I en rekke reportasjer gjennom hele 2017 har TV 2 avslørt hvordan pasienter systematisk feilregistreres og forsvinner ut av de offisielle ventelistene.

I 2015 kom loven som skulle gjøre sykehusbehandling mer forutsigbar for alle pasienter. Det skulle innføres to rettigheter. Rett til behandling eller rett til utredning med en bindende tidsfrist for oppstart, og en økonomisk straff for sykehuset hvis de brøt fristen. Men loven møtte kraftig motstand. Lovforslaget kom fra daværende helseminister i 2013, Jonas Gahr Støre, og møtte sterke reaksjoner fra både legeforeningen og spesialister på helserett.

– Tenkte at dette er helt urealistisk

For legene sa at det ikke var kapasitet til å gi fem hundre tusen flere pasienter en slik garanti. Hvis sykehusene ikke holder fristen, må avdelingene betale for pasientens behandling et annet sted i Norge, eller utlandet.

– Jeg reagerte med å tenke at dette er helt urealistisk, sier Anne Kjersti Befring, som er spesialist på helserett, og én av flere som mente dette lovforslaget var umulig å gjennomføre.

– Man kan ikke gjennom lov gi flere tilgang på helsetjenester, uten at det følger ressurser med. Å gi en rettighet det gir ikke nødvendigvis helsehjelp. Man må jo ha pengene til klare å gi helsehjelp. Det å vedta en lov er ikke en trylleformel. Her trenger man penger, leger og sykepleiere. Man trenger å ha oversikt over helsetjenestetilbudet, sier juristen.

Etter at den nye loven kom, har sykehuslegene nå gitt nesten alle pasientene utredningsrett. Denne retten innfris allerede når pasienten kommer til en forhåndssamtale på sykehuset. Deretter havner pasienten i en intern sykehuskø uten noen tidsfrist. Pasienten mister også retten til å kreve behandling på et annet sykehus, hvis fristen ikke holdes.

– Det er ikke hipp som happ hvilken rett du får. I den ene køen har du krav på en behandling innen en frist, i den andre kun retten til å hilse på en lege, sa daværende tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus, Christian Grimsgaard, til TV 2 i vinter.

Har fungert stikk i strid med intensjonen

TV 2 har i en rekke saker det siste året avslørt hvordan alt fra bevisst feilregistrering for å unngå behandlingsretten til datatrøbbel gjør at pasienter feilaktig gis utredningsrett. Grimsgaard mener den tre år gamle loven har fungert stikk i strid med intensjonen.

– Vi har mistet både oversikten innad i sykehusene over hvor mange pasienter er det som står og venter. Politikerne har ikke ordentlig informasjon lengre, og pasientene vet ikke hvor lenge de skal stå og vente, så jeg tror ikke man kan si at vi har noen gode erfaringer med den lovendringen, slår han fast.

Etter tre år med kritikk av rettighetsskillet har helseminister Bent Høie nå bedt Helsedirektoratet om å utrede nye forslag til en lovendring.

– Vi ser at de aller fleste pasientene får en rettighet knyttet til oppstart av utredning og det at en har disse to begrepene det kan skape uklarhet, både for de som jobber på sykehusene, for pasientene og for oss som skal følge med på hvordan utviklingen er. Derfor har vi bedt Helsedirektoratet om å se på det, sier Høie.

– På hvilken måte blir det uklart?

– Det er jo rett og slett det at hvis hovedvurderingen til legene er at de fleste pasientene har et behov for å få en utredning før de bestemmer behandling, noe som er hovedutviklingen, så skapes det usikkerhet når noen få pasienter får en rettighet knyttet til behandling, mens de aller fleste får en rettighet knyttet til utredning.

Benekter taktisk tilpasning

Men Høie benekter fremdeles at sykehusene driver en taktisk tilpasning for å unngå å betale for pasientens behandling andre steder dersom de ikke klarer å holde fristen. En praksis TV 2 avslørte i vinter.

– Jeg er ikke enig i en slik beskrivelse. Ventetidene går ned, også til oppstart av utredning og behandling gjennomgående. Og jeg opplever at det som i hovedsak skjer ute i sykehusene handler om å ha en god praksis som er godt medisinsk begrunnet. Fordi medisinen er blitt mer komplisert, har mange behov for å få en utredning før man bestemmer hvilken behandling de skal få.

– Hva er målet med oppdraget du har gitt til Helsedirektoratet?

– Det er å få råd til å gjøre loven enda tydeligere slik at den bli enklere å forstå både for pasienter og de som jobber i sykehusene, og for oss som skal følge med på utviklingen i sykehusene.

Ved juridisk fakultet i Oslo er Anne Kjersti Befring glad for at det nå gjøres noe med loven hun mener ikke har fungert etter intensjonen.

– Jeg tror det er et veldig riktig grep av helseministeren. Det vanskelig her er jo denne inndelingen med rett utredning og rett til behandling. Og jeg tror det er fornuftig at man nå tenker at den inndelingen må bort.