– De kjente meg vel ikke igjen. Det er jo episoder jeg helst ikke vil gå inn på, for man blir veldig egoistisk i den verden der, sier Anne Mette Simensen (48) ettertenksomt.

Hun beskriver hvordan hun opplevde å være avhengig av piller for å komme igjennom hverdagen.

Etter to operasjoner i rygg og nakke på grunn av en bilulykke, fikk hun Rivotril av fastlegen sin. Et beroligende preparat som er muskelavslappende og hjalp henne med å komme seg etter operasjonene i 2000.

Medisinene er sterkt vanedannende, men det var informasjon Anne Mette ikke fikk med seg.

– Jeg hadde jo så mye skruer og plater i kroppen etter operasjonen, så det var for at kroppen skulle klare å slappe av. Det var det jeg fikk beskjed om, sier hun.

Hun tok imot medisinen uten spørsmål, men de hadde sine bivirkninger.

VANEDANNENDE: Rivotril er beroligende medisin som er vanedannende og sterkere en Sobril.
VANEDANNENDE: Rivotril er beroligende medisin som er vanedannende og sterkere en Sobril. Foto: Morten Kristoffersen/TV2

– Det fungerte, men jeg ble jo sløv, sier hun.

Ville slutte

Anne Mette har drevet mye med idrett, og følte etterhvert at hun begynte å bli i god form. Derfor prøvde hun to ganger å slutte med medisinene.

– Men da fikk jeg jo sånne spenninger i kroppen at jeg tenkte at jeg trengte disse medisinene. I ettertid har jeg jo skjønt at spenningene i kroppen var abstinenser, sier hun.

Større doser

Isteden for å slutte ba hun derfor legen sin om større doser – og fikk det. Hun innrømmer at hun ba fastlegen om det selv.

– Jeg må jo si at på slutten gjorde jeg jo det. Jeg var en pillemisbruker! Man blir avhengig, men man ser det ikke selv.

Da hadde kroppen blitt vant med virkestoffene i Rivotril gjennom ti års bruk. Uten medisiner kom abstinensene, og virkningen uteble hvis ikke dosene økte.

Jeg var en pillemisbruker! Man blir avhengig, men man ser det ikke selv.
Anne Mette Simensen

– Jeg måtte forsikre meg om at jeg hadde med meg piller uansett hvor jeg var. Dosen min økte ganske kraftig de siste fire-fem årene.

Fordi du var dårligere og hadde mer smerter?

– Nei, jeg begynte å gå inn i det svarte hullet. Særlig de siste to åra var ille, sier hun.

Datteren og sønnen gikk gjennom tenårene med en mamma som var pillemisbruker og hun distanserte seg stadig mer.

– Man enser nok ikke noe på utsiden. Mennesker er ikke så viktig lenger. Man vil bare ha medisiner. Ingenting annet spiller noen rolle lenger. Og det er skremmende at jeg sitter og sier det, men alt utenom blir uvesentlig, sier hun.

Fra 2014 til 2016 klarer ikke Anne Mette å huske så mye av hva som foregikk. Hun var mest opptatt av å få piller. Hun vet ikke helt hvor mye hun tok. Men det gikk utover de nærmeste.

Sa stopp

– De to siste årene, da var jo ikke jeg mye tilstede som mor, dessverre. Det er trist å tenke på.

De vanligste vanedannende medisinene

Norske brukere i 2015:

  • 135 000 personer fikk beroligende medikamenter (Sobril,Rivotril)
  • 298 000 personer brukte sovemedisin (Imovane, Zopiklone, Zopitin)
  • 570 000 nordmenn brukte sterkt vanedannende smertestillende tabletter. (Kodein-paracetamol, Altermol, , Paralgin forte/major, Paramax Comp, Pinex forte, Trampalgin Tramadol, Nobligan, Tramagetic)

Disse medisinene er effektive og ment for kortvarig bruk. Ved bruk over lang tid, kan de være avhengighetsskapende.

Kilde: reseptregistret/Legeforeningen

Det var da datteren, sønnen og samboeren sa stopp på en slik måte at hun skjønte alvoret, til tross for sløvheten.

– Jeg var så heldig å ha barn og samboer som betyr utrolig mye for meg og som satte ned foten. Datteren tok med mamma til en psykiater som sa at medisinen var hele problemet. Det var det som skulle til.

– Da gikk vi rett hjem, vi tok alt av medisiner, og hun hjalp meg å helle dem i toalettet. Vi helte og helte, og dro ned tablettene i do. Det var veldig spesielt og veldig godt å bli kvitt dem - de som hadde ødelagt så mye, sier Anne Mette smilende.

Hun tror bakgrunnen fra idretten var til hjelp. Hun var vant til å sette seg store mål og jobbe målrettet.

Etter to tøffe måneder klarte Anne Mette å bli helt pillefri.

God hjulpet av tett oppfølging fra fagfolk, familie, venner og god trening. Sammen med en tydelig følelse av at mye stod på spill.

BLANDING: Noen av pillene Anne Mette og datteren kastet etter besøket hos psykiateren.
BLANDING: Noen av pillene Anne Mette og datteren kastet etter besøket hos psykiateren. Foto: Privat

Tilsynssak mot legen

Nå er fokus på framtida med samboer, barn og barnebarn. Nå gir plutselig baking og gåturer en glede hun ikke har kjent på årevis.

– Jeg har hatt samtaler med barna der jeg sier at det som har vært kan jeg ikke gjøre noe med, men jeg kan be om unnskyldning og så kan vi gjøre det bedre framover i tid, sier hun.

Hun innser i dag at fastlegen er den som burde ha satt en stopper for misbruket for lenge siden. Hun har nå klaget fastlegen inn for fylkesmannen for å at de skal vurdere om forskrivningen av medisiner var forsvarlig. Selv om han var der da hun ba om hjelp, skulle Anne Mette ønske at han var mindre «grei».

– Ja, jeg tenker jo at hvis legen tar seg litt mer tid til hver enkelt pasient så kunne vi unnvært det her. Da burde han sagt «jeg skriver ikke ut mer. Vi må få noen andre inn her som ser på det. Nå er det slutt.»

– Man kan ikke være venn med en pasient, være «real» og skrive ut vanedannende medisiner. Det gavner ingen, sier hun.

Helsedirektoratet har laget en veileder for de som trenger hjelp til å trappe ned bruken av vanedannende medisiner.