luftvern i Arktis med det taktiske bakke-til-luft-missilet TOR-M2DT, ifølge RIA Novosti.

Forsvar mot innkommende fly og missiler har ifølge norsk etterretning vært en høyt prioritert oppgave, og de russiske styrkenes luftvernsjef Alexander Leonov sier at de første missilene skal være på plass i Arktis i 2018.

Det mobile rakettvåpenet som med svært stor sannsynlighet vil tas i bruk av Nordflåten på Kolahalvøya, er laget for å slå ut fly, helikoptre og kryssermissiler.

– Grensene i Arktis skal beskyttes, sier luftvernsjefen til den russiske radiostasjonen Ekho Moskvy ifølge RIA Novosti.

Det var under Seiersdagen i mai at Russland for første gang viste frem luftvernssystemene som er tilpasset vinterkrig i Arktis.

Da Russlands president Vladimir Putin besøkte øygruppen Frans Josefs land i mars, gjorde han det klart at han er rede til å bruke militær makt for å beskytte russiske interesser i Arktis.

Før jul sa Putin at Russland må være en verdensleder når det kommer til forsvar. Ifølge Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er landets militære opprustning et argument for at Russland har blitt farligere for Norge.

  • På ti år har Russland nesten doblet sitt forsvarsbudsjett.
  • Russiske styrker trener og øver langt mer enn før 2007.
  • Det brukes store beløp på nye fly, ubåter, stridsvogner, luftvern og missiler.
  • Det er utviklet langtrekkende konvensjonelle presisjonsvåpen som kan treffe mål i hele Norge.
  • Det mobile strategiske luftvernsystemet SA-21 er etablert på Kola. Utstyret er ifølge Etterretningstjenesten det samme som Russland utplasserte i Syria i november 2015.
  • En arktisk kjede av luftvarslingsradarer er også på plass.
  • Nyutviklede krysserraketter som kan gi Moskva muligheten til å starte et atomangrep mot Europa med lite eller intet varsel, vekker bekymring i NATO.

Bastionforsvaret

Vår nabo i øst legger stor vekt på å forsvare de strategiske ubåtene i nord. Tidligere i år sjøsatte Russland den fjerde i rekken av nye, strategiske ubåter. De 170 meter lange Borej-ubåtene regnes blant hjørnesteinene i Russlands kjernefysiske avskrekkingsstrategi, og den nye versjonen kan bære flere missiler enn sine forgjengere.

De nye ubåtene er mer moderne, mer stillegående og bedre bevæpnet enn ubåtene som de erstatter. Russland har i det siste tiåret brukt store summer på å modernisere sine kjernefysiske styrker, og rundt 60 prosent av landets sjøbaserte strategiske atomstridshoder finnes i dag på Kolahalvøya.

I 2016 sa PST-sjefen til TV 2 at Russland definerte nordområdene som et bastionforsvar, mens Etterretningstjenesten så et Russland som dreide mot et mer trusselorientert perspektiv.

I oktober landet de første norske F-35-flyene på den nye kampflybasen på Ørland. USA vil at Rygge flystasjon i Østfold skal ha kapasitet til inntil fire kampfly av typen F-22 Raptor eller F-35, eller andre taktiske kampfly fra NATO.

Rygge-bevilgningene er en del av det europeiske avskrekkingsinitiativet EDI som USAs president Donald Trump godkjente 12. desember. Ifølge Klassekampen var et scenario der norske kampfly angrep mål i Russland med på å avgjøre F-35-kjøpet.