I Jerusalem finnes svært sentrale helligdommer både for jøder, kristne og muslimer: Tempelhøyden og klagemuren, al-Aqsa-moskeen og Den hellige gravs kirke. Både israelerne og palestinerne ser på Jerusalem som sin hovedstad.

Spørsmålet om Jerusalem kom for alvor på dagsorden etter Første verdenskrig, forklarer Midtøsten-ekspert og professor ved Norsk senter for menneskerettigheter, Nils A. Butenschøn.

Palestina var den gang definert som et statsterritorium og mer enn 90 prosent av innbyggerne var ikke-jødiske, men sionistbevegelsen krevde at Jerusalem skulle være jødisk.

Etter FNs delingsplan fra 1947 skulle Jerusalem være internasjonalt område under FNs kontroll. Tanken var at ingen nasjonalstat skulle bestemme over gamlebyen med sine mange viktige religiøse kjernesteder.

Delt by

Men etter Israels uavhengighetserklæring og krigen som fulgte, ble Jerusalem delt. Den vestlige delen var under israelsk kontroll, mens den østlige delen med den berømte gamlebyen ble styrt av Jordan.

Etter seksdagerskrigen i 1967 har hele byen vært under israelsk kontroll. I 1980 erklærte Israel byen som gjenforent og at Jerusalem var landets hovedstad, men dette er ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet.

FN fordømte annekteringen av Øst-Jerusalem som et brudd på internasjonal lov, og de siste nasjonene som fortsatt hadde ambassader i Jerusalem flyttet disse til Tel Aviv.

– Det er FNs resolusjon fra 1947 som fortsatt gjelder i folkerettslig forstand. Det er ikke kommet noen ny resolusjon som forandrer statusen til Jerusalem. Poenget til Osloprosessen var å bli enige om Jerusalems status. Hele det internasjonale samfunnet har stått på en delingsløsning der begge parter skal ha Jerusalem som sin hovedstad, men dette har ikke ført fram, sier Butenschøn.

Vanskelig fred

Professoren kaller Jerusalem «stormens øye» i den årelange konflikten mellom Israel og palestinerne om retten til territoriet. I 1994 fikk Yasir Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin Nobels fredspris for innsatsen for å skape fred i området gjennom den såkalte Osloprosessen. Men alle forsøk på å skape varig fred i området har så langt strandet. De siste årene har fredsprosessen ligget død.

ANERKJENNER JERUSALEM: President Donald Trump viser fram dokumentet han har undertegnet der det går fram at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad og at USA vil flytte ambassaden dit fra Tel Aviv. REUTERS/Kevin Lamarque
ANERKJENNER JERUSALEM: President Donald Trump viser fram dokumentet han har undertegnet der det går fram at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad og at USA vil flytte ambassaden dit fra Tel Aviv. REUTERS/Kevin Lamarque

– Slik det har fremstått de siste ti årene, er det den av partene som klarer å få godkjent sitt krav om Jerusalem som hovedstad som har vunnet Palestina-konflikten. Kampen om dette landet er konsentrert om Jerusalem, forklarer professor Butenschøn.

At USA helt uten støtte i det internasjonale samfunnet stiller seg så tydelig på Israels side gjennom å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, betraktes av mange som ødeleggende for fredsprosessen.

Må forhandle fram løsning

Butenschøn er spent på hvilken dynamikk president Trumps handling vil skape. Det kan både sette i gang et nytt opprør både i de palestinske områdene og andre steder i Midtøsten, men det kan også gjøre at aktører begynner å se seg om etter andre mulige fredsløsninger.

Spørsmålet er hvem som kan drive fram en slik fredsprosess. FN er neppe svaret så lenge USA sitter med vetomakt i Sikkerhetsrådet.

– Problemet er at et ensidig initiativ er helt imot det som man hittil har basert seg på. Skal Jerusalems status endres, må det være et resultat av en forhandlingsprosess. Om man tvinger én part i kne, vil det skape reaksjoner, sier Butenschøn.

Kilder: CNN, Store norske leksikon, nobelprize.org