I 2016 var 3915 personer i et arbeidsmarkedstiltak i en av de store dagligvarebutikkene her i landet.

En av de heter Emil Andersen (19) og jobber til daglig på Helgø Meny i Stavanger. Her har han vært i snart tre år totalt.

– Det er en fin jobb med hyggelige kolleger, forteller Andersen.

Han droppet ut av videregående skole, havnet i NAV-systemet og ble sendt til Meny-butikken for å få arbeidstrening.

Han har de senere årene blitt en ressurs i butikken. Nå er han meieriansvarlig, noe som blant annet innebærer å sørge for at det er nok varer i hyllene. Han har flere ganger hatt opplæring for andre nyansatte i butikken.

Men selv om Andersen tilsynelatende er en ressurssterk og kompetent ansatt, betaler Meny bare en liten del av lønna hans. Årsaken er at 19-åringen er i et såkalt arbeidsmarkedstiltak med en opplæringskontrakt.

Først i januar 2020 kan han søke en full stilling med fagbrev i butikken.

Se hele oversikten over hvilke butikkjeder som har flest på NAV-tiltak lenger ned i saken.

Betaler for fem dager

Andersen jobber 100 prosent. Meny betaler for fem av dagene i måneden, mens NAV dekker resten. Regnestykket blir da som følger:

Emil i kassa på Meny. Han har vært i butikken sammenhengende de siste to årene.
Emil i kassa på Meny. Han har vært i butikken sammenhengende de siste to årene.

Andersen har en 25 prosent stilling i Meny og har en timelønn på 156,78 kroner. For 37,6 timer i måneden får han utbetalt 4362 kroner etter skatt. Nav utbetaler i snitt 8668 i måneden i arbeidsavklaringspenger. Andersen får i tillegg ekstra betalt fra Meny om han jobber ekstravakter på kveld og i helger.

– Det er en god deal for Meny?

– Jo, det er vel det, sier Andersen.

– Hva tenker du om at det er sånn?

– Jeg vet ikke helt hva jeg tenker. Det er litt dumt fordi jeg tjener mindre enn hva jeg kunne ha gjort, sier han.

Har du vært i et arbeidsmarkedstiltak? Da vil vi gjerne høre fra deg! Kontakt TV 2s journalist her.

Slik svarer Meny

I en e-post til TV 2 skriver Meny at de i utgangspunktet ikke går inn i enkeltsaker, men opplyser følgende:

«Det dreier seg om en opplæringskontrakt, utviklet i samarbeid med NAV og Opplæringskontoret. Læretiden hos Meny er ledd i et utdanningsløp for å fullføre skolegangen. På lik linje med andre lærlinger, vurderer butikken hvorvidt fast stilling skal tilbys - men det skjer etter endt læretid».

For Emils del handler hverdagen om å stå på og å gjøre en så god jobb som mulig. Han håper at det vil resultere i at han får en vanlig jobb, gjerne i Meny-butikken han trives så godt i.

– Hvor store er sjansene for å få en fulltidsjobb?

– Det vet jeg ikke. Først og fremst må jeg komme meg ut av dette NAV-systemet. Først da er det vel muligheter for å få en større stilling, sier Andersen.

Men 19-åringen er på ingen måte alene. TV 2 har sett nærmere på den store økningen i tiltaksbruken hos dagligvaregigantene.

Bunnpris

I 2016 hadde kjeden 170 NAV-betalte personer i sine butikker. Det er en økning på 16 prosent på fire år. Frem til august i 2017 hadde kjeden hatt 164 på tiltak fra NAV i sine butikker.

Dermed ligger det an til 2017 blir et toppår hva gjelder tiltaksbruk.

– Vi får trent opp folk, og vi får over en lang periode se hvordan de fungerer. Det gir oss et mye bedre utgangspunkt når vi skal ansette, sier Bunnpris-sjef Christian Lykke.

Bunnpris-sjef Christian Lykke.
Bunnpris-sjef Christian Lykke. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

– Er det en lukrativ ordning for dere?

– Det er det absolutt. Rekruttering er dyrt, og hvis vi slipper å betale for den prosessen, så tjener vi mye på det, sier Lykke.

Kjeden har ingen oversikt over hvor mange av de som er på arbeidstrening som får jobb.

