Hvert år blir sterkt vanedannende medisiner skrevet ut til mange hundre tusen nordmenn.

I 2015 fikk hele 135.000 personer beroligende medikamenter, 298.000 brukte sovemedisin og hele 570.000 nordmenn brukte sterkt vanedannede smertestillende tabletter, ifølge tall fra Reseptregisteret.

Medisinene er effektive og gode for korte behandlinger, men for noen brukere blir medisinene foreskrevet for lenge slik at det blir svært vanskelig å slutte.

Østfold ligger på toppen av statistikken når det kommer til bruk av slike medisiner her til lands. Men i fire av kommunene i fylket er det blitt færre brukere og dosene som foreskrives er blitt mindre.

Endringen har skjedd etter assisterende fylkeslege, Mette Kristine Hjermann, besøkte kommunene med et kurs om hva som skjer når kroppen vennes til medisin, og hva som skjer i kroppen når man prøver å slutte.

Nå tar lederen i Norsk forening for allmennmedisin til orde for å etablere et nasjonalt kompetansesenter.

– Jeg synes jo at dette burde være et nasjonalt tilbud til fastlegene, at vi får mulighet for å få den typen veiledning. Kanskje ikke gjennom Helsetilsynet eller fylkesmennene, men at vi får en nasjonal organisasjon som kan heve kvaliteten på foreskrivningen og kanskje også på andre ting på fastlegekontorene, sier leder i Allmennlegeforeningen, Petter Brelin, til TV 2.

– Vil se enda større effekt

I de fire kommunene i Østfold har legene også måttet rapportere i et såkalt egenmeldings-tilsyn om sine egne rutiner rundt forskrivning av medisiner som er vanedannende. De er i tillegg pålagt å ta en diskusjon med pasienter som får slik medisin utover det som er anbefalt tid.

– Det er en klar reduksjon i de fire kommunene vi har hatt tilsyn på, og det ser ut til at det er noen som er i ferd med å redusere dosene, sa Hjermann til TV 2 mandag.

Brelin forklarer at man har forsøkt å etablere et lignende prosjekt i Legeforeningens regi, gjennom Senter for kvalitet i legekontor. Han mener det er opp til myndighetene å ta stilling til hvordan et nasjonalt tiltak kan organiseres i praksis.

– Men vi kan for eksempel bygge ut Senter for kvalitet i legekontor, slik at vi kan få denne typen veiledning, både på vanedannende medisiner og på en del andre ting som det er viktig å arbeide med for fastlegene, fortsetter han.

– Hva slags effekter tror du man hadde sett da?

– Jeg er helt sikker på at man hadde sett de samme effektene som man har påvist i Østfold, at problematisk bruk av medisiner vil gå ned. Og hvis vi gjør dette over flere år, så vil vi sikkert se en enda sterkere effekt enn det de har sett gjennom dette relativt begrensede prosjektet.

Var avhengig i 15 år

Mandag skrev TV 2 om 48 år gamle Anne Mette Simensen, som etter en bilulykke ble avhengig av den beroligende medisinen rivotril i 15 år.

– Jeg måtte forsikre meg om at jeg hadde med meg piller uansett hvor jeg var. Dosen min økte ganske kraftig de siste fire-fem årene, sa tobarnsmoren, som har klaget fastlegen inn for fylkesmannen for å at de skal vurdere om foreskrivningen av medisiner var forsvarlig.

Petter Brelin sier at det er blitt gjort ganske mye de siste 10-15 årene for å forhindre at pasienter ikke skal bli avhengige av medisinene de får av fastlegen sin.

– Fra 2012 til 2016 falt forbruket av benzodiazepiner eller valiumlignende medisiner med 20 prosent, og det er da en fortsettelse av en gledelig utvikling. Særlig gledelig er det at langtidsbruken ser ut til å gå ned. Det er et resultat av at vi har gått mye kursing. Det har vært mye veiledning mye ut fra den modellen som fylkesmannen i Østfold har brukt, sier han.