– Så lenge jeg husker har jeg blitt kalt sinna og aggressiv. Jeg har reagert på hver minste ting, forteller 46 år gamle «Mona».

Hun bor i Østfold med mannen sin og har en datter på 14 år. I fjor vinter tok hun et valg som har forandret livet hennes – hun meldte seg på et sinnemestringskurs.

– Det var da jeg begynte å se meg selv i sinnet til datteren min at jeg skjønte alvoret. Mitt sinne hadde smittet, forteller hun til TV 2.

Alt hadde vært harmonisk i familien helt til datteren begynte på barneskolen. I flere år ble hun mobbet og «Mona» slet med å kommunisere godt med datteren, samtidig som de møtte motstand da de ba om hjelp i skolesystemet. Etter flere år med mye frustrasjon ble krangling og skriking dagligdags for familien.

– Det ble en ond sirkel. Mannen min og jeg var mye sinte på systemet og endte opp med å krangle med hverandre som et utløp for at ting ikke ble bedre for på skolen hennes. Datteren vår tolket det som at vi var sinte på henne, og da begynte hun å utvikle sitt eget sinne mot oss. Da vi endelig fikk byttet skole, var skriking blitt vanlig hos oss. Samtidig ble hun tenåring og vi kranglet om alt. Til slutt kom det til et punkt hvor alt føltes umulig.

Ifølge «Mona» begynte datteren å true, slå, spytte, lugge og kaste ting.

– Jeg visste ikke hvordan jeg skulle takle det. Jeg klarte ikke annet enn å bli veldig sint. Jeg har aldri slått datteren min, men jeg innser nå at jeg har drevet psykisk terror, sier hun og forteller videre:

– I vonde stunder har jeg sagt mye stygt til datteren min. Jeg har sikkert sagt tusen ting til henne som ikke er positivt. Jeg har kalt henne «en jævla idiot» og «du er så jævla kort i hodet». Det er ting jeg angrer bittert på, men som jeg ikke klarte å kontrollere da jeg var på mitt mest frustrerte.

Justisdepartementet anslår at mellom 75.000 og 150.000 familier i Norge opplever vold. Undersøkelser blant norsk ungdom viser at seks prosent har opplevd alvorlig fysisk vold som å få juling. Hele 21 prosent oppgir at de har opplevd mildere form for vold, som at foreldrene oppfører seg på en skremmende måte.

Oppsøkte hjelp

I dag forstår 46-åringen reaksjonsmønsteret sitt. Og hun vet hvordan hun skal takle det, takket være sinnemestringskurset ved familievernkontoret i Østfold. I 15 uker satt hun i gruppesamtaler og delte historien sin til likesinnede.

– Det var tøft å ransake seg selv. Tungt å innse hvor negativ jeg har vært og hvor dårlig jeg har taklet ting. Det er mye jeg har måttet endre på. Viktigst av alt har vært å forstå hvorfor jeg reagerer så eksplosivt og vite at jeg er den eneste som kan kontrollere det. Det har jeg fått verktøyene til nå, sier 46-åringen.

Hun påpeker at det har tatt mange år å bygge opp sinnet hun har slitt med, og at problemene dermed ikke er løst på kort tid. Hun kaller det et livsprosjekt å kontrollere sinnet.

– Tidligere har jeg tenkt at det bare er sånn jeg er. Og hvis folk har prøvd å ta opp at jeg har et sinneproblem, så har jeg ledd av det og tenkt at folk bare får like meg som jeg er. Noen har et større temperament enn andre, men å være sint er ikke en personlighet. Det er hvordan man takler følelsene sine som definerer personligheten din. Jeg tror derfor at alle hadde hatt godt av å få veiledning i sinnemestring for å bli den beste utgaven av seg selv.

– Mange har opptrådt i en gråsone

Stein Knudsen har ledet kurset som «Mona» gikk på ved Familiekontoret i Østfold. Han forteller at det er store sprik i hvem som deltar på kursene, både i alder, bakgrunn og form for sinneproblem.

– Flesteparten forstår at de er nødt til å gjøre endringer med livet, fordi det har gått for langt. Det er ikke så mange som kommer for å være føre var. Skaden har som oftest skjedd. Samtidig er det mange som får en åpenbaring på kurset og innser at de har gjort mer skade enn de har trodd. Mange har kanskje opptrådt i en gråsone i oppdragelsesøyemed, eller trodd på at den du elsker tukter du.

Han forklarer at de aller fleste som søker om å få delta på sinnemestringskurs gjør det frivillig, men at det ofte har vært en situasjon som har utløst et behov. For eksempel en ekstra grov sinne- eller voldsepisode, at barnevernet har blitt koblet inn, at de har blitt anmeldt.

Knudsen kaller det frivillig tvang.

Vold er ikke alltid fysisk

Selv om det er vanlig at noen deltakere på sinnemestringskurs har utøvd fysisk vold mot partner eller barn, så er det mange som aldri har lagt en hånd på et familiemedlem. Det betyr imidlertid ikke at de ikke har utøvd vold.

– Vold kommer i mange former. Psykisk vold kan være vel så skadelig som å bli slått eller sparket.

Knudsen forteller at vold mot mor eller far, er synonymt med å være voldelig mot barna.

– Selv om mange ikke er fysisk voldelige mot barna, så forstår de ikke at de påfører dem stor skade ved å være voldelig mot den andre forelderen.

– Er 15 uker nok til å snu et lynne og et menneskesinn?