Coop

I Coops butikker var det 1007 personer på arbeidstrening i fjor. Det er 17 prosent flere enn i 2013 da 863 NAV-betalte jobbet i kjedens butikker. Frem til august i år hadde 807 personer fra NAV jobbet i butikkene deres.

– Er det lønnsomt for dere?

– Det er lønnsomt i den forstand at vi kan gi noe tilbake til samfunnet. Hvis vi får noen ut i jobb, så er det lønnsomt fordi vi får gode medarbeidere, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis.

– Dere får gratis arbeidskraft og slipper rekruttering?

– Det er feil å si at den første perioden er gratis arbeidskraft. Vi bruker mye ressurser på å hjelpe folk i gang, sier Friis.

Her øker det mest

De to kjedene som har hatt den største økningen i tiltaksbruken er Rema 1000 og Norgesgruppen.

Norgesgruppen: I fjor hadde de 1725 NAV-betalte i sine butikker. Det er en økning på 51 prosentpoeng siden 2013. Frem til august i år har de hatt 1470 personer på arbeidsmarkedstiltak fra NAV i sine butikker.

Rema 1000: I fjor jobbet 1013 mennesker i Rema mens de var på NAV-tiltak. Det er en økning på 59 prosentpoeng siden 2013. Fra 1. januar til 30. oktober i år har 864 personer på tiltak fra NAV jobbet for Rema 1000.

– Ikke lukrativt

Kommunikasjonsdirektør i Rema 1000, Mette Fossum, benekter at dette er en lukrativ ordning.

Kommunikasjonsdirektør i Rema 1000, Mette Fossum.
Kommunikasjonsdirektør i Rema 1000, Mette Fossum. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

– Det er ingen lukrativ ordning, og det skal heller ikke være det. Hensikten er å få folk ut i arbeid.

– Så dere har ingen betenkeligheter med at 1000 personer jobbet gratis for Rema i fjor?

– De jobber ikke gratis hos oss. De er på NAV-tiltak.

– Dere betaler ikke for dem?

– Det dreier seg om en periode på maksimalt seks måneder. Ut fra det gjør vi en vurdering sammen med NAV, og de fleste får en mulighet videre i våre butikker – hvis de ønsker det, sier Fossum.

– En kostnadsdekning

Kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen, Per Roskifte, vil ikke være med på at arbeidsmarkedstiltak er økonomisk gunstig for bedriften.

– Sånn ser ikke vi på det. Vi opplever at legger til rette ved å bruke incentiver slik at dette ikke blir en kostnad, men en kostnadsdekning for oss, sier Roskifte.

Kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen, Per Roskifte.
Kommunikasjonsdirektør i Norgesgruppen, Per Roskifte. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Han sier at cirka 20 prosent av de som er på arbeidstrening i Norgesgruppen får en jobb etterpå. En jobb innebærer alt fra en lørdagsjobb til en fast stilling.

– Er det ikke en lukrativt ordning når bare to av ti får jobb og de øvrige jobber uten at dere må betale lønn for dem?

– Vi opplever ikke dette som en spesielt lukrativ ordning, og vi er nødt til å sette av tid til å gjøre det på en skikkelig måte, sier Roskifte.

Uklart hvor mange som får jobb

Bunnpris og Coop sitter ikke med noen oversikt over hvor mange som har fått jobb etter å ha vært i et arbeidsmarkedstiltak.

Rema viser til en FAFO-rapport som viser at seks av ti Rema-kjøpmenn har ansatt noen som har vært i et arbeidsmarkedstiltak gjennom NAV. Rapporten sier imidlertid ingenting om hvor mange som har fått en jobb etter tiltaket.

– Vi består av 623 butikker som er selvstendige kjøpmenn, og vi heier på det viktigste tiltaket, nemlig å hjelpe folk som faller utenfor inn i en jobb, sier Mette Fossum.

Stor økning

Siden 2013 har NAV brukt mer og penger på å sende arbeidsledige ut i såkalte arbeidsmarkedstiltak.

I 2016 avsluttet 167.593 personer et tiltak. Tallet har økt fra 117.000 i 2013. Samtidig har utgiftene til dette økt med 35 prosent på fem år.

Hensikten er å gi folk en jobb. NAVs egne tall viser at kun 21 prosent er tilbake i en vanlig jobb seks måneder etter tiltaket.

I tillegg finnes forskning som viser at arbeidstrening virker mot sin hensikt for unge arbeidsledige.