– Ja, det er nok. Det er gjort mye forskning på dette, og med mindre man har en alvorlig psykisk lidelse eller pågående rusproblemer, så er man i stand til å endre seg på 15 uker. Det handler mye om forpliktelsen til å delta aktivt gjennom hele kursperioden. Tidligere hadde vi kurs hvor folk kom og gikk som det passet dem, og da så vi at mange gikk her i årevis. Etter at vi begynte 15-ukerskurset, så har vi sjelden sett at noen har måttet ta kurset to ganger.

Ble slått selv

Omlag halvparten av de som deltar på et sinnemestringskurs har selv opplevd sinne og vold i barndommen. Det var også tilfellet for «Mona».

– Jeg har aldri tenkt så mye over hvordan det har preget meg at jeg ble slått av faren min i oppveksten. Nå skjønner jeg hvordan de vonde barndomsopplevelsene har fulgt meg videre i livet. På sinnemestringskurset ble jeg oppfordret til å ta et oppgjør med faren min. Vi har snakket mer sammen de siste månedene enn de 45 årene før. Det var vært viktig for meg.

Hun håper nå at datteren ikke følger hennes fotspor senere i livet.

– Det er vondt å vite at jeg ikke var der nok for datteren min da hun trengte meg som mest. Jeg trodde jeg var der for henne, men jeg ser nå at behovet hennes har vært noe helt annet. Jeg kan ikke gjøre annet enn å angre på mye som har blitt sagt og gjort og jobbe med meg selv.

14-åringen bor ikke lenger hjemme hos «Mona» og faren.

– Jeg må respektere at hun ikke ønsker å bo hos oss, og håpe at vi kan bygge en ny og bedre relasjon i fremtiden.

– Bare 10 prosent får behandling

Psykologspesialist og veileder i kognitiv terapi, Steinar Sunde har jobbet med sinnemestring i en årrekke.

– Hvis det stemmer at det er voldsopplevelser i 150.000 norske familier årlig, så vil det si at bare er 10 prosent som faktisk kommer til behandling. Flere av de som kommer til oss er blitt henvist på grunn av kriminell vold, så mild vold får ofte fortsette uoppdaget, sier Sunde, som jobber ved familievernkontoret i Molde.

Det fikk ham til å starte nettsiden og appen Littsint. Tjenesten hjelper foreldre som sliter med å styre aggresjonen sin i hverdagen.

– Gjennom arbeidet mitt på familievernkontoret har jeg snakket med nesten 1000 foreldre. Halvparten av dem sliter med å bryte et generasjonsmønster – at de har blitt utsatt for mye sinn og vold fra foreldre i barndommen, og at man gjør det samme mot egne barn i voksen alder. Den andre halvparten blir sint fordi opplever en stresset hverdag. De har fått en uvane med å rope og true for å få barna til å oppføre seg i hverdagslige situasjoner som å komme seg ut døren om morgenen, gjøre lekser og legge seg.

Stress og sinne henger sammen

Det er for den sistnevnte halvparten av Littsint skal hjelpe. Sunde forklarer at å jevnlig bli sint ikke nødvendigvis betyr at man har et sinneproblem. Problemet oppstår når man ikke klarer å forstå hvorfor man blir sin og justere seg.

– Det handler om å forstå hvorfor det noen ganger bikker. På gode dager hvor man har overskudd, så klarer man som regel å forholde seg rolig til at barna er vanskelige å ha med å gjøre. På en dårlig dag hvor man er stresset og har lite overskudd, kan man blir aggressiv bare av at barnet ikke hører etter når du roper at middagen står klar eller at skoene flyter i gangen, sier Sunde og forklarer videre:

– På slike dager er det lett å tenke at barna er respektløse, at familielivet er håpløst, at du ikke er en god nok forelder og at du ikke strekker til i livet. Man blir urimelig selvkritisk og tillegger barna holdninger de kanskje ikke har. Da er det lett at følelsene får utløp i sinne. Å lære å mestre sinnet er litt som å lære seg å spille piano – det hjelper ikke å høre på pianomusikk, man må sette seg ned og øve.

– Blir storforbrukere av helsevesenet

Mange foreldre forstår ikke at et hjem med mye sinne og krangling kan gi barna varige mén.

– Sinne og vold som skaper en uforutsigbar og utrygg situasjon for barn over tid er noe av det mest skadelige et barn kan utsettes for, sier Sunde.

– Foreldre som tar seg selv i å være mye stresset og sint hjemme, kan på et tidspunkt oppleve at barna distanserer seg, mister spontaniteten og gnisten i øynene. Det er en råhet i å kjenne på at barnet ditt ikke har deg like kjær. Det er ofte da mange skjønner at de må ta tak.

Den norske legeforening utarbeidet i 2010 en rapport som viser at barn utsatt for sinne og vold, får sterke negative ettervirkninger senere i livet. Det kan blant annet få avgjørende konsekvenser for helsen, som ulike diagnoser, vektproblemer, usunne vaner som røyking, og ikke minst tidlig død. De ubehagelige opplevelsene i barndommen gir også høyere sannsynlighet for lav utdanning og lav inntekt.

– Det er mange flere enn man tror som opplever mye sinne i hjemmet, og det er mye mer skadelig enn vi tror. Jo yngre barnet er, jo mer skade tar det av vold og sinne i hjemmet. Men alle barn er forskjellige, noen er sårbare, mens andre er robuste. Hvilken skade de tar ser man ikke før senere i livet, men det er godt dokumentert at vold og uforutsigbart sinne i oppveksten gjør at noen blir storforbrukere av helsevesenet i voksen alder. Det svekker immunforsvaret og øker risikoen betydelig for omfattende helseplager som kreft, hjertekar lidelser, smertelidelser, depresjon og angst